Sparkling av vegger og tak

Fremgangsmåten er stort sett den samme på vegger og tak. Resultatet står og faller på tålmodighet mellom hvert trinn.

Forberede underlaget

Flaten må være ren, fast og tørr. Først fjerner du støv, fett, gammel maling som flasser og løs puss. Større hull og sprekker fylles med sparkel og får tørke før resten av jobben. Deretter strykes flaten med grunning. Grunningen gjør at underlaget suger jevnt, og den hjelper sparkelen å feste seg.

Påføre tynne lag

Sparkelen trekkes ut med et glattebrett eller en bred sparkel i rustfritt stål, som regel i to lag. Det første laget jevner ut ujevnheter og dekker skader. Det andre gir den ferdige, glatte flaten. Ett lag er vanligvis rundt 1 til 3 mm, men produsenten oppgir riktig tykkelse på emballasjen. Hvert lag skal være helt tørt før neste legges på.

Slipe og grunne på nytt

Når sparkelen er tørr, slipes flaten med fint slipenett eller sandpapir, ofte med kornstørrelse rundt P120 til P180. Da forsvinner merker etter brettet og små kanter. Til slutt støvsuges flaten, og den grunnes en gang til. Det gjør at malingen legger seg jevnt og ikke blir flekkete.

På en vegg ser du arbeidet rett foran deg, og du står i en naturlig stilling. Taket er krevende av flere grunner:

• Du jobber over hodet, og da er det slitsomt og vanskelig å holde jevnt trykk på brettet
• Et tykt lag kan falle ned av sin egen vekt, så i tak legges helst tynnere lag
• Når du sliper, faller støvet rett ned på deg, og uten avsug og støvmaske går det ikke an å jobbe fornuftig
• Lyset fra vinduet treffer ofte taket på skrå, slik at hver lille bølge synes godt

I norske hus er vegger og himlinger ofte kledd med gipsplater. Da tas skjøtene først: skjøtebånd trykkes inn i sparkelen, dekkes med et nytt lag og slipes når det er tørt. Skruehodene sparkles også. Først etter dette sparkles hele flaten. I blokker med betongdekker handler jobben heller om å jevne ut forskalingsmerker, porer og overganger mellom elementene.

Gipsbasert sparkel

Dette er det vanlige valget i tørre rom, altså stue, soverom, gang og kjøkken. Den er lett å trekke ut, tørker ganske raskt og er lett å slipe glatt. I rom med mye fukt, som bad og kjeller, passer den ikke.

Sementbasert sparkel

Den er hardere og tåler fukt bedre, derfor brukes den på bad, i vaskerom og i tekniske rom. Den tørker saktere og er tyngre å slipe. Derfor må den legges mer nøyaktig allerede når du påfører den.

Ferdigblandet sparkel

Den kommer som en ferdig masse i spann, så du slipper å blande. Den passer til små reparasjoner, detaljer og et fint sluttlag. Til å rette opp store flater med tykkere lag egner den seg dårligere.

Hvor mye arbeid det blir, og dermed hva jobben koster, avhenger først og fremst av underlaget. En rett og fast flate trenger ofte bare ett lag og en lett sliping. Disse tingene gir mer arbeid:

• Skjeve, sprukne eller fete vegger som krever flere lag og grundigere forarbeid
• Gamle malingslag i flere lag som må fjernes først
• Mange hjørner, vindussmyg, nisjer og spor etter elektriske ledninger
• Høye tak, trapperom og hemser der det trengs stillas
• Sementbasert sparkel, som er tregere å jobbe med og tyngre å slipe
• Et møblert rom som må tømmes og dekkes godt til mot støv

• Grunning hoppes over. Et sugende underlag trekker vannet ut av sparkelen. Da fester den dårlig, sprekker eller flasser.
• For tykt lag på én gang. Sparkelen sprekker når den tørker, og i taket kan den falle ned. Flere tynne lag gir et bedre resultat.
• For kort tørketid. Et nytt lag på et fuktig lag under kan bølge seg eller slippe.
• Dårlige forhold i rommet. Trekk, kulde eller høy luftfuktighet gir ujevn tørking og små sprekker.
• Sliping uten å sjekke med lys. Ujevnheter viser seg ofte først etter maling. Sidelys hjelper, for eksempel en LED-arbeidslampe holdt tett inntil veggen.
• Arbeid uten verneutstyr. Fint gipsstøv irriterer luftveier og øyne. Bruk støvmaske, vernebriller og helst en slipemaskin med avsug.

En mindre vegg i en stue eller et soverom klarer du selv hvis du har tålmodighet. Tak, høye rom og store flater er det lurere å overlate til en erfaren maler.

1. Tømme rommet og dekke gulv og møbler med plast.
2. Teipe over stikkontakter og brytere. Skal dekslene av, slå først av kursen i sikringsskapet. Alt annet arbeid på det elektriske anlegget skal gjøres av en registrert elektroinstallatør.
3. Fjerne støv, fett og løse biter av puss.
4. Fylle større hull og sprekker med sparkel og la det tørke.
5. Stryke veggen med grunning etter produsentens anvisning.
6. Blande gipsbasert sparkel etter anvisningen på sekken, bare så mye som rekkes før den stivner.
7. Legge et første tynt lag med brettet og jevne ut de største ujevnhetene.
8. La laget tørke helt og legge det andre, siste laget.
9. Slipe med fint slipenett når sparkelen er tørr, med støvmaske og vernebriller.
10. Sjekke flaten med sidelys og fylle små groper.
11. Støvsuge og stryke på grunning til slutt.

Bor du i borettslag eller sameie, kan det lønne seg å se i husordensreglene eller spørre styret om når på dagen det er greit med støyende og støvete arbeid.

Før du maler, ser du over flaten i sidelys og stryker hånden over den. Når du tar imot jobben, er det lurt å sjekke dette:

• Flaten er glatt, uten merker etter brettet og uten riper fra slipingen
• Skjøter i gipsplatene og skruehoder synes ikke
• Det er ingen bølger eller groper i sidelys
• Sparkelen sprekker ikke og høres ikke hul ut når du banker lett på den
• Hjørner og kanter er rette og rene
• Flaten er støvfri og grunnet
• Rommet er ryddet, og flater rundt er ikke tilsølt