Prisliste 2026 · Norge

Sprøyteisolering med lukket cellestruktur

Sprøyteisolering med lukket cellestruktur er hard PUR-skum som sprøytes direkte på tak, vegg eller grunnmur. Veiledende pris er 432 kr per m². Prisen avhenger mest av lagtykkelsen og hvor oppdelt flaten er.

Oppdatert 09/2026·9 min read·4 price list items
Pris for standardarbeid
432 kr/ m²
Veiledende prisspenn
345 kr - 561 kr
60 m² leilighet
64724 kr
Pris kun for denne konkrete arbeidsoperasjonen - uten materialer og uten forarbeid. Ikke pris for hele oppdraget.
Prisberegn min oppussing
Oppdaterte priser
Innhold på siden

Prisliste for byggearbeider: Sprøyteisolering med lukket cellestruktur

Legg inn mengder, så regnes prisen ut med en gang. Prisnivå: Norge. Du kan tilpasse prisene i prislisten din.

Taktekking og blikkenslager4 poster

Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.

PostEnhetPris / enhetMengdeTotalt

Isolering pris

Sprøyteisolering - lukket cellem²432 kr / m²m²skriv inn antall-
Sprøyteisolering - åpen celle (20-25 cm)m²m²-
Sprøyteisolering - åpen celle (30-35 cm)m²m²-
Innblåst glassullisolasjon for loft og hulromsveggerm²381 kr / m²m²skriv inn antall-
Totalt for arbeidet
- skriv inn antall
Lag tilbud fra prislisten →

Hva er hard sprøyteskum, og hvor brukes det

Hard sprøyteskum er polyuretanskum som et fagfirma sprøyter på himling, sperrer, vegg eller grunnmur. Skummet ekspanderer på stedet og herder etter kort tid. Resultatet er et sammenhengende lag uten skjøter. Det isolerer godt og tar nesten ikke opp vann. Plater og mineralull har skjøter der varme kan lekke ut. Skummet har ingen slike skjøter, og det fyller også uregelmessige former og områder rundt gjennomføringer.

Hard skum passer der du trenger isolasjon som tåler fukt og er mekanisk sterk:

  • skrå tak og loft, der skummet fyller rommet mellom sperrene og tetter vanskelige detaljer rundt pipe og takvinduer,
  • flate tak, der skummet sprøytes fra utsiden og deretter beskyttes med et toppstrøk eller et nytt lag,
  • grunnmur, sokkel og konstruksjoner under terreng som står mot jord eller får sprut fra regnvann,
  • haller, lagre, landbruksbygg og kjølerom, der store flater i stål eller betong skal isoleres raskt,
  • oppdelte konstruksjoner, der plater er vanskelige å tilpasse og gir mange skjøter.

Er hovedmålet å dempe lyd i et tørt innerom, for eksempel i en innervegg eller et etasjeskille, er hard skum ikke det beste valget. Da passer myk skum eller mineralull bedre, for eksempel sprøyteisolering med åpencellet skum i 20 til 25 cm.

Åpen og lukket cellestruktur: sammenligning og ulemper

PUR-sprøyteskum lages ved at to flytende komponenter, polyol og isocyanat, blandes. Blandingen skjer først i sprøytepistolen. Massen skummer straks og stivner i løpet av sekunder. Resepten og densiteten avgjør hvilke celler som dannes.

  • Lukket cellestruktur (hard skum): cellene er lukket og fylt med gass. Skummet er sterkt, holder formen og tar nesten ikke opp vann. Vanlige systemer har en densitet fra omtrent 30 kg/m³, og andelen lukkede celler ligger gjerne rundt 90 % eller mer.
  • Åpen cellestruktur (myk skum): cellene henger sammen. Skummet er lett og elastisk, slipper gjennom damp og demper lyd bedre, men tåler fukt dårlig. Det brukes mest i tørre innerom.

