Blåseisolering av loft og hulromsvegger

Posten for blåseisolering med glassull gjelder selve innblåsingen av isolasjonen med maskin på en forberedt flate eller inn i et lukket hulrom. Det omfatter innstilling av maskinen til foreskrevet densitet, utlegging av slange, merking av lagtykkelsen på målestokker, jevn utblåsing og, ved hulrom, boring og tetting av innblåsingshull. Til slutt skal håndverkeren levere opplysninger om tykkelse, areal og antall sekker som er brukt, slik at den faktiske densiteten kan kontrolleres.

Posten omfatter vanligvis ikke reparasjon av himling, montering av dampsperre, gangbaner på loftet, fjerning av gammel fyllmasse eller stillas. Dette avtales separat, og det lønner seg å bli enige om hvem som gjør hva allerede på befaringen.

Bjelkelag under kaldt loft

Dette er den mest takknemlige bruken. Loftet brukes ikke til opphold, varmen forsvinner gjennom bjelkelaget, og ulla kan enkelt blåses ut over den åpne flaten i ønsket tykkelse. Under et lavt skråtak der du ikke kommer til selv på knærne, er det ofte den eneste fornuftige måten å få isolasjon på plass. I eldre hus med gammel sagflis eller kutterflis i bjelkelaget er det ikke alltid nødvendig å fjerne den hvis den er tørr og frisk. Det holder å jevne den ut og blåse ny isolasjon oppå.

Skråtak og loftsetasje

I en loftsetasje som allerede er kledd med gips eller panel, blåses isolasjonen inn i lukkede felt mellom sperrene. Hulrommet må være tydelig avgrenset: dampsperre og kledning på innsiden, vindsperre eller undertak på oversiden, og over dette en luftet sone under taktekningen. Uten en slik oppbygging frarådes innblåsing.

Trehus og murvegger med hulrom

Mange eldre trehus har vegger med lite eller ingen isolasjon bak kledningen. Her kan ull blåses inn gjennom hull i panelet eller innvendig kledning uten å rive veggen. I nye og rehabiliterte trehus fylles vegger og etasjeskillere på samme måte, ved at det spennes duk eller folie før lukking og isolasjonen blåses inn i hvert felt. Enkelte murhus har dobbel murvegg med luftspalte som også kan fylles. Avgjørende er tilstanden i hulrommet: det må være sammenhengende, tørt og uten mye mørtel og rusk som stopper ulla.

Hvor blåseisolasjon ikke passer

• i fuktige konstruksjoner og under et tak som lekker, før årsaken er utbedret,
• i skråtak uten luftet sone under taktekningen, for eksempel under asfaltshingel på tett tretak uten lufting,
• i murvegger med hulrom på værutsatt side der slagregn trenger gjennom ytre vange, uten vurdering fra fagperson,
• på flater det skal gås på uten gangbaner eller bærende rammeverk, fordi ulla trykkes sammen når den tråkkes på.

På markedet møter du hovedsakelig tre typer blåseisolasjon. Glassull, for eksempel løsull fra Glava, Isover eller Knauf Insulation, er lett, ubrennbar i brannklasse A1 og setter seg ifølge produsentene nesten ikke. Et typisk teknisk datablad for blåst glassull på åpent loft angir en densitet på rundt 15 kg/m³, en varmekonduktivitet på 0,041 W/(m·K) og setningsklasse S1, altså under 1 %. En annen fordel er at gnagere og insekter ikke trives i den.

Steinull er tyngre og tåler høye temperaturer noe bedre, og velges derfor av og til rundt piper eller der kravene til brannsikkerhet er strenge. Cellulose av resirkulert papir lagrer varme godt, men inneholder tilsetninger mot brann og mugg og setter seg ifølge mineralullprodusentene mer. Der regner man derfor med høyere densitet eller større tykkelsesreserve. Hvilket materiale du bør velge, avhenger av konstruksjonen, brannkravene og hva rådgiveren eller et erfarent firma anbefaler.

Tykkelsen skal ikke gjettes, men bygge på en beregning eller i det minste på produsentens tabeller. På kaldt loft blåses det i dag vanligvis 30 til 40 cm glassull, og i kalde strøk gjerne mer. Til orientering angir datablad for blåst glassull omtrent 31 cm for en varmemotstand på 7,5 m²K/W og omtrent 41 cm for 10 m²K/W ved en densitet på 15 kg/m³. Ved denne tykkelsen går det med omtrent 29 til 38 sekker per 100 m².

