Skraping av gammel oljemaling

Nei, ikke alltid. Det kommer an på hvordan malingen har det. Sitter oljemalingen godt og flasser ingen steder, holder det ofte å slipe den grundig, vaske den med et avfettende middel og stryke på en heftgrunn etter produsentens anvisning. Sprekker malingen, slår den blærer, løsner den når du lirker med neglen, eller ligger det flere lag på veggen? Da vil den nye malingen før eller senere falle av sammen med den gamle. I så fall må du skrape helt ned til pussen.

Hvordan vet du at det er oljemaling? Den er blank eller halvblank og hard. Vann renner av den, og når du banker lett på den, kjennes den som et tynt skall. En enkel test: gni et lite område med en klut fuktet med rødsprit. Vannbasert maling begynner som regel å smitte av, oljemaling forblir uendret.

I svært gamle hus kan malingen inneholde bly. Bor du i et eldre hus og er usikker, bør du få malingen testet, og du skal ikke tørrslipe den.

Metoden velges ut fra underlaget (puss, betong, gips), antall lag og hvor stor flaten er. I praksis kombinerer man ofte flere metoder.

Skraping for hånd

Til dette brukes skrape, stålsparkel og stålbørste. Det passer på mindre flater og steder der malingen allerede løsner av seg selv. Du har god kontroll og skader ikke pussen hvis du jobber forsiktig, men det er tungt og tar lang tid på store vegger. I dag brukes håndskraping mest til detaljer rundt karmer, i hjørner og bak radiatorer.

Maskinsliping

Her brukes eksentersliper eller vibrasjonssliper med grovt papir, og på større flater en veggsliper med langt skaft. Det går raskt, og overflaten blir samtidig ru slik at neste strøk får tak. Metoden fungerer godt på jevne og faste underlag. Det blir mye fint støv, så sliperen bør alltid kobles til støvsuger, og du må bruke støvmaske. Trykker du for hardt, sliper du lett gjennom mykere puss.

Kjemisk malingsfjerner

Et geléaktig eller flytende middel strykes på med pensel og får virke så lenge produsenten anbefaler, vanligvis fra et kvarter til en time. Deretter trekkes den oppmykede malingen av med skrape. Dette hjelper på tykke og godt festede lag som ellers ville tatt dager å skrape. Du trenger god utlufting, hansker og vernebriller, og restene må vaskes grundig bort.

Kombinasjon

Ved flere lag løsner man ofte malingen først med malingsfjerner, skraper den av og sliper bort restene. Resultatet er et rent og litt ru underlag som er klart for videre arbeid.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger særlig av dette:

• Antall lag: hvert ekstra lag betyr en ny runde med skraping eller malingsfjerner.
• Hvor godt malingen sitter: maling som flasser av seg selv går fort, hard og fast maling gjør motstand.
• Hvor oppstykket flaten er: en jevn vegg går raskt, et lite bad med rør, hjørner og karmer tar mye lengre tid.
• Tilstanden til pussen: smuldrer den under malingen, kommer sparkling eller avretting i tillegg.
• Valgt metode: malingsfjerner krever mer materiell og verneutstyr, sliping krever maskiner og støvsuger.
• Tildekking og rydding: i en bebodd leilighet med møbler er forarbeidet mer omfattende enn i et tomt rom.

En mindre flate kan du klare selv hvis du har tålmodighet og riktig verneutstyr. Mistenker du bly, eller er flaten stor, er det klokere å ringe en maler.

1. Bære ut eller dekke til møbler, dekke gulvet med plast og tape kantene.
2. Slå av sikringen for stikkontakter og brytere på veggen og teipe godt over dem. Ikke skru løs noe elektrisk, det skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet.
3. Ta på hansker, vernebriller og støvmaske.
4. Teste på et lite område hvordan malingen oppfører seg under skrapen og med malingsfjerner.
5. Skrape av løse partier med skrapen i flat vinkel, så pussen ikke skades.
6. Stryke malingsfjerner på faste lag, la det virke etter anvisningen og trekke av den oppmykede malingen.
7. Slipe bort rester med sliper koblet til støvsuger, hjørner og detaljer for hånd.
8. Vaske veggen med vann og avfettende middel og skylle bort rester av malingsfjerner.
9. La veggen tørke grundig, vanligvis minst et døgn.
10. Stryke på dypgrunning, og når den er tørr, sparkle sprekker og hull.
11. Slipe sparkelen med fint papir (kornstørrelse omtrent 120 til 180), støvsuge veggen og tørke over med en fuktig klut.

Deretter kan du stryke grunning og så toppmaling, som regel i to strøk. På kjøkken og i gang passer en vaskbar maling, i vanlige rom en vanlig vannbasert veggmaling. Rester av malingsfjerner og skrapt maling leveres på miljøstasjonen som farlig avfall.

• Maling rett på blank, uvasket oljemaling. Den nye malingen ser fin ut noen uker, så begynner den å flasse i hele flak.
• Rester av malingsfjerner som ikke er vasket bort. De kan gi flekker, endret fargetone eller dårlig heft for neste strøk.
• Sliping uten støvsuger. Støvet sprer seg i hele boligen, og det er ikke sunt å puste inn, særlig ikke fra gammel maling.
• Droppet grunning. Bar puss og sparklede flekker suger ulikt, og etter maling ser du skjolder.
• Unødig hastverk. Maling på fuktig vegg eller for kort virketid for malingsfjerneren gir mer reparasjon senere.
• Små øyer av gammel maling som blir stående. Overgangen mellom gammel maling og bar puss synes gjennom den nye malingen hvis den ikke jevnes ut.

Før du maler, bør du gå over veggen i sidelys, for eksempel med en lommelykt holdt inntil veggen. Sjekk at:

• den gamle malingen er fjernet på hele den avtalte flaten, også i hjørner og bak radiatorer
• overflaten er matt og litt ru, uten blanke partier
• pussen er fast og ikke smuldrer når du stryker hånden over
• veggen er vasket og fri for fett og rester av malingsfjerner
• veggen er tørr både å kjenne på og å se på, uten mørke fuktflekker
• alle sprekker og hull er sparklet og slipt
• overgangen mellom sparkel og puss ikke synes i sidelys
• rommet er ryddet, og tildekkingen er fjernet eller klar for maling