Sprøyteisolasjon med åpen celle i 30 til 35 cm tykkelse

Ifølge produsentene har skum med åpen celle vanligvis en varmeledningsevne på omtrent 0,036 til 0,040 W/mK. Det isolerer altså omtrent like godt som god mineralull. Et lag på 30 til 35 cm gir en varmemotstand på omtrent 8 til 9 m²K/W. Det er på nivå med det rådgivere ofte regner med for tak i lavenergi- og passivhus.

Tykkelsen brukes oftest i disse situasjonene:

• Du bygger om et loft til soverom eller stue og vil ha taket isolert som i et nybygg
• Du bygger nytt, og prosjektet har lave krav til varmetap gjennom taket
• Himlingen under et kaldt loft sprøytes ovenfra, der det ikke er noe som begrenser høyden
• Du vil erstatte en løsning med mineralull i to lag, mellom og under sperrene, med ett sammenhengende lag uten skjøter

Hvorfor holder ikke vanlige 20 cm? I et godt isolert hus blir taket stedet der mye av varmen forsvinner, fordi varm luft stiger. Hver ekstra tiende centimeter merkes også om sommeren på et loftsrom, for et tykkere lag bremser varmen fra et solvarmt tak lenger. Til gjengjeld stiller et tykt lag større krav til konstruksjonen, til fuktforholdene og til hvordan det sprøytes. Det handler resten av artikkelen om.

I prislisten finner du to andre varianter i tillegg til denne. Hver av dem har sin egen side. Her er en kort sammenligning, slik at du ser hvilken som passer for deg:

• Åpen celle, 20 til 25 cm: får vanligvis plass innenfor høyden på vanlige sperrer uten påforing. Den sprøytes som regel i én eller to omganger, og det blir mindre å skjære bort. Den passer der et vanlig isolasjonsnivå er nok, eller der det ikke er plass til å gjøre taket tykkere.
• Åpen celle, 30 til 35 cm (denne varianten): blir nesten alltid tykkere enn sperrene, så sperrene må fores på eller det må lages et eget lekteverk. Skummet sprøytes i flere omganger med pauser for avkjøling, og det blir mer kapp. Jobben tar lengre tid, og fukt i konstruksjonen må vurderes nøyere.
• Lukket celle: skum med høyere densitet og lavere varmeledningsevne. Det slipper nesten ikke gjennom damp eller vann og stiver delvis av konstruksjonen. Det sprøytes i tynne lag og brukes heller på grunnmurer, stålhaller, blikktak, kjellere eller steder med lite plass. I et tretak med 30 til 35 cm brukes lukket skum normalt ikke, fordi det ville stenge treverket inne fra begge sider og bli unødvendig kostbart.

I praksis skjer det at noen bestiller det tykke laget selv om 25 cm hadde holdt med de sperrene og det isolasjonsnivået de har. Det motsatte skjer også: et tynt lag sprøytes på et loft som skal bli hovedsoverom, og der blir det varmt om sommeren. Det lønner seg derfor å basere valget på en energiberegning, eller i det minste en samtale med en rådgiver som kjenner huset.

Et tykt lag skum dekker sperrer, kabler og gjennomføringer. Det som blir glemt, må senere løses ved å skjære i skummet. Derfor lønner det seg å forberede grundig.

Tak og undertak

Taket må være tett. Lekkasjer, skadde takstein eller manglende beslag rettes før sprøyting. Skummet holder lenge på vann, og en lekkasje kan bli oppdaget først etter flere år. Under taktekkingen bør det være et diffusjonsåpent undertak eller en annen oppbygging som skumprodusenten godtar. På eldre tak med bord og asfaltpapp, som er vanlig i mange norske hus, skal åpent skum ikke sprøytes uten at oppbyggingen er vurdert. Pappen slipper lite damp gjennom, fukten kan kondensere under den, og treverket blir fuktig.

Sperrer og påforing

Sperrer i eneboliger er ofte omtrent 15 til 20 cm høye, i eldre hus gjerne mindre. For at et lag på 30 til 35 cm skal kunne sprøytes jevnt, og for at det senere skal være noe å feste lekter og gipsplater til, fores sperrene på. Det festes stående planker eller bjelker på undersiden, eller det brukes avstandsholdere med lekter. Dette må tømreren ha gjort ferdig før sprøytingen. Treverket må være tørt, ifølge skumprodusentene som regel med fuktinnhold under omtrent 18 til 20 prosent.

