Avrettingsfyll med lettklinker (Leca)

Lettklinker lages ved at leire brennes ved høy temperatur. Leiren sveller, og det dannes porøse kuler som er lette, men likevel sterke nok til å bære et gulv. Ifølge produsentene veier lettklinker flere ganger mindre enn betong med samme volum. På et gammelt bjelkelag utgjør det en stor forskjell.

Fyllet gir mening særlig i disse situasjonene:

• Underlaget er skjevt, og høydeforskjellene er større enn det et avrettingsmiddel klarer
• Bjelkelaget er av tre eller svakt og tåler ikke et tungt lag
• Gulvet skal bygges tørt, uten våte prosesser
• Kabler eller rør skal skjules i gulvet
• Du vil bedre varme- og lydisolasjonen i gulvet, for eksempel som del av en etterisolering

Hvorfor ikke bare støpe? Et betongpåstøp er tungt og inneholder mye vann. Ved vanlige tykkelser tar det gjerne uker før det er tørt nok til gulvbelegg. Tørt fyll kan dekkes med plater med en gang det er rettet av, og arbeidet kan gå videre. Betong er likevel et bedre valg der gulvet får store punktlaster, i industrilokaler eller der gulvet skal lagre varme.

På trebjelkelag i eldre hus er det lurt å få en fagperson til å vurdere bæreevnen, særlig hvis laget blir tykt eller gulvet skal ha tungt belegg som flis.

Lettklinker selges i flere kornstørrelser, såkalte fraksjoner. Til gulv møter du oftest disse:

• Fin fraksjon, omtrent 1 til 4 mm: til finjustering og tynnere lag, lett å trekke av i plan
• Middels fraksjon, omtrent 4 til 8 mm: et vanlig valg under tørre gulv i leiligheter og hus
• Grovere fraksjon, omtrent 8 til 16 mm: ved store høydeforskjeller, ofte som nederste lag som rettes av med finere korn på toppen

Hovedregelen er enkel: følg anvisningen fra produsenten av gulvsystemet du legger oppå. Produsentene oppgir som regel hvilken fraksjon som skal brukes, hvilken minstetykkelse som gjelder og hvor tykt fyllet kan være når det ligger løst. Ved tykkere lag krever de ofte bundet fyll eller et ekstra platelag, slik at kulene ikke forskyver seg under belastning.

Oppå fyllet legges gipsfiberplater, sementbundne sponplater eller ferdige elementer for tørre gulv. OSB brukes også, men ved flytende gulv må tykkelse og skjøting følge produsentens anvisning. Ellers vil platen fjære på det løse underlaget.

Har du et stabilt bjelkelag og jobber i ett rom, kan du klare dette selv. Det viktigste er tålmodighet når du lager planet. Ved større ujevnheter trenger du styrelister, en lang aluminiumsrettholt og vater eller laser.

1. Fjerne gamle lag, støv og løse deler og støvsuge underlaget.
2. Kontrollere at underlaget er tørt og at bjelker og undergulv ikke er skadet eller råtne.
3. Legge PE-folie med omlegg og oppbrett på veggene på betongunderlag, og på tregulv legge et dampåpent dekksjikt mot drysset etter anvisningen fra systemprodusenten.
4. Feste en kantlist eller randstripe langs alle vegger.
5. Måle høyeste og laveste punkt og bestemme ferdig gulvhøyde, inkludert plater og belegg.
6. Sette styrelistene i plan og kontrollere dem med vater.
7. Helle lettklinker mellom listene og trekke det av med rettholten.
8. Komprimere laget lett, for eksempel med en plate eller slik produsenten beskriver, og rette av på nytt.
9. Ta ut styrelistene og fylle sporene forsiktig igjen.
10. Gå bare på lastfordelingsplater og legge dekkplatene fortløpende fra ett hjørne.

Rør og kabler i fyllet skal dekkes slik at det blir nok masse over dem og platen ikke ligger direkte på dem. Elektrisk arbeid skal gjøres av et registrert elektroforetak, og trykktesting av vannrør bør du overlate til en rørlegger.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor lang tid den tar, avhenger særlig av:

• Hvor store høydeforskjellene er og hvor tykt laget må bli
• Tilstanden på underlaget, for eksempel råte i undergulvet eller gammelt parkett som må fjernes
• Hvor mange rør og kabler fyllet må legges rundt
• Hvor oppdelt rommet er, med nisjer og terskler
• Adkomsten: å bære sekker opp i høye etasjer uten heis tar tid
• Om fyllet legges løst eller bundet

Et enkelt, rektangulært rom, et fast og tørt underlag og en ferdig gulvhøyde som er godt målt opp på forhånd, gjør derimot jobben enklere.

I praksis går noen feil igjen, og de viser seg ofte først når gulvbelegget er lagt:

• For dårlig avretting og komprimering: fyllet setter seg senere, og gulvet fjærer eller knirker
• Manglende kantlist: platen ligger mot veggen, overfører trinnlyd og har ikke rom til å bevege seg
• Feil skillesjikt: på betong mangler fuktsperre, mens det på tregulv er lagt en tett folie som ikke hører hjemme der
• Feil fraksjon for tykkelsen: grove kuler i et tynt lag ligger ikke stabilt
• Feilberegnet høyde: man glemmer tykkelsen på plater og belegg, og så går ikke døren igjen eller det blir et trinn ut mot gangen
• Å gå rett på fyllet: det blir groper som ikke kan rettes opp etter at platene er lagt

Før fyllet dekkes med plater, er det verdt å gå gjennom denne listen:

• Fyllet ligger i plan, og under en to meter lang rettholt er det ikke større avvik enn plateprodusenten tillater
• Kantlisten går sammenhengende langs alle vegger
• Skillesjiktet er helt, og omleggene er brettet opp på veggene
• Rør og kabler er dekket, og platen vil ikke ligge direkte på dem
• Høyden stemmer med planen, inkludert plater og belegg
• Etter at platene er lagt, fjærer ikke gulvet, heller ikke når du går langs veggene
• Overgangene til dører og nabo­rom er løst uten uventede trinn