I lukkede hulrom blåses det med høyere densitet enn på åpent loft, slik at ulla fyller hele rommet og ikke pakker seg sammen over tid. Den eksakte verdien står i datablad for det aktuelle produktet. Et godt firma kan ut fra antall sekker og volumet av hulrommet regne seg tilbake til hvilken densitet som faktisk er oppnådd.

I praksis hender det at laget blåser på øyemål, og etter et år virker laget tynnere enn avtalt. Derfor lønner det seg å kreve målestokker fordelt over hele flaten og en oversikt over antall sekker.

• tøm loftet for gamle ting, slik at det er mulig å komme helt ut til raftet,
• sjekk at taket ikke lekker noe sted, og få reparert ødelagte takstein eller beslag,
• kontroller at luftingen ved raft og møne forblir åpen,
• finn ut hvor elektriske kabler, koblingsbokser og innfelte lys i himlingen går,
• bestem deg for gangbaner til ventilasjonsanlegg, pipe og antenne før innblåsingen,
• sørg for adkomst for maskinen, som vanligvis står ute ved huset eller på en bil, og en stikkontakt etter firmaets behov.

Bjelkelag under kaldt loft

1. Inspisere bjelkelag og tak, måle arealet og velge tykkelse ut fra beregning eller produsentens tabell.
2. Kontrollere at himlingen er lufttett. Ved trebjelkelag uten sammenhengende sjikt på undersiden legge inn dampsperre eller i det minste tette gjennomføringer.
3. Skjerme området rundt pipe, loftsluke og lysarmaturer som kan bli varme, etter produsentens anvisning og brannkrav.
4. Montere vindskjermer eller stopplister ved raftet, slik at ulla ikke kommer inn i luftespalten under taktekningen.
5. Plassere målestokker med merket lagtykkelse, omtrent med noen kvadratmeters mellomrom.
6. Stille inn maskinen til densiteten i datablad og blåse fra det fjerneste punktet mot loftsluken.
7. Blåse laget jevnt ut til merkene på stokkene, uten å gå på den ferdige flaten.
8. Isolere og tette loftsluken, slik at varmen ikke slipper ut der.
9. Notere areal, tykkelse og antall sekker og gi opplysningene til huseieren.

Lukket hulrom i vegg eller skråtak

1. Undersøke med endoskop eller sonde hvor dypt hulrommet er, og om det er sammenhengende og tørt.
2. Planlegge plasseringen av innblåsingshull slik at isolasjonen når ut i hele flaten.
3. Bore hullene, i murvegger vanligvis i fugene.
4. Blåse inn isolasjonen med høyere densitet, hull for hull, til maskinen kjenner motstand.
5. Kontrollere fyllingen med ny sonde eller termografi når det er temperaturforskjell mellom inne og ute.
6. Tette hullene og utbedre overflaten.

Varm inneluft inneholder fukt. Når den kommer gjennom himlingen og inn i kald isolasjon, kan den kondensere der. Derfor gjelder en enkel regel: på undersiden, den varme siden, skal konstruksjonen være så tett som mulig, mens isolasjonen på oversiden skal kunne puste fritt. Et betongdekke med puss er som regel tett nok. Ved trebjelkelag med panel eller gips legges det vanligvis inn dampsperre med teipede skjøter.

Over isolasjonen må det være et luftet rom. Lufteåpningene ved raft og møne må ikke blåses igjen, ellers hoper fuktigheten seg opp på loftet og det kommer mugg på sperrene. Gjennomføringer i himlingen, som kabler, lys, ventilasjonskanaler og pipe, skal tettes før innblåsingen. Senere kommer ingen til dem.

• lavere densitet enn produsenten foreskriver: laget ser tykt ut, men isolerer dårligere og kan sette seg over tid,
• ujevnt lag: langs kantene og bak bjelker blir det mindre isolasjon og kalde striper,
• gjenblåst lufting ved raftet: loftet slutter å puste, det kondenserer og treverket blir fuktig,
• utett himling: fuktig luft trenger inn i isolasjonen og svekker effekten,
• manglende gangbaner: ved hver sjekk av antenne eller pipe blir isolasjonen tråkket ned,
• innblåsing under et tak som lekker: våt ull isolerer ikke, og problemet blir skjult,
• hulrom fullt av mørtel og rusk: ulla stopper opp, og det blir tomrom i veggen,
• ingen oversikt over forbruket: senere kan ingen avgjøre om tykkelse og densitet ble holdt.

