Trefiberplate PTN (varme- og lydisolasjon 20 mm)

Platen legges på et ferdig klargjort underlag som er jevnt og tørt. Platene legges butt i butt, altså tett inntil hverandre uten overlapp. Du legger rad for rad og forskyver skjøtene, omtrent som med laminat. Mot veggene skal det være en bevegelsesfuge, vanligvis rundt 5 til 10 mm. I fugen legges en kantlist av skum. Den skiller gulvet fra veggen, slik at trinnlyden ikke går videre inn i veggene.

Platene blir som regel verken limt eller festet. Punktliming eller dobbeltsidig tape bruker du bare når produsenten sier det, for eksempel ved høy belastning eller i en bestemt systemløsning. Ingenting skal tørke eller herde, så du kan fortsette med neste lag med en gang.

Hvorfor hjelper platen mot støy? Et mykere, fjærende lag mellom gulvbelegget og etasjeskillet tar opp en del av støtene fra gange. Derfor kalles dette trinnlydisolasjon. Varmeeffekten av 20 mm er mer et tillegg: gulvet føles mindre kaldt å gå på. Det erstatter ikke en skikkelig etterisolering av gulvet over en kald kjeller eller mot grunnen.

Det er produsenten som avgjør om gulvbelegget kan ligge rett på PTN-platen. For enkelte laminat- og vinylgulv er det tillatt. I andre tilfeller må du først legge et lastfordelende lag, typisk OSB-plater, gulvsponplater eller gipsfiberplater. Det lastfordelende laget er særlig viktig under tunge møbler, under kjøkkeninnredning og under tynn vinyl, som ellers ville fått merker i det myke underlaget. Ved klikkvinyl og laminat bør du også sjekke om gulvprodusenten godtar et underlag med denne tykkelsen. Mange systemer er laget for tynne underlagsmatter, og ved et tykkere underlag kan garantien falle bort.

• Isopor (EPS): isolerer godt mot kulde og brukes mest under støpte avrettingslag. Under et tørt flytende gulv uten lastfordelende lag trykkes den lett inn punktvis og demper trinnlyd dårligere.
• Mineralull: demper lyd svært godt, men tåler ikke å gås på. Den hører hjemme mellom bjelker og i lekter, ikke rett under gulvbelegget.
• Kork og tynne underlagsmatter: er fjærende og tynne og passer når du må spare høyde. For en tydelig bedre lyd- og varmeeffekt holder de som regel ikke.
• Kombinasjon med lydfolie: mellom leiligheter legges det noen ganger en tynn lydfolie i tillegg, som bedrer lyddempingen ytterligere.

Har du gulvvarme, skal PTN-platen ikke legges over varmesjiktet med mindre produsenten uttrykkelig tillater det. Isolasjonen ville da holde igjen varmen som skal ut i rommet.

Det er underlaget som gir mest arbeid. Et jevnt, fast og tørt betonggulv eller avrettingslag gir rask legging. Er det kuler, groper eller rester av gammelt lim, må gulvet først rengjøres og rettes opp. Mindre ujevnheter tar du med selvutjevnende avrettingsmasse på et primet underlag, større høydeforskjeller med tørr avretting. Avrettingsmassen må tørke før du kan fortsette, og da forsvinner noe av fordelen med tørr legging.

Jobben blir også mer krevende ved:

• fuktig underlag, for eksempel et nytt avrettingslag eller et gulv på grunnen, der produsenten ofte krever en fuktsperre av PE-folie,
• mange hjørner, nisjer, overganger og rør til radiatorer som krever nøyaktig tilskjæring,
• dører som må kortes og overganger som må løses, fordi gulvet blir høyere med både plate og nytt gulvbelegg,
• rydding av rommet og riving av gammelt gulv og lister.

Et stort, rektangulært rom med ferdig underlag er derimot enkelt og går raskt.

Har du et fast, tørt og jevnt underlag, kan du fint legge platene selv. Er du usikker på fuktighet eller planhet, bør du få en fagperson til å se på underlaget først.

1. Bære platene inn i rommet og la dem ligge der så lenge produsenten anbefaler, vanligvis minst noen timer, slik at de tilpasser seg temperatur og fuktighet.
2. Fjerne gamle lister, støvsuge underlaget og skrape bort rester av lim og mørtel.
3. Kontrollere planheten med en lang rettholt eller et vater og rette opp ujevnheter på forhånd.
4. Legge ut PE-folie med omlegg og brett den opp på veggene, hvis produsenten krever det.
5. Feste kantlist av skum langs hele omkretsen av rommet.
6. Begynne i et hjørne og legge platene butt i butt, rad for rad, med forskjøvne skjøter.
7. Skjære til platene langs kantene med en skarp kniv eller sag, slik at bevegelsesfugen mot veggen blir stående.
8. Gå over hele flaten og bytte ut plater som beveger seg eller ligger høyere enn resten.
9. Fortsette med lastfordelende lag eller gulvbelegg etter produsentens anvisning.

Det er vanlig at en feil under platene først oppdages når gulvet er ferdig, og da blir det unødvendig mye arbeid å rette den opp.

• Småstein og støv under platene: gir små forhøyninger, og gulvet fjærer og knirker på disse stedene.
• Manglende bevegelsesfuge: gulvet har ikke rom til å bevege seg, det reiser seg langs vegger og i hjørner, og trinnlyden går over i veggene.
• For mykt oppbygg under et tungt gulvbelegg: uten lastfordelende lag trykkes isolasjonen sakte sammen, og belegget sprekker i skjøtene.
• Fuktig underlag uten beskyttelse: trefiber trekker til seg fukt, slår seg og mister egenskapene sine.
• Gjennomgående skjøter: når skjøtene ikke er forskjøvet, blir det lange linjer der underlaget holder dårligere.
• Glemt høyde: dørene tar borti gulvet, og overgangene mellom rommene får et trinn.

Før gulvbelegget legges, går du over hele flaten og sjekker:

• at platene ikke fjærer eller beveger seg noe sted når du går på dem,
• at platene ligger tett inntil hverandre uten større glipper,
• at skjøtene i naborader er forskjøvet,
• at overflaten er jevn og uten kanter mellom platene,
• at det er bevegelsesfuge med kantlist rundt hele rommet,
• at folien, hvis den er påkrevd, er hel og brettet opp på veggene,
• at overgangene ved dørene og gulvhøyden mot karmene er løst.