Sveising av asfaltbelegg (1 lag)

På en vannrett flate hjelper tyngdekraften til. Beleggrullen rulles ut, sveises og legger seg mot underlaget av seg selv. Typiske eksempler er plate på mark, betongdekket under en terrasse eller et flatt tak. På tak og terrasser må underlaget ha litt fall, slik at vannet ikke blir stående. Ofte brukes rundt 1:40, men følg det som er prosjektert.

På en loddrett flate må beleggarbeideren holde membranen på plass, varme jevnt og presse den til underveis. Det går saktere og krever mer erfaring. Ofte står man i en trang grøft rundt huset. På høye kjellervegger deles membranen i kortere lengder, og øverst festes den gjerne mekanisk i tillegg. En lang bane kan ellers dra med seg den myke asfalten med sin egen vekt, og laget blir tynnere oppover. Når grøfta er fylt igjen, kommer du nesten ikke til den vertikale membranen lenger. Feil som blir oppdaget senere, er derfor svært tunge å rette opp.

Gulv og vegg må henge sammen. Er membranen på veggen ikke koblet tett mot membranen på plata, finner fukten veien rundt i hjørnet og trekker opp i muren. Når en kjeller er fuktig, ligger feilen ofte i nettopp denne overgangen og ikke i selve belegget.

• SBS-modifisert asfaltbelegg holder seg elastisk også i kulde og tåler små riss i underlaget. Til grunnmur, kjellervegger og tak på eneboliger er dette et vanlig og fornuftig valg
• Oksidert asfaltbelegg er enklere og mindre elastisk. Det blir sprøtt i kulde og kan sprekke, og passer derfor best som underlag eller på steder med lite belastning
• Belegg med skifer- eller mineralstrø brukes som øverste lag på tak som står åpent for sol. Strøet beskytter asfalten mot UV-stråling
• Belegg med aluminiumsinnlegg brukes som radonsperre. Radon er et kjent tema mange steder i Norge, og den som prosjekterer, bestemmer oppbyggingen ut fra radonforholdene på tomta

Krav til membraner for kjeller og grunnmur står i NS-EN 13969. Når du velger belegg, lønner det seg å se på merkingen på rullen og i produktdatabladet: asfalttype, innlegg og tykkelse. Handelsnavnet sier ingenting om kvaliteten.

Et ettlagssystem er beregnet på jordfukt i drenerende masser med drenering som virker, eller på flater der vannet renner fort av. Ved leirholdig grunn, høyt grunnvann, skrånende tomt med tilsig av vann eller kjeller som skal brukes til opphold, trengs det som regel to lag. Det bør avgjøres av den som prosjekterer, ikke anslås på stedet.

1. Rengjøre underlaget for støv, sementslam, rester av forskalingsolje og løse partier. Fylle hull og porer med reparasjonsmørtel.
2. Avrunde hjørner og kanter med en hulkil av mørtel. Over en skarp, rett vinkel kan membranen ikke ligge uten spenning over tid.
3. Kontrollere at betongen er herdet og tørr gjennom hele tykkelsen, ikke bare på overflaten.
4. Påføre asfaltprimer på hele flaten og la den tørke etter produsentens anvisning. Riktig primet overflate er jevnt mørk, uten blanke, våte flekker.
5. Rulle ut banene tørt og legge dem slik at endeskjøtene på naboruller ikke havner på samme sted. Omlegg gjøres etter produsentens anvisning, vanligvis rundt 10 cm på langs og 15 cm i endene.
6. Sveise membranen over hele bredden og samtidig varme underlaget. En liten bølge av smeltet asfalt foran rullen viser at temperaturen er riktig. På vegg jobbe alltid nedenfra og opp, slik at øvre bane overlapper nedre i vannets renneretning.
7. Presse membranen til med rulle. I omleggene skal det komme en tynn, sammenhengende asfaltstreng ut.
8. På vegg føre membranen over terreng, vanligvis minst rundt 30 cm, og beskytte den med grunnmursplast eller XPS-plater før tilbakefylling.

Rørgjennomføringer og trekkerør må være på plass før membranen legges, og tettes med systemmansjett eller en mansjett sveiset av belegget. Hull som bores i ferdig membran etterpå, lar seg ikke reparere på en pålitelig måte.

Arbeid med åpen flamme er en jobb for fagfolk. Den som bruker gassbrenner, bør ha kurs i varme arbeider, og forsikringsselskapene forventer ofte dette. Det sveises bare i tørt vær, uten sterk vind og ved temperaturer produsenten tillater, for modifisert belegg vanligvis fra +5 °C. Brennbart materiale i nærheten, som treverk, isopor og plast, må dekkes til eller holdes på trygg avstand, og et brannslukningsapparat skal stå klart. Etter endt arbeid holder man brannvakt en stund. Mot isolasjon eller treverk velges selvklebende belegg i stedet for sveising. Merker du gasslukt, gå ut av området og ring 110 ved brann eller 112 ved personskade.

Raskest går det på en stor, plan og ren flate med god tilkomst. Mer tid og omtanke krever:

• Vertikale flater, særlig høye kjellervegger der membranen må deles og festes
• Trang grøft der det er vanskelig å bevege seg rundt veggen. En grøft på rundt 60 til 80 cm i bredden gjør jobben mye lettere
• Mange hjørner, gjennomføringer, lysgraver og kjellernedganger
• Ujevnt eller skadet underlag som må utbedres først
• Arbeid utenfor sesong, når vær og kulde tvinger frem pauser

Når et flatt tak skal fornyes, kan det gamle belegget av og til bli liggende. Det må da være fast, tørt og uten blærer. Bor du i borettslag eller sameie, avtaler du arbeid på taket med styret, siden taket er felles.

• Manglende eller våt primer: membranen fester seg bare punktvis og løsner, ofte allerede ved tilbakefylling
• Fuktig underlag: vannet blir til damp ved oppvarming, løfter membranen og lager hulrom under den
• Overoppheting: på vegg er det fristende å varme lenger, men da brenner innlegget og membranen revner under belastning
• Korte omlegg eller skjøter uten asfaltstreng: vann kommer inn under membranen og sprer seg utover flaten
• Arbeid ovenfra og ned på vegg: hver skjøt leder da vannet inn i konstruksjonen
• Skarpe hjørner uten hulkil: membranen ligger stram og sprekker når bygget setter seg
• Membran som slutter ved terreng: sprut og smeltevann kommer inn bak belegget
• Tilbakefylling med stein eller rivemasser uten beskyttelseslag: membranen blir punktert

Membranen på veggen kan du bare kontrollere før grøfta fylles igjen. Be derfor om bilder av hjørner, gjennomføringer og overgangen mot plata. Når du tar over arbeidet, se etter:

• Sammenhengende asfaltstreng langs alle omlegg
• Skjøter som ikke kan løftes med hånd eller sparkel
• Overflate uten blærer, bølger og blanke, brente partier
• Avrundede hjørner uten stram membran
• Tettede rørgjennomføringer
• Tett overgang mellom vegg og membranen på plata
• Avslutning over terreng under sokkellist eller beslag
• Beskyttelseslag før tilbakefylling og drenering som virker
• På tak og terrasse en flate der vannet ikke blir stående etter regn