Venetiansk puss (polert sparkel)

Dette er langsomt håndarbeid. Hvert lag er svært tynt, og det er først og fremst timingen som avgjør resultatet. En erfaren maler jobber omtrent i denne rekkefølgen:

Forarbeid på underlaget

Veggen må være plan, fast, tørr og ren. Hull og sprekker sparkles, og gammel maling som sitter løst, fjernes. Deretter grunnes veggen med en passende grunning, slik at sugeevnen blir lik over hele flaten. På en blank overflate synes hver eneste ujevnhet, derfor tar forarbeidet ofte lengre tid enn selve pussen.

Grunnlaget

Det første laget trekkes tynt ut med en glattekelle i rustfritt stål og jevner ut små ujevnheter. Det skal tørke etter produsentens anvisning, som regel noen timer. Tykkere partier slipes lett ned.

Lagene som gir mønsteret

Andre og påfølgende lag legges på med korte drag i ulike retninger. Det er slik det typiske marmormønsteret oppstår. Vanligvis legges det to til fire tynne lag. Det siste laget presses og glattes i riktig øyeblikk, når det ikke lenger er vått, men heller ikke helt hardt. Da begynner glansen å komme frem.

Voksing og polering

Når pussen er tørr, legges et tynt lag voks på. Det poleres med en klut eller med kellen. Voksen fremhever fargen, gir mer glans og beskytter overflaten mot vann og smuss.

• Kalkbasert venetiansk puss er den tradisjonelle varianten med marmormel. Den slipper gjennom fukt og er, fordi kalk er basisk, mindre utsatt for mugg. Den passer godt i stuer og soverom.
• Puss basert på syntetisk bindemiddel er lettere å jobbe med og tåler som regel slitasje bedre. Til gjengjeld puster den vanligvis dårligere.
• Voks finnes både naturlig og syntetisk, noen med perlemor- eller metalleffekt. Et tykt vokslag reduserer fuktgjennomgangen, derfor skal voksen legges tynt.
• Farge kan være hvit, ferdig pigmentert eller blandet etter en prøve. Lyse og mellomtoner tilgir små feil bedre, mens mørke og metalliske farger avslører hvert drag.

Av verktøy trengs glattekeller i rustfritt stål, mindre sparkler til hjørner, fint slipepapir og rene kluter. Kellen må være uten riper, ellers overføres de til veggen.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster totalt, avhenger særlig av dette:

• Veggens tilstand, siden en ujevn eller skadet vegg trenger mer sparkling og sliping
• Antall lag og hvor blank flaten skal være
• Spesialeffekter som perlemor, metallpigmenter eller flere farger på samme flate
• Mange hjørner, vindussmyg, stikkontakter og brytere, der arbeidet går sakte
• Takhøyde og tilgang, for eksempel over en trapp eller bak fastmontert innredning
• Om rommet er ryddet, og om andre håndverkere jobber der samtidig, for støv på et ferskt lag gir problemer

Venetiansk puss passer i stue, soverom, gang, entré og kontor. Når den er vokset, kan den også brukes på kjøkkenet utenfor benkeplaten og på badet der den ikke får direkte vannsprut. I praksis hender det at noen ønsker den i dusjhjørnet i stedet for fliser, og blir overrasket når overflaten endrer seg på et sted som stadig er vått. Våtsonen på et bad krever et tett våtromssystem, og der finnes egne vannbestandige sparkelprodukter beregnet på nettopp det. Spør maleren eller flisleggeren om dette før du bestemmer deg.

Vil du ha effekten på en vegg som ofte blir tørket av, for eksempel i en travel gang, kan det lønne seg å velge en mer slitesterk variant og ta en ekstra runde med voks.

• Dårlig forarbeid, slik at pussen flasser av på støvete eller fettete steder, og ujevnheter blir tydelige etter polering
• For tykke lag, som tørker lenge og kan sprekke
• Ujevne drag som gir skjolder, striper og flekker
• Polering til feil tid: på et vått lag river pussen seg opp, på et tørt lag kommer glansen ikke frem
• Voks som er lagt for tykt eller ujevnt og ser flekkete og kunstig ut
• Arbeid i trekk eller i direkte sollys, der pussen tørker for fort og ikke lar seg polere

Feil som forsvinner ved vanlig maling, synes her med en gang. Ofte kan de bare rettes ved å fjerne hele det øverste laget.

Polert sparkel er ufarlig å jobbe med, men krever øvelse. Vil du prøve selv, kan du starte på en plate eller en liten vegg som ikke er rommets blikkfang. Følg det tekniske databladet for akkurat den pussen du bruker.

1. Rydde rommet, dekke til gulvet og maskere rundt med tape.
2. Kontrollere at veggen er plan med en lang rettholt, sparkle og slipe ned ujevnheter.
3. Børste av støv og stryke på grunningen produsenten anbefaler.
4. Trekke ut et tynt grunnlag og la det tørke.
5. Legge på flere tynne lag med korte drag på kryss, alltid etter at forrige lag har tørket.
6. Presse og glatte det siste laget med en ren kelle når det ikke lenger er vått, men heller ikke hardt.
7. La pussen tørke helt, legge på et tynt lag voks og polere med en klut.
8. Vaske og tørke kellene med en gang, så det ikke sitter igjen rester.

Blir ikke prøven som du hadde sett for deg, er det helt vanlig. Til en vegg som skal være rommets blikkfang, er det lurt å bruke en erfaren maler.

• Se på veggen mot dagslyset fra vinduet og i skrått lys fra en lampe, og sjekk at du ikke ser bølger eller tydelige ujevnheter
• Mønsteret skal virke jevnt over hele flaten, uten skarpe overganger mellom feltene
• Glansen skal være lik overalt, uten matte øyer og voksstriper
• Overflaten skal være fri for sprekker, blærer og partier som har løsnet
• Hjørner, kanter og området rundt stikkontakter skal være pent avsluttet
• Be om navnet på pussen og voksen som er brukt, og om vedlikeholdsråd