Reparasjon av sprekker med armeringsremse

De fleste sprekker innendørs er ikke et problem for konstruksjonen. Et nytt hus setter seg de første årene, og små sprekker dukker gjerne opp der ulike materialer møtes, for eksempel mellom mur og betongdekke. Puss krymper når den tørker, og vegger reagerer på endringer i temperatur og fukt. I norske trehus ser man ofte at skjøtene på gipsplatene sprekker om vinteren. Grunnen er at inneluften blir tørr når det fyres, og treverket i konstruksjonen krymper litt. I eldre hus er overflaten ofte sprø, og det skal ikke mer til enn litt meisling til nye elektriske kabler før det sprekker.

Etter størrelse kan sprekker deles omtrent slik:

• Hårfine sprekker i overflaten, ofte etter at puss eller maling har tørket. Hvis de ikke blir større, holder det noen ganger med et tynt lag sparkel uten remse
• Synlige sprekker opp til omtrent 2 mm, typisk i hjørner, i gipsskjøter og der materialer møtes. Her trenger du både remse og sparkel
• Dype sprekker og sprekker med bevegelse, som kommer tilbake eller gradvis blir bredere. De trenger et bredere armeringsnett og flere lag sparkel

Kommer sprekken tilbake gang på gang etter reparasjon, går den på skrå ut fra et vindushjørne, blir den bredere eller går den gjennom hele veggen, er det ikke lenger en jobb for maleren. Da bør en rådgivende ingeniør eller en erfaren tømrer se på konstruksjonen før du sparkler og maler over.

Fremgangsmåten er nesten den samme på puss og gipsplater. Forskjellen ligger mest i valget av remse og sparkel.

Forarbeid

Løs puss og maling som flasser, fjernes rundt sprekken. Selve sprekken åpnes litt opp i V-form med en kniv eller kanten av sparkelen, slik at sparkelen har noe å trenge inn i og feste seg til. Støvet børstes eller støvsuges bort. Gamle, støvete og svært sugende flater grunnes, slik at sparkelen ikke tørker for fort og fester godt.

Remsen legges inn

Selvklebende glassfiberremse festes rett på et tørt underlag. Papirremse legges inn i et tynt lag fersk sparkel, og med sparkelen presser du ut luft og overflødig masse. Remsen må ligge rett, uten bobler og bretter. Ellers vil hver ujevnhet synes når veggen er malt.

Sparkling og sliping

Første lag sparkel dekker remsen helt og trekkes ut til sidene. Når det er tørt, slipes det lett, og et nytt, tynnere og bredere lag legges på for å få overgangen i plan med veggen. Tørketiden avhenger av sparkelen, temperaturen og hvor tykt laget er, så følg det produsenten oppgir. Til slutt slipes flaten med fint slipepapir eller slipenett, vanligvis med korning rundt 120 til 180, og grunnes før maling.

• Papirremse er standard på gipsplater. Den er sterk og holder formen godt, men må legges nøyaktig inn i sparkelen
• Selvklebende glassfiberremse er lett å legge og derfor populær til mindre reparasjoner og for deg som ikke har gjort dette før
• Armeringsnett er bredere og passer til dypere sprekker, hjørner og overganger mellom materialer
• Hjørneprofiler beskytter og forsterker utvendige hjørner på gipsplater

På innvegger og gipsplater brukes oftest en lett sparkel eller skjøtesparkel som er grei å slipe. Til siste finpuss brukes en fin finsparkel. I innvendige hjørner der ulike materialer møtes og skjøten naturlig beveger seg, for eksempel mellom tak og en lettvegg av gips, er det vanlig å bruke elastisk akrylfugemasse. En hard sparkel vil før eller siden sprekke der.

Enklest er en kort sprekk på en rett vegg i et tomt rom som uansett skal males. Sprekker i taket, i hjørner og i overgangen mellom tak og vegg tar mer tid, fordi man jobber fra stige og i ubekvemme stillinger. Gammel, smuldrende puss som først må rengjøres og fastnes, gjør også jobben tregere, det samme gjør sprekker med bevegelse som trenger flere lag. Bor du i leiligheten mens arbeidet pågår, må møbler og gulv dekkes til, og det gir ekstra arbeid. Det lønner seg derimot å gjøre sprekkreparasjonen samtidig med maling eller helsparkling av hele rommet, fordi de neste stegene da kan gjøres i samme omgang.

• Sparkel uten remse: på en sprekk som beveger seg holder det ikke, og sprekken kommer som regel tilbake
• Dårlig lagt remse: bobler, bretter og kanter som ikke er presset godt ned gir synlige bølger under malingen, eller remsen løsner etter hvert
• For mye hast: sparkel som legges på et lag som ikke er tørt, synker gjerne inn eller sprekker
• Grunning som hoppes over: sparkel og maling fester dårligere, og det reparerte stedet får en annen glans eller nyanse etter maling
• For smal sparkling: en tykk stripe sparkel tett rundt remsen gir en kul, så det andre laget må trekkes bredere
• Slurvete sliping: sparkelmerker og skarpe overganger blir enda tydeligere under maling, særlig i sidelys fra vinduet

En mindre sprekk i veggen som du når fra en lav gardintrapp, kan du fint reparere selv. Store flater, tak over hele rommet og nye gipsvegger er det fornuftig å overlate til en maler eller tømrer.

1. Dekke til gulv og møbler rundt stedet som skal repareres.
2. Fjerne løs puss og maling og åpne sprekken i V-form med en kniv.
3. Børste eller støvsuge bort støv fra sprekken og området rundt.
4. Grunne rundt sprekken og la det tørke slik det står på emballasjen.
5. Fylle sprekken med sparkel og feste eller legge inn remsen midt over sprekken.
6. Dekke remsen med et første lag sparkel og trekke det ut til sidene.
7. Slipe lett når laget er tørt, og legge på et nytt, bredere og tynnere lag.
8. Slipe i plan med fint papir, tørke av støvet og grunne før maling.

• Når du lyser med en lommelykt fra siden, ser du verken kanter på remsen eller sparkelmerker
• Det reparerte stedet går jevnt over i veggen rundt, uten kul
• Remsen løsner ikke noe sted, og det er ingen bobler under sparkelen
• Flaten er støvfri og grunnet før maling
• I hjørner med bevegelse er det brukt elastisk fugemasse
• Etter maling skiller det reparerte stedet seg ikke ut i glans eller nyanse