Grunning av gulv og akryl i hjørner

Grunningen binder støv, styrker overflaten og jevner ut hvor mye underlaget suger. Uten grunning ville tørr betong eller et gammelt påstøp trekke vannet ut av avrettingen eller flislimet. Massen herder da dårlig, sprekker eller slipper. Akryl i hjørnene løser et annet problem, nemlig glipene langs kantene av flaten.

Hvorfor er det glipper i hjørnene? I eldre hus og leiligheter går pussen ofte ikke helt ned til gulvet. Når gammelt belegg og gulvlister fjernes, følger det gjerne med et stykke av veggen eller påstøpen, og det blir en åpning under veggen. Rundt rør til vannbåren varme eller vann og avløp står det ofte et hull i gulvet som ingen har tettet. I eneboliger med trebjelkelag ligger det dessuten ofte en glipe mellom sponplatene og veggen. Gjennom slike åpninger går støv, og ikke minst renner selvutjevnende avretting. Den er tyntflytende som tykk fløte og finner hvert eneste hull.

Du trenger denne kombinerte jobben særlig når:

• Det skal legges selvutjevnende avretting, og kantene eller rørgjennomføringene ikke er tette
• Gulvet skal males, for eksempel betonggulv i garasje, kjeller eller verksted, og du vil ha en ren og lukket overgang mot veggen
• Det er hårsprekker eller glipper i hjørnene som støver, og som senere kan tegne seg gjennom et tynt gulvbelegg
• Det er snakk om oppussing der hjørner og veggfoten er skadet etter riving av det gamle gulvet
• Det ligger en annen leilighet eller et rom under deg, og du vil unngå at avrettingen renner ned i etasjeskillet hos naboen

Bor du i borettslag eller sameie, er det lurt å si fra til styret før det støpes avretting. Hvis massen likevel finner veien ned, er det mye enklere å rydde opp når naboen og styret vet hva som foregår.

I prislisten finner du også en egen post for grunning av underlag, uten akryl i hjørnene. Begge regnes per m², men arbeidsmengden er ulik. I denne varianten går håndverkeren etter grunningen hele omkretsen av rommet og alle gjennomføringer, rengjør glipene, fyller dem ved behov og fuger dem. I et vanlig soverom betyr det flere meter fuge ekstra, og i en leilighet med mange kroker, nisjer og rør enda mer.

• Ren grunning holder i et nybygg med nytt påstøp, der det ligger en kantlist av skum langs veggene og hjørnene er hele. Den holder også når det skal legges flytende gulv, fordi listen uansett dekker luftespalten mot veggen.
• Grunning med akryl i hjørnene passer ved oppussing, ved avretting på ujevne og skadede kanter, ved maling av gulv og overalt der overgangen mellom gulv og vegg er synlig eller utett.
• Tid: Ved ren grunning er det først og fremst arealet som teller. I denne varianten teller også lengden på omkretsen og antall gjennomføringer. Et lite, oppstykket vaskerom eller en gang med mange dører kan derfor ta lengre tid enn en stor, tom stue.
• Materiell: I tillegg til grunning kommer akrylfugemasse, bunnfyllingslist i dype glipper og eventuelt hurtigherdende mørtel til større hull.
• Risiko: Ved ren grunning er hovedrisikoen feil valgt grunning. Her kommer i tillegg risikoen for å fuge igjen noe som skal være elastisk eller fritt, for eksempel bevegelsesfugen langs et flytende påstøp.

Er du usikker på hvilken variant du skal bestille, så se på hjørnene etter at listene er fjernet. Ser du en sammenhengende glipe, løs puss eller hull rundt rør, er det denne posten du trenger.

Grunning fungerer ikke på støv, fett og rester av gammelt lim. De fleste problemene med avretting skyldes at det er grunnet på et underlag som ikke var klargjort. Før håndverkerne kommer, bør dette være gjort:

• Gammelt belegg, lister, limrester og løse biter av påstøpen er fjernet
• Puss og sparkel er ferdig og tørr, i det minste nederst på veggene
• Rør i gulvet er lagt og avsluttet, og eventuelle varmekabler er lagt og målt av en autorisert elektriker, slik at det ikke bores eller meisles etter at hjørnene er fuget
• Underlaget er tørt. På nytt påstøp måles fuktigheten som regel før avretting, og tørketiden fastsettes av produsenten
• Rommet holder som regel over +5 °C, uten direkte sol og trekk som tørker grunningen for fort
• Rommet er tomt for møbler, og det er tilgang til strøm og vann

Det er også viktig å vite hva som skal ligge oppå gulvet. Under selvutjevnende avretting brukes én type grunning, under flislim en annen og under epoksymaling en tredje. Si det til håndverkeren på forhånd, gjerne med navnet på systemet som skal brukes.