Elektrisk, pipe og gjennomføringer

Alle elektriske kabler i takflaten må legges i rør på forhånd, og bokser må plasseres slik at de er tilgjengelige etter sprøyting. Dette gjøres av en autorisert elektriker fra en registrert elektrovirksomhet, ikke av skummannskapet. Rundt pipa skal skummet ikke sprøytes rett på pipeløpet. Det holdes en avstand etter pipeprodusentens anvisning og feierens råd, og mellomrommet fylles med ubrennbar mineralull. Lufting fra avløp, ventilasjonskanaler og takvinduer må være montert og beslått.

Mannskapet kommer med en varebil med tokomponentmaskin, oppvarmede slanger og fat med de to komponentene. På byggeplassen jobber vanligvis to til tre personer: sprøyteren, en som passer slangen, og en som skjærer og rydder.

1. Dekke til vinduer, gulv, trapper og alt som ikke skal få skum på seg. Skummet forstøves, og fine dråper kan fly flere meter.
2. Måle temperatur og fukt i underlaget og i luften. Både komponentene og underlaget må ligge innenfor det produsenten oppgir. Om vinteren må loftet ofte varmes opp.
3. Første omgang sprøytes tett inntil undertaket eller bordtaket. Den tetter skjøter, kanter og hjørner ved raften.
4. Pause for avkjøling. Skummet utvikler varme når det herder, og et for tykt lag i én omgang kan bli for varmt inni, sprekke eller bli brunt. Produsentene begrenser derfor tykkelsen per omgang, for åpent skum vanligvis til omtrent 15 til 20 cm.
5. Neste omgang eller omganger til ønsket tykkelse, med litt overhøyde i forhold til underkanten av de påforede sperrene.
6. Skjære bort overskuddet med lang sag eller egen skumkniv, i plan med sperrene, slik at lektene kan festes.
7. Kontrollere tykkelsen med målepinne, sprøyte på der det mangler og rydde bort kappet.

Med 30 til 35 cm blir det merkbart mer kapp enn med den tynnere varianten. Det er også viktig at sprøyteren har påforede sperrer som en tydelig styringslinje. Uten dem er det vanskelig å holde tykkelsen jevn.

Hvor lang tid det tar

Et vanlig loft i en enebolig kan ofte sprøytes på én dag med et tynnere lag. Med det tykke laget bør du heller regne med lengre tid, kanskje to dager, fordi det er flere omganger og pauser imellom. Skummet er vanligvis fast å ta på etter noen minutter og kan som regel skjæres innen en time. Det er fullt herdet etter omtrent ett døgn. Under sprøytingen, og ifølge produsenten noen timer og opptil omtrent et døgn etterpå, skal ingen oppholde seg i huset uten verneutstyr, og rommet må luftes.

Med et tykt lag blir forskjellen mellom et enkelt og et komplisert tak tydeligere, og dermed også forskjellen i arbeidsmengde og pris.

Jobben blir enklere med:

• Et enkelt saltak med rette sperrer og jevn avstand
• Sperrer som er foret på nøyaktig til ønsket tykkelse og fungerer som mål for sprøyteren
• Et tomt loft uten møbler, lagret materiale og gammel isolasjon
• God tilgang for slangene fra bilen
• Tørt treverk og en temperatur som ikke krever oppvarming

Jobben blir vanskeligere med:

• Et oppdelt tak med arker, kilrenner, valmer og mange takvinduer
• Mange gjennomføringer og bokser som må unngås og beskyttes
• Gammel isolasjon som må fjernes og bæres ut først
• Skjeve eller vridde sperrer som krever mer tilskjæring
• Høyt og bratt loft der det må jobbes fra stillas eller lift
• Kulde, når både rommet og komponentene må varmes opp lenger

Skum med åpen celle slipper gjennom vanndamp og kalles derfor diffusjonsåpent. Det er en fordel, fordi eventuell fukt i treverket kan tørke ut sakte. Med 30 til 35 cm blir det likevel viktig hvor i konstruksjonen dampen kondenserer. Om vinteren vandrer varm, fuktig inneluft utover og kan kondensere mot et kaldt undertak. I norsk klima, med lange perioder med kulde, er dette noe som ikke bør tas lett på.

Produsentene er ikke enige. Noen krever ikke dampsperre med riktig oppbygging, andre anbefaler den, særlig ved tykke lag og i rom med mye fukt, som bad. Den sikre løsningen er en fuktteknisk vurdering av oppbyggingen etter gjeldende NS-EN-standarder. En rådgiver eller energirådgiver regner da ut om det trengs dampsperre, og i så fall hvilken. I Norge er dampsperre på varm side vanlig i tak, så det er god grunn til å ta stilling til spørsmålet. Monteres dampsperre, legges den på det avskårne skummet under lektene for gipsplatene, og skjøter og overganger mot vegger tapes.