Hard skum velges ofte for å spare plass. Varmeledningsevnen λ ligger ifølge produsentene på omtrent 0,025 W/(m·K), mot rundt 0,037 W/(m·K) for myk skum. Du trenger altså et tynnere lag for samme isolasjonseffekt. Det merker du for eksempel på et loft med lave sperrer, der du ikke vil miste takhøyde. Med åpencellet skum blir laget tykkere, som ved sprøyteisolasjon med åpen celle i 30 til 35 cm tykkelse.

Hard skum slipper gjennom langt mindre vanndamp enn myk skum, men er ikke helt damptett. Diffusjonsmotstandsfaktoren ligger gjerne i størrelsesorden noen titalls. Ved vanlige tykkelser oppfører skummet seg derfor mer som en dampbrems enn som en dampsperre. Damp som trenger inn i konstruksjonen, slipper bare sakte ut gjennom skummet.

Ulemper med hard skum du bør regne med:

  • det er ofte dyrere per m² enn myk skum eller mineralull,
  • vanlig skum er brennbart og må dekkes til i oppholdsrom,
  • ingen kan oppholde seg i rommet under sprøyting og en stund etterpå,
  • det fester seg hardt til underlaget og kan senere bare fjernes mekanisk, med kutting og skraping, og det er tungt arbeid,
  • det demper lyd dårligere enn myke materialer.

Dette må du avklare før du bestiller

Selve sprøytingen går raskt, men endringer i etterkant er vanskelige. Derfor lønner det seg å ha dette klart på forhånd:

  • Oppbyggingen av konstruksjonen: på skrå tak er skummet bare ett lag i hele takoppbyggingen. Det henger sammen med blikkenslagerarbeid og taktekking, altså undertak eller taktro, sløyfer, lekter og taktekking. Den som prosjekterer, avgjør hvor skummet skal ligge, om det trengs en luftet spalte og hvordan takstolene skal beskyttes mot fukt.
  • Dampsperre: ved sperrer i tre må du ikke droppe den bare fordi det er hard skum. Om den trengs, avgjøres av en beregning av hele oppbyggingen og produsentens system. Treverket må ikke bli stengt inne med fukt.
  • Lagtykkelse: den følger av ønsket varmemotstand. Kravene til varmeisolasjon og energibruk står i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 14. Sjekk hos DiBK om de nye energikravene har trådt i kraft før du prosjekterer. Få tykkelsen oppgitt i prosjekteringen og senere også i tilbudet fra firmaet.
  • Tilstanden til tak eller vegg: lekkasjer, skadet taktekking, fuktig mur eller angrepet treverk må utbedres før sprøyting.
  • Installasjoner: elektriske kurser, avløp, ventilasjon og varmerør i den isolerte delen bør være ferdige og testet. Elektrisk arbeid skal utføres av en elvirksomhet registrert i DSBs Elvirksomhetsregister, med mindre du selv oppfyller kvalifikasjonskravene i fek. Etter arbeidet skal du få en samsvarserklæring fra elektrikeren, og den må du ta vare på så lenge anlegget eksisterer. Koblingsbokser og skjøter du trenger tilgang til senere, skal ikke sprøytes igjen.
  • Dekklag: på et innredet loft vanligvis gipsplater, på flate tak eller utendørs et beskyttende toppstrøk eller et nytt lag. Avtal på forhånd hvem som gjør det, og når.
  • Dokumentasjon: be om produktdatablad, ytelseserklæring og opplysning om brannklasse.
  • Borettslag og sameie: bor du i et borettslag eller sameie, må du først kontakte styret, fordi tak og yttervegger er felles deler av bygningen.

Slik foregår sprøytingen trinn for trinn

Denne jobben gjøres alltid av et fagfirma med sprøyteutstyr. Isocyanat irriterer luftveiene under sprøyting. Den som sprøyter, må derfor bruke åndedrettsvern eller friskluftmaske, og andre må holde seg utenfor rommet mens arbeidet pågår. Dette er ikke en jobb for amatører.

