Priming av underlag før avretting

Ulike underlag suger vann veldig ulikt. Gammel betong trekker vann som en svamp, mens glatt anhydritt nesten ikke suger. Heller du avrettingsmasse på et underlag uten primer, trekker de sugende partiene vannet raskt ut av massen. Der herder massen ikke ordentlig. Den blir svakere og kan sprekke eller løsne senere.

Primeren gjør tre ting:

• Den jevner ut sugeevnen, slik at avrettingen tørker likt over hele flaten
• Den binder restene av støv og styrker overflaten på underlaget
• Den lager en heftbro mellom underlaget og det nye laget

Produsentene av avrettingsmasse oppgir vanligvis primer som et krav i det tekniske databladet. Hopper du over den, står du svakere hvis du senere vil reklamere på resultatet.

Jobben gjøres i to varianter. Forskjellen ligger i hva som blir gjort før avrettingen helles.

Priming av underlaget betyr at flaten rengjøres og primeren legges på. Det passer der vegger og gulv møtes tett, eller der kantbåndet allerede er limt rundt hele rommet og det ikke finnes åpne fuger.

Priming med tetting av hjørner betyr i tillegg at hjørner, fuger langs veggene, gjennomføringer for rør og områdene ved terskler tettes med akrylfugemasse. Avrettingsmasse er svært tyntflytende og finner hver eneste åpning. I praksis skjer det ofte at massen renner under veggen og inn i rommet ved siden av, inn i hulrommet under terskelen eller, i borettslag og sameier, gjennom spalten rundt et rør og ned til naboen under. Akrylen stenger disse stedene. Da blir massen der den skal, og laget blir så tykt som planlagt.

Denne tettingen før avretting er noe annet enn fugingen langs listene før maling. Den gjøres først helt til slutt, når gulvbelegg og lister er på plass, og handler mest om utseendet.

Valget avhenger av hva du skal helle avrettingen på:

• Universalprimer til vanlig sugende og faste underlag, for eksempel nyere betong eller sementbasert avretting. Den selges ofte ferdig til bruk
• Dypprimer til gamle, støvete og litt smuldrende underlag. Den trenger dypere inn og styrker overflaten
• Primer for anhydritt og gipsbasert avretting. Disse underlagene tåler fukt dårlig, så du trenger en primer som produsenten uttrykkelig anbefaler til dem
• Heftbro for ikke-sugende flater, som gamle keramiske fliser eller terrazzo. En vanlig primer har ingenting å trekke inn i her

Mange norske eneboliger har gulv av tre eller sponplater. Skal du avrette på slike gulv, trenger du et eget system med primer og ofte armering, og du bør følge produsentens anvisning nøye. Det tryggeste er uansett å bruke primer og avrettingsmasse fra samme produsent. Da er produktene testet sammen, og databladet sier nøyaktig hvordan du skal blande, hvor mye du bruker og hvor lenge det skal tørke.

Det er sjelden selve strøket som tar mest tid. Det er forarbeidet. Jobben tar lengre tid når det finnes:

• Rester av gammelt lim som må slipes eller skrapes bort
• Fettflekker, typisk i gamle kjøkken og verksteder
• Smuldrende partier som må fjernes og repareres
• Et svært sugende underlag som trenger to strøk
• Et rom med mange hjørner, rørgjennomføringer og terskler, der mye må strykes med pensel og, i den andre varianten, også fuges

En stor og jevn flate med ren avretting primes derimot raskt, som regel bare med rull. Ligger det varmekabler eller varmefolie i gulvet, må du jobbe forsiktig rundt dem. Elektriske tilkoblinger skal bare gjøres av et registrert elektroforetak.

Priming klarer du fint selv, det er ikke farlig arbeid. Det som avgjør resultatet, er at du er grundig og tålmodig med tørketiden. Er du usikker på underlaget, for eksempel om det smuldrer eller virker fuktig, bør du la en fagperson se på det først.

1. Fjerne limrester, gammel maling og løse partier med skrape eller slipemaskin.
2. Avfette fettflekker med et egnet rengjøringsmiddel og la dem tørke.
3. Støvsuge hele flaten grundig, helst med en industristøvsuger.
4. Sjekke at underlaget er tørt og fast, og få målt fuktigheten hvis du er i tvil.
5. Lime kantbånd rundt hele rommet, hvis det ikke allerede er gjort.
6. Ved varianten med tetting: fuge hjørner, fuger langs veggene, rundt rør og ved terskler med akrylfugemasse og la den tørke etter anvisningen.
7. Blande primeren etter databladet, uten å gjette på blandingsforholdet.
8. Stryke hjørner, kanter og områder rundt rør med pensel.
9. Rulle flaten med kryssende strøk fra hjørnet lengst unna og mot døren, tynt og uten dammer.
10. Legge et nytt strøk på svært sugende underlag når det første har tørket.
11. La primeren tørke så lenge produsenten oppgir, vanligvis noen timer, og ikke gå på gulvet i mellomtiden.

Jobb helst ved omtrent 10 til 25 °C, uten trekk og uten direkte sol. I kulde tar tørkingen mye lengre tid. I varme tørker primeren før den rekker å trekke inn i underlaget.

• Primer på støv eller fett: primeren binder seg til smusset i stedet for underlaget, og avrettingen løsner senere
• Glemte partier, særlig langs veggene og bak radiatorer, der det senere dukker opp blærer eller små sprekker
• For tykt lag eller dammer: det blir en blank film som avrettingen fester dårligere til
• Blanding på øyemål: for tynn primer virker ikke, for tykk primer lager et tett lag
• Avretting på primer som ikke har tørket: lagene binder seg ikke sammen, og gulvet kan sprekke senere
• Utette fuger: massen renner inn i hulrom eller ned til naboen, og det mangler masse i rommet

Før noen begynner å blande avrettingsmassen, bør du gå over gulvet:

• Overflaten er tørr og kjennes ikke klebrig
• Primeren dekker jevnt over hele flaten, uten glemte eller blanke partier
• Hjørner, kanter og områdene rundt rør er strøket
• Kantbåndet ligger rundt hele rommet
• Ved varianten med tetting er hjørner og fuger tettet sammenhengende, og fugemassen har tørket
• Det ligger ikke nytt støv eller skosporer på gulvet
• Primeren som er brukt, er den produsenten anbefaler til den valgte avrettingsmassen