Sliping av underlag for lim og tjære før avretting

Gammelt lim og tjære er ofte mykt, fettete eller bare løst festet til betongen. Avrettingsmassen flyter fint utover, men den fester seg bare til limet og ikke til det faste underlaget. Når limet beveger seg under belastning eller ved temperaturendringer, kan avrettingen løsne, sprekke eller få hulrom under seg. Etter noen måneder merker du det som et vinylgulv som knirker, fliser som sprekker eller en hul lyd når du banker på gulvet.

Slipingen har derfor to oppgaver. Den skal fjerne alt som ikke sitter fast, og den skal gjøre overflaten ru nok til at primeren trekker inn og avrettingen fester seg.

Før slipemaskinen slås på, lønner det seg å vite hva slags lim som faktisk ligger der. I eldre leiligheter og hus handler det ikke bare om teknikk, men også om helse.

• Svart, blank tjære under gammelt parkett kan være tjærebasert. Slikt lim kan inneholde helseskadelige PAH-stoffer (polysykliske aromatiske hydrokarboner), og de frigjøres i støvet når du sliper.
• Gamle vinylfliser og enkelte limtyper fra tidligere tiår kan inneholde asbest. Er du i tvil, bør du få materialet analysert før noen begynner å slipe. Fjerning av asbest skal overlates til et firma som er spesialisert på asbestsanering og har riktig verneutstyr.
• Vanlig dispersjonslim under teppe eller vinyl er gjerne lysere og mykere. Det har en tendens til å smøre seg utover under slipingen i stedet for å smuldre.

Selve underlaget må også vurderes. Et fast betonggulv slipes på en annen måte enn et gammelt, smuldrende påstøp eller et tregulv. På tre jobber man forsiktigere, slik at man ikke sliper for dypt. Der må du også velge en avrettingsmasse som produsenten uttrykkelig sier kan brukes på tre.

1. Tømme rommet, fjerne lister og tette dører, terskler og åpninger der støv kan slippe ut.
2. Skrape bort tykke limklumper som ellers bare tetter igjen slipeverktøyet.
3. Slipe flaten med gulvsliper og grovt diamantverktøy, koblet til en industristøvsuger.
4. Etterslipe kanter, hjørner og områder langs veggene med en mindre sliper der den store maskinen ikke kommer til.
5. Ved behov gå over flaten med finere verktøy, slik at overflaten blir ensartet.
6. Støvsuge hele flaten grundig, også krokene, ikke bare feie.
7. Kontrollere at underlaget er fast, rent og plant, og merke områder som må repareres.

Etter slipingen kommer priming tilpasset underlag og avrettingsmasse, og eventuelt tetting av hjørner og gjennomføringer slik at avrettingen ikke renner ned i fuger og sprekker. Det hører likevel til neste arbeidsoperasjon.

Sliping er ikke alltid den eneste veien. Fagfolkene velger metode ut fra hva de finner på gulvet.

• Tynt lag lim på fast betong: vanlig sliping med diamantverktøy er nok.
• Svært tykke lag med tjære eller lim: det går ofte raskere å frese eller fjerne mesteparten mekanisk først, og så slipe.
• Smuldrende, sprukket eller løst påstøp: sliping løser ikke problemet. Det svake laget må fjernes og repareres med reparasjonsmørtel, noen ganger med nytt påstøp.
• Store høydeforskjeller: gulvet blir ikke plant av sliping. Forskjellene tas med avretting i riktig tykkelse eller et eget utjevningslag.
• Rester som ikke lar seg fjerne helt: enkelte produsenter har primersystemer beregnet for rester av gammelt lim. Det må i så fall stå uttrykkelig i det tekniske databladet at løsningen kan brukes.

Tidsbruk og arbeidsmengde kan variere mye mellom to leiligheter med samme gulvareal. Jobben blir særlig tyngre med:

• Tykt eller mykt, klissete lim som tetter igjen verktøyet
• Svart tjære, der man også må ta ekstra hensyn til støvbeskyttelse
• Rom med mange hjørner, nisjer og rørgjennomføringer
• Tregulv, som krever en finere og langsommere metode
• Borettslag eller sameie, der husordensreglene for støy må følges og adkomst og bortkjøring av avfall bør avtales med styret

Enklest er det med et tomt, rektangulært rom, fast betong og et tynt limlag. Det hjelper også mye om det gamle gulvbelegget allerede er revet og de tykkeste restene skrapt bort.

• Slipt bare "for syns skyld": det blir liggende igjen små øyer av lim, og det er nettopp der avrettingen løsner senere.
• For hard sliping: det blir riper og hull i betongen, og et tregulv blir svekket.
• Feil verktøy: mykt lim krever et annet verktøy enn hard betong. Feil valg gir langsom fremdrift og ujevnt resultat.
• Sliping uten avsug: støvet sprer seg i hele boligen, og et tynt støvlag på gulvet svekker heften til primeren.
• Glemt fukt: et fuktig påstøp må avdekkes før avretting. Hvor mye fukt som tåles, bestemmer produsenten av avrettingsmassen og gulvbelegget. For anhydrittavretting er kravet gjerne strengere enn for sementbasert.
• Sliping av ukjent svart tjære uten å sjekke den først: en unødvendig helserisiko.

Se over underlaget før priming og avretting, gjerne sammen med den som har slipt. I praksis skjer det ofte at problemer først oppdages etter at avrettingen er støpt, og da er det for sent.

• Det er ingen synlige, sammenhengende rester av lim eller tjære på overflaten
• Underlaget er fast og smuldrer eller støver ikke når du risper i det med en nøkkel
• Det høres ingen hule partier når du banker på gulvet
• Overflaten er jevnt ru, uten dype riper og hull
• Kanter, hjørner og områder langs veggene er like godt rengjort som midten av rommet
• Flaten er støvsugd, og det blir ikke støv igjen på hånden når du stryker over den
• Større ujevnheter og sprekker er merket for reparasjon
• Fukten i underlaget er kjent, eller det er avtalt at den skal måles før avretting
• Slipeavfallet er fjernet, og eventuelle helseskadelige materialer er levert riktig som farlig avfall