Vurdering av underlaget

En erfaren gulvlegger riper først i underlaget med en spiker eller noe annet skarpt og ser om overflaten smuldrer. Han sjekker om det er betong, et sementbasert eller gipsbasert påstøp, sponplater eller et ikke-sugende underlag som gamle fliser. En enkel sugeprøve: Drypp litt vann på gulvet. Trekker det inn med en gang, suger underlaget kraftig. Blir dråpen liggende, suger det lite eller ikke i det hele tatt. Ut fra dette velges grunningstype og blandingsforhold.

Rengjøring og støvsuging

Flaten feies og støvsuges deretter grundig med en byggstøvsuger, også i hjørner og glipper. Støv i glipen er den vanligste grunnen til at fugemassen senere slipper. Fettflekker avfettes, og løse biter i hjørnene skrapes ut.

Første strøk grunning

Grunningen påføres med rull, bred kost eller sprøyte på store flater. Den strykes jevnt, uten dammer, helt inn mot veggene og i hjørnene. På kraftig sugende underlag anbefaler produsentene ofte et første strøk fortynnet og et andre mindre fortynnet eller ufortynnet. Dammer må rulles ut, ellers dannes det en blank film som avrettingen fester dårligere til.

Klargjøring og fylling av glipper

Når grunningen har tørket, gås glipene langs veggene og rundt gjennomføringene over på nytt. Større hull der fugemassen ville falt gjennom, fylles først med mørtel eller hurtigherdende masse. Dype glipper fylles med bunnfyllingslist av skum, slik at fugemassen ikke må fylle hele dybden. Fugen skal ha en passende tykkelse, ikke en hel centimeter dybde med akryl.

Akryl i hjørnene

Akrylen sprøytes med fugepistol inn i overgangen mellom gulv og vegg og rundt rør. Deretter glattes den med en fuktet fugespatel eller en finger, slik at den presses godt mot begge sider. Overskudd tørkes straks bort med en fuktig klut før massen begynner å skinne. Før avretting tettes først og fremst de stedene der massen kan renne bort. Kantlisten langs veggene erstattes ikke av dette, den monteres for seg.

Andre strøk grunning og tørketider

Hvis systemet krever det, påføres et andre strøk grunning når fugemassen har tørket. Grunning for sugende underlag er ifølge produsentene som regel tørr etter noen timer, men enkelte systemer krever lengre ventetid, for eksempel til neste dag. Akryl danner skinn etter omtrent noen titalls minutter, men herder gradvis, og en tykkere fuge trenger mer tid. Et vanlig rom blir som regel ferdig på én dag, og neste fag kan starte etter det produsenten av grunning og fugemasse oppgir.

Grunningstyper

• Dybdegrunning for sugende underlag er det vanlige valget under avretting og flislim på betong og sementbasert påstøp. Den trekker inn i overflaten og styrker den.
• Grunning for gipsbasert påstøp er laget for gipsunderlag, som er følsomme for fukt. Under sementbasert avretting og flislim på gips er riktig grunning ekstra viktig, ellers kan heften svikte.
• Grunning for treunderlag brukes på sponplater og tregulv, som er vanlig i norske eneboliger. Systemene krever ofte i tillegg armering og en viss minstetykkelse på avrettingen, så følg produsentens anvisning nøye.
• Heftgrunning for ikke-sugende underlag brukes på gamle fliser, terrazzo eller glatt betong. Den er tykkere, ofte med sandfyller, og gir en ru overflate som avrettingen kan gripe tak i.
• Epoksygrunning brukes under epoksy- og polyuretanbelegg, eller på fuktigere underlag hvis produsentens system tillater det. Ofte strøs det kvartssand i det ferske laget.

Hovedregelen er enkel: Grunningen bør være fra samme system som avrettingen eller limet som kommer etterpå. Blandinger av ulike produsenter fungerer ofte, men ved en reklamasjon kan det bli vanskelig å få produsenten til å ta ansvar.

Fugemasse i hjørnene

• Akrylfugemasse kan males over, er lett å glatte, har liten elastisitet og passer i tørre innerom. Den egner seg der fugen senere males, dekkes av avretting eller skjules av en list.
• Silikon brukes i våte områder og på fuger med mer bevegelse. Det kan ikke males over, og verken avretting eller lim fester til det, så det brukes ikke under nye lag.
• Polyuretanfugemasse er mer elastisk og slitesterk, og brukes ved maling av garasjegulv og på fuger med større bevegelse.
• Kantlist er ikke en fugemasse, men en skumstripe langs veggene. Ved flytende påstøp og tykkere avretting skiller den gulvet fra veggen, og den skal ikke erstattes med fugemasse.

I bad og dusj løses hjørnene under membranen med tettebånd og mansjetter fra membransystemet, ikke med akryl. Akryl passer ikke på steder som er vedvarende våte.

Jobben går raskt og greit i et tomt, rettvinklet rom med fast påstøp og rette vegger. Da kan fugemassen trekkes i én jevn bevegelse langs hjørnene, og grunningen rulles på en stor, åpen flate.