Lufting under taktekkingen må ikke glemmes. Skummet må ikke tette luftespalten ved takfoten eller mønet, ellers har fukten under tekkingen ingen vei ut. På tak med bordtak og papp løses luftingen ovenfra. På tak med bare undertaksduk på sperrene passer sprøyteren på at duken ikke presses opp mot sløyfene av skummet.

Tømreren eller den som monterer gipsplatene kan vanligvis begynne dagen etter, når skummet er herdet og kontrollert. Lektene festes i de påforede sperrene, ikke i skummet. Kablene blir liggende i rør, og boksene bør merkes, slik at ingen kler dem inn.

• For tykk enkeltomgang: skummet blir for varmt inni og sprekker, noe som viser seg som lukt eller hulrom som ikke synes etter tilskjæring.
• Sprøyting på fuktig treverk: skummet fester dårlig, og det oppstår glipper langs sperrene. Treverket tørker sakte under skummet og kan mugne.
• Ujevn tykkelse: i hjørner ved raften og rundt takvinduer blir det ofte for lite skum. Om vinteren gir det kalde soner og mørke flekker på gipsplatene.
• Slipp fra sperrene: skummet krymper litt når det herder, og på dårlig underlag blir det en sprekk langs sperra. Et varmekamera viser den som en kald stripe.
• Skum mot feil duk eller asfaltpapp: kondens og fuktig bordtak, som først oppdages når taket skal repareres.
• Bokser og lamper dekket av skum: elektrikeren må skjære i skummet, og isolasjonen blir ikke lenger sammenhengende.
• Skum tett inntil pipa: det er en brannrisiko og blir et alvorlig avvik når feieren ser på pipa.
• Tettet luftespalte ved takfoten: fukt under tekkingen, rim og i verste fall råteskadde lekter.
• For dyp tilskjæring: i stedet for 30 cm blir det noen centimeter mindre i enkelte felt, noe som bare kan oppdages ved måling.

Selve sprøytingen er ikke en jobb for en amatør. Den krever spesialmaskin, åndedrettsvern og erfaring med den kjemiske reaksjonen. Forberedelsene kan du derimot gjøre selv, og da sparer mannskapet tid. Overlat alt elektrisk arbeid til elektrikeren, og pass på at du står trygt under et bratt tak.

1. Rydde loftet helt, også lagrede ting og rester av materialer.
2. Fjerne gammel isolasjon og bære den ut i lukkede sekker. Bruke åndedrettsvern, briller og hansker. Ved mistanke om asbest, la en fagperson vurdere materialet og ikke røre noe.
3. Feie og støvsuge sperrer, raft og bordtak.
4. Inspisere taket innenfra under eller like etter regn og merke hvert sted det lekker.
5. Måle fukten i treverket med fuktmåler på flere sperrer og skrive ned resultatene.
6. Kontrollere at påforingen sitter godt og at alle sperrer ligger i samme plan.
7. Fotografere alle kabler, bokser og gjennomføringer før de dekkes av skum.
8. Sørge for adkomst for bil og slanger og avtale strømtilgang etter mannskapets behov.
9. Planlegge hvor familie, barn og dyr skal være under sprøytingen og omtrent et døgn etterpå.

Ta imot skummet før dampsperre og gipsplater monteres, mens alt fortsatt er synlig. Be sprøyteren måle tykkelsen med målepinne mens du ser på, flere steder, særlig i hjørner, ved raften og rundt takvinduer. Skjer overtakelsen om vinteren, lønner det seg å ta en runde med varmekamera, som avslører kalde striper. I nybygg med krav til lufttetthet kommer en tetthetsmåling etterpå, og den gjøres først når dampsperren er på plass. Har du søkt støtte til energitiltak, for eksempel gjennom en offentlig ordning, er det lurt å ta vare på dokumentasjonen fra overtakelsen.

• Skumtykkelsen er de avtalte 30 til 35 cm, også i hjørner og ved gjennomføringer
• Skummet er sammenhengende, uten sprekker, hulrom og brune, overopphetede partier
• Det er ingen glipper langs sperrene eller mot murverk
• Overflaten er skåret i plan med de påforede sperrene
• Luftespaltene ved takfot og møne er åpne
• Avstanden rundt pipa er holdt og fylt med ubrennbart materiale
• Elektriske bokser og gjennomføringer er tilgjengelige og merket
• Vinduer, gulv og trapper er rengjort for sprøytestøv
• Kappet er kjørt bort, eller det er avtalt hvem som tar seg av det
• Du har produktdatabladet for skummet og en oppgave over tykkelse og areal, som føres inn i overtakelsesprotokollen