  1. Befaring: en tekniker ser på konstruksjonen, kontrollerer lagtykkelsen mot prosjekteringen og sjekker at tak eller vegg er tørt og uten lekkasjer.
  2. Tildekking: vinduer, gulv, elektriske installasjoner og alt som ikke skal få skum på seg, dekkes med plast og teip. Herdet skum er svært vanskelig å få bort.
  3. Forberedelse av underlaget: underlaget rengjøres for støv, fett og løse partier.
  4. Kontroll av forholdene: den som sprøyter, måler temperatur og fuktighet i luft og underlag og sammenligner med produktdatabladet. Produsentene krever som regel at både underlag og luft holder minst rundt +5 til +10 °C, og at flaten er tørr og har en temperatur over duggpunktet.
  5. Sprøyting: skummet sprøytes i flere lag til ønsket tykkelse er nådd. Ett lag er vanligvis 2 til 5 cm, og produsenten angir hvor tykt hvert lag maksimalt kan være. Neste lag legges først når det forrige har kjølt seg ned.
  6. Kapping og måling: overflødig skum skjæres bort, for eksempel i flukt med sperrene, og tykkelsen kontrolleres flere steder.
  7. Lufting: rommet luftes, og du venter den tiden produsenten angir før du kan gå inn igjen.
  8. Ferdigstilling: etter prosjekteringen legges dampsperre eller dampbrems og dekklag, for eksempel gipsplater på loftet eller et beskyttende toppstrøk på flatt tak.

Dette påvirker prisen

Veiledende pris for arbeidet er 432 kr per m². Den endelige summen varierer likevel fra bygg til bygg. Dette betyr mest:

  • Lagtykkelse: størst betydning. Skumforbruket øker i takt med tykkelsen, så dobbel tykkelse krever omtrent dobbelt så mye materiale. Arbeid, transport og tildekking er derimot stort sett det samme, så prisen per m² øker langsommere enn tykkelsen.
  • Hvor oppdelt konstruksjonen er: en stor, jevn flate i en hall eller på et flatt tak er billigst per meter. Takstoler med mange sperrer, hanebjelker, piper, rør og takvinduer gjør jobben betydelig lengre og øker forbruket av skum til kapping og utjevning.
  • Tilkomst og høyde: et lavt loft der det må jobbes foroverbøyd, eller høye himlinger som krever lift eller stillas, øker prisen.
  • Tilstanden til underlaget: et tørt og rent underlag gir ikke tillegg. Et støvete eller fettete underlag, eller rester av gammel isolasjon, må rengjøres først, og det gir mer arbeid.
  • Jobbens omfang: på små jobber fordeles transport og rigging av utstyret på få kvadratmeter, så prisen per m² blir merkbart høyere. Mange firmaer har en minstepris per oppdrag.
  • Tildekking: et bebodd eller møblert rom, mange vinduer og installasjoner betyr mer tid til tildekking.
  • Dekklag og beskyttelseslag: brannbeskyttende tildekking, UV-beskyttende toppstrøk eller et nytt lag på flatt tak faktureres vanligvis separat.

Sammenlign bare tilbud med samme areal og samme tykkelse. Et billigere tilbud kan bety et tynnere lag eller en annen densitet på skummet.

Dette gjør jobben enklere, og dette forsinker den

Selve sprøytingen tar ofte bare en dag på et vanlig loft, men mye tid går tapt på å vente på at bygget skal være klart. Det hjelper om du som kunde sørger for:

  • et ryddet loft eller tak uten lagrede ting, møbler og gamle rester,
  • at bilen med utstyret kan parkere så nær huset som mulig, fordi slangene har begrenset lengde,
  • å avtale på forhånd om firmaet trenger strøm eller vann,
  • at installasjoner er ferdige og taktekkingen reparert før sprøytedagen,
  • at verken folk eller dyr er i huset under sprøyting og lufting, eventuelt at du ordner alternativt overnattingssted for den tiden det trengs,
  • å varsle naboer dersom det er åpne vinduer eller fellesarealer i nærheten.