I praksis hender det at huseieren sammenligner tilbud bare etter kvadratmeterpris. Forskjellen ligger da i tykkelsen eller densiteten, som ikke synes ved første øyekast. Når du sammenligner, bør du derfor be om tykkelse, densitet, produkt og antall sekker per 100 m².

Blåseisolering krever maskin og erfaren operatør, så velg et firma som driver med isolering eller tømrerarbeid, er registrert i Enhetsregisteret og har erfaring med produktet som brukes. Be om skriftlig tilbud med produktnavn, tykkelse og densitet, og faktura når jobben er ferdig. Sjekk med kommunen om tiltaket ditt er søknadspliktig, særlig hvis husets utseende endres. I borettslag og sameier avgjør styret eller sameiermøtet arbeid på tak og yttervegger.

Enova og enkelte kommuner har i perioder gitt støtte til energitiltak i boliger, men ordningene endres ofte og er i flere tilfeller avviklet eller begrenset. Sjekk gjeldende vilkår på den offisielle portalen før du inngår avtale. Der støtte gis, kreves det som regel at arbeidet utføres av et firma og dokumenteres med faktura.

Selve innblåsingen er en jobb for maskin og erfaren operatør. Klargjøringen av loftet kan du derimot gjøre selv, og spare laget for tid og deg selv for ekstra timer.

1. Rydde loftet og bære gamle ting, plank og esker ut til loftsluken.
2. Feie eller støvsuge bjelkelaget og fjerne rester av byggavfall.
3. I kraftig regn sjekke taket fra innsiden med lommelykt og notere steder der det slipper inn lys eller drypper.
4. Merke koblingsbokser, lys og kabler som går gjennom himlingen med farget teip.
5. Teipe eller fuge åpninger rundt gjennomføringer og ved loftsluken, slik at varm luft ikke strømmer gjennom.
6. Bygge enkle gangbaner av lekter og plank til pipe og antenne, slik at de ligger høyere enn det kommende isolasjonslaget.
7. Ta bilder av den klargjorte tilstanden, de er nyttige ved overtakelse og eventuell søknad om støtte.

På åpent loft er kontrollen enkel. Se på målestokkene om laget når opp til merket overalt, og mål det med tommestokk noen steder. Overflaten skal være jevn, uten groper langs bjelker og kanter. Lufteåpningene ved raftet skal være frie, og loftsluken skal være isolert.

Densiteten kontrollerer du med en beregning. Vekten av én sekk ganget med antall sekker og delt på volumet av laget skal omtrent tilsvare verdien i datablad. For hulrom i vegger og skråtak er termografi i den første fyringssesongen den beste kontrollen. Kalde flekker viser hvor isolasjon mangler, og firmaet kan etterfylle.

Sjekkliste ved overtakelse

• lagtykkelsen tilsvarer avtalen over hele flaten,
• firmaet har levert produktnavn, areal, tykkelse og antall sekker,
• luftingen ved raft og møne er åpen,
• avstanden rundt pipe og lysarmaturer følger produsentens krav,
• loftsluken er isolert og lukker tett,
• gangbanene til antenne og pipe ligger over isolasjonen,
• innblåsingshullene i veggene er tettet og utbedret,
• det er ingen spor av lekkasjer eller fuktige steder.

I NUMIQ-prislisten er blåseisolering med glassull oppført som arbeid per m² inkludert småforbruksmateriell. Selve isolasjonen, altså sekkene med ull, beregnes separat som materiale. Veiledende pris for arbeidet er rundt 380 kr per m². Prisene varierer mellom regioner og byer, og i Oslo-området og de største byene ligger de gjerne høyere enn i mindre steder.

Arbeidsprisen påvirkes mest av om det gjelder et åpent loft eller et lukket hulrom. Ved hulrom kommer boring, kontroll og tetting av hull i tillegg. Videre teller adkomsten til loftet, høyden det skal blåses i, avstanden fra maskinen til arbeidsstedet, behovet for gangbaner og tetting av himlingen. Materialkostnaden avhenger av tykkelse og densitet, jo tykkere lag, desto flere sekker. Når du sammenligner tilbud, er det derfor viktig å sammenligne samme tykkelse og samme produkt.

Skal du samtidig gjøre noe med taket, er artikkelen Blikkenslagerarbeid verdt å lese. I en loftsetasje som brukes til opphold, velges det ofte sprøyteisolering i stedet for innblåsing, se artikkelen Sprøyteisolering med lukket cellestruktur. Planlegger du også å etterisolere fasaden, se Etterisolering og fasadearbeid.