Mer tid og materiell går med når det er:

• Oppstykket planløsning med nisjer, søyler, trapper og dørkarmer
• Mange rørgjennomføringer, særlig i eldre blokker med vannbåren varme
• Brede og dype glipper langs veggene som må fylles først
• Smuldrende eller støvete underlag som trenger flere strøk grunning
• Rester av gammelt lim som må slipes eller fjernes
• Kaldt og fuktig rom der alt tørker langsommere
• Arbeid i en bebodd leilighet der ting må dekkes til og flyttes

Samordning med andre fag

Før denne jobben må murer, tømrer og rørlegger være ferdige med det som skal i eller under gulvet. Skal det ligge varmekabler i avrettingen, må den autoriserte elektrikeren ha lagt dem og gjort sine målinger. Etter grunningen kommer som regel gulvleggeren med avretting, flisleggeren eller maleren. I praksis skjer det ofte at noen fortsatt freser et spor nede ved gulvet etter at det er grunnet, og at hjørnene blir støvete igjen. Avtal rekkefølgen slik at ingen lager støv i rommet etter grunningen. Det grunnede gulvet bør ikke tråkkes på med skitne sko, og sekker med materiell bør ikke lagres på det.

• Grunning på støv. Grunningen binder bare støvet på overflaten, og under ligger et svakt lag igjen. Avrettingen slipper senere sammen med grunningen, eller den låter hul når du banker på den.
• Dammer av grunning. Det dannes en blank film som avrettingen fester dårlig til. Det viser seg som avflassing der grunningen samlet seg.
• Feil type grunning. For eksempel vanlig dybdegrunning på gamle fliser. Avrettingen løsner fra den glatte overflaten, ofte først når gulvet belastes.
• Silikon i stedet for akryl. Verken avretting eller maling fester til det, det blir en åpen fuge i hjørnet, og massen renner bort der.
• Fuget igjen bevegelsesfuge. Hvis et stivt materiale fyller et sted der gulvet skal kunne bevege seg, sprekker påstøpen eller avrettingen langs veggene.
• Fugemasse i for dyp glipe uten bunnfylling. Akrylen tørker lenge, krymper, og det blir en grop eller sprekk i hjørnet.
• Utette rørgjennomføringer. Avrettingen renner ned i etasjeskillet eller til naboen, og ved røret blir det stående en nedsunket flekk.
• Tørketiden ikke overholdt. Avrettingen støpes på våt grunning og får blærer og små hull, såkalte pinholes.

Denne jobben klarer en flink amatør, hvis du har tålmodighet og følger produktdatabladene. Nøkkelen er renslighet og riktig valg av grunning ut fra hva som skal ligge på gulvet. Ved løsemiddelbasert grunning eller epoksy må du lufte godt og bruke hansker og vernebriller. Ligger det varmekabler i gulvet, må du være forsiktig med skarpt verktøy, og eventuelle skader skal utbedres av en autorisert elektriker.

1. Finne ut hva som skal ligge oppå gulvet, og kjøpe grunning fra samme system.
2. Fjerne lister, limrester og løse biter av påstøpen.
3. Banke og ripe i underlaget, og skrape ut svake partier.
4. Teste sugeevnen med en vanndråpe og bestemme blandingsforholdet ut fra det.
5. Feie og støvsuge gulvet grundig, også hjørner og glipper.
6. Røre om grunningen og rulle den jevnt ut over hele flaten, uten dammer.
7. La den tørke etter produsentens anvisning og holde seg ute av rommet så lenge.
8. Fylle større hull ved vegger og rør med mørtel, og dype glipper med bunnfyllingslist.
9. Sprøyte akryl inn i hjørnene og rundt gjennomføringene, og glatte med fuktet fugespatel.
10. Tørke bort overskudd straks med en fuktig klut.
11. Påføre andre strøk grunning når fugemassen har herdet, hvis systemet krever det.
12. Kontrollere før neste lag at overflaten er tørr, ren og uten blanke flekker.

Er du usikker på underlaget, særlig ved gipsbasert påstøp, sponplater eller gamle fliser, er det fornuftig å la en gulvlegger se på det. En feil i grunningen kan ikke rettes senere uten at avrettingen fjernes.

Det ferdige arbeidet bør kontrolleres før neste fag starter. Senere ser du ingenting av det. Gå gjennom rommet i godt lys og se særlig etter dette:

• Overflaten er jevnt grunnet, uten ugrunnede flekker og uten blanke dammer
• Det blir ikke støv igjen i hånden når du stryker over, og overflaten smuldrer ikke
• Hjørnene er fuget sammenhengende langs hele omkretsen, uten brudd og hull
• Fugen er glattet, fester både til gulv og vegg og lar seg ikke lett pirke løs
• Rørgjennomføringene er tette, og det er ingen åpninger ned i etasjeskillet
• Bevegelsesfuger og plassen til kantlisten er holdt fri
• Det er ikke rester av fugemasse eller grunning på vegger, karmer og rør
• Håndverkeren har fortalt deg hvilke produkter som er brukt og når neste fag kan begynne