Jobben tar lengre tid hvis datoen faller på kaldt eller svært fuktig vær og sprøytingen må utsettes. Det samme gjelder hvis underlaget viser seg å være fuktig og må tørke først.

Typiske feil og hvordan de viser seg senere

Åpen cellestruktur i fuktig miljø. På sokkel eller flatt tak velges noen ganger den billigere åpencellede skummen. Den suger opp fukt og mister effekt over tid. Det viser seg som høyere oppvarmingskostnader og fuktige partier i konstruksjonen.

Dampsperre droppet uten beregning. Hvis man stoler bare på hard skum ved takstoler i tre, kan damp fra innsiden kondensere på den kalde siden. Treverket blir fuktig, og det viser seg som mugg eller råte først etter flere år.

Dårlig forberedt underlag. Støv, fett eller fukt gir dårligere heft, og skummet kan senere løsne. Mellom skum og underlag oppstår hulrom der kondens samler seg.

Sprøyting i feil vær. Ved kulde eller høy luftfuktighet skummer og herder massen ujevnt. Resultatet er sprø, myke eller klebrige partier med dårligere isolasjon.

For tykt lag på en gang. Skummet blir for varmt ved tykke lag og kan sprekke, løsne eller lukte vondt.

Tynnere lag enn avtalt. Isolasjonen får da ikke den prosjekterte effekten. Det synes ikke, men merkes som et kaldere loft om vinteren og overoppheting om sommeren.

Skum som står ubeskyttet i sol. UV-stråling bryter gradvis ned PUR-skum, så utendørs må det alltid dekkes. En ubeskyttet overflate gulner, støver og blir gradvis tynnere.

Manglende brannbeskyttelse. Vanlig PUR-skum har som regel brannklasse E. På et innredet loft må det derfor vanligvis dekkes, for eksempel med gipsplater. Ta betegnelsen "ikke-brennbart skum" med en klype salt, og be om konkret klassifisering.

Sprøyting på lekk tak eller fuktig treverk. Skummet skjuler problemet, men løser det ikke. Vannet sprer seg ubemerket under skummet, og når det oppdages, betyr reparasjonen at skummet må fjernes.

Sprøyting direkte på undersiden av takstein. Når en skadet stein eller hele taktekkingen skal skiftes, må skummet fjernes møysommelig, og takreparasjonen blir mye dyrere.

Igjensprøytede bokser og skjøter. Må elektrisk anlegg eller rør repareres senere, må skummet skjæres ut og stedet tettes på nytt.

Slik kontrollerer du ferdig isolasjon

Ved overtakelse bør du gå over hele flaten før den dekkes med gipsplater eller et annet lag. Etterpå er feilene ikke synlige. Sjekk at:

  • laget er sammenhengende, uten hull, sprekker eller steder der underlaget synes,
  • tykkelsen stemmer med avtalen, kontrollert med stikkprøver eller måling flere steder,
  • skummet sitter godt fast og ikke løsner når du trykker på det,
  • overflaten er jevn, uten store bobler og myke eller klebrige partier,
  • detaljer rundt pipe, vinduer og gjennomføringer er grundig tettet,
  • skummet ikke dekker koblingsbokser, skjøter og inspeksjonspunkter du trenger tilgang til,
  • vinduer, gulv og installasjoner er fri for skumsøl,
  • skummet utendørs er dekket, eller at det er avtalt dato for beskyttelseslaget,
  • det ikke er tydelig lukt igjen i rommet etter lufting,
  • du har fått produktdatablad, opplysning om brannklasse og garantivilkår.

Ofte stilte spørsmål

Veiledende pris er 432 kr per m². Den endelige prisen avhenger mest av lagtykkelsen, hvor oppdelt konstruksjonen er, tilkomsten, omfanget av jobben og om det også trengs dekklag eller beskyttelseslag.

Relaterte arbeider

Blog

Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb

De velger poster fra alle fag, og NUMIQ setter postene sammen til et pristilbud for Deres eget prosjekt eller kundens.