Sprøyteisolering med lukket cellestruktur

PUR-skum lages av to flytende komponenter, polyol og isocyanat. De blandes først i sprøytepistolen, skummer straks opp og stivner i løpet av sekunder. Oppskriften og tettheten avgjør hvilke celler som dannes i skummet.

• Lukket cellestruktur (hardt skum): Cellene er lukket og fylt med gass. Skummet er stivt, holder formen og slipper nesten ikke gjennom vann eller vanndamp. Densiteten ligger vanligvis over 35 kg/m³, og andelen lukkede celler rundt 90 % eller mer.
• Åpen cellestruktur (mykt skum): Cellene henger sammen. Skummet er lett, fleksibelt, slipper gjennom damp og demper lyd bedre, men tåler fukt dårlig. Det brukes mest innendørs i tørre rom.

Hvorfor velger mange hardt skum for å spare plass? Varmeledningsevnen λ ligger ifølge produsentene på omtrent 0,025 W/(m·K), mens mykt skum ligger rundt 0,037 W/(m·K). Du trenger altså et tynnere lag for samme isolasjonsevne. Det merker du for eksempel på et loft med lave sperrer, der hver centimeter takhøyde teller.

Hardt skum er et godt valg der isolasjonen må tåle vann og være mekanisk sterk:

• Skrå tak og loft, der skummet fyller mellom sperrene og tetter vanskelige detaljer rundt pipe og takvinduer.
• Flate tak, der skummet sprøytes utvendig og deretter beskyttes med et toppbelegg eller et nytt sjikt.
• Grunnmur, sokkel og kryperom, der isolasjonen ligger mot jord eller får sprut fra regnvann.
• Haller, lager, landbruksbygg og kjølerom, der store flater av stålplater eller betong skal isoleres raskt.

På et skrått tak er sprøyteskummet bare ett sjikt i hele takoppbygningen. Det henger sammen med arbeidet til blikkenslager og taktekker, altså undertak, sløyfer, lekter og taktekking. La en fagperson, for eksempel en rådgiver eller en erfaren tømrer, bestemme oppbygningen. Hardt skum er i seg selv nesten damptett, så egen dampsperre er ofte unødvendig. Det avgjørende er likevel det konkrete systemet, og at sperrene i tre ikke blir stengt inne med fukt. Norske tak er som regel luftet over undertaket. Skummet må ikke tette luftespalten, og det bør ikke sprøytes rett på undersiden av takstein eller takplater, fordi senere reparasjoner av taket da blir svært vanskelige.

Denne jobben gjøres alltid av et fagfirma med sprøyteutstyr. Isocyanat irriterer luftveiene under sprøyting, så den som sprøyter trenger åndedrettsvern eller friskluftsmaske, og alle andre må holde seg unna rommet mens arbeidet pågår. Dette egner seg ikke for gjør-det-selv.

1. Befare konstruksjonen, bestemme lagtykkelse og sjekke at tak eller vegg er tørt og uten lekkasjer.
2. Dekke til vinduer, gulv, elektriske installasjoner og alt som ikke skal få skum på seg.
3. Rengjøre underlaget for støv, fett og løse partier.
4. Kontrollere temperatur og fuktighet i luft og underlag etter produsentens tekniske datablad.
5. Sprøyte skummet i flere tynnere lag til ønsket tykkelse er nådd.
6. Skjære bort overflødig skum og måle tykkelsen flere steder.
7. Lufte godt ut og vente den tiden produsenten oppgir før rommet tas i bruk igjen.
8. Legge på dekksjikt ved behov, for eksempel gipsplater på loftet eller beskyttende belegg på flatt tak.

Ligger det elektriske kabler der det skal sprøytes, bør de flyttes eller sikres før arbeidet starter. Det skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet, ikke av sprøytefirmaet.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster per kvadratmeter, varierer fra bygg til bygg. Arbeidet går enklere ved:

• Store, plane og lett tilgjengelige flater
• Tørt og rent underlag som ikke krever mye forarbeid
• Tomme rom der lite må dekkes til

Arbeidet blir mer krevende ved:

• Tykke lag som må sprøytes i mange omganger
• Oppdelte takkonstruksjoner, lave loft og mange detaljer rundt piper, rør og vinduer
• Små oppdrag, der transport og rigging av utstyret fordeles på få kvadratmeter
• Behov for brannbeskyttende eller annet beskyttende dekksjikt

I praksis skjer det ofte at det rimeligere skummet med åpen cellestruktur blir brukt på fuktige steder, som sokkel, kryperom eller flatt tak. Det trekker til seg fukt og isolerer dårligere over tid. Andre vanlige problemer:

• Dårlig forarbeid: Støv, fett eller fukt svekker heftet, og skummet kan senere løsne.
• Sprøyting i feil vær: I kulde eller høy luftfuktighet skummer og herder massen ujevnt. I Norge betyr det at sesong og oppvarming av rommet må planlegges.
• Tynnere lag enn avtalt: Isolasjonen gir da ikke den effekten du betaler for.
• Skum som står i sola: UV-stråling bryter ned PUR-skum gradvis, så utendørs må det alltid dekkes.
• Manglende brannbeskyttelse: Vanlig PUR-skum er som regel i brannklasse E. På et loft som brukes til opphold må det derfor normalt kles inn, for eksempel med gipsplater. Ta påstander om «ubrennbart skum» med en klype salt og be om konkret klassifisering.

Be om teknisk datablad, ytelseserklæring og opplysning om brannklasse før du bestiller. Få lagtykkelsen skrevet inn i tilbudet. Sammenlign bare tilbud med samme areal og samme tykkelse.

• Laget er sammenhengende, uten hull, sprekker eller steder der underlaget synes
• Tykkelsen stemmer med avtalen, kontrollert med stikkprøver eller måling flere steder
• Skummet sitter godt fast og løsner ikke når du trykker på det
• Overflaten er jevn, uten store bobler og uten myke eller klissete partier
• Detaljer rundt pipe, vinduer og gjennomføringer er nøye tettet
• Luftespalten under undertaket er åpen der taket er bygget for lufting
• Vinduer, gulv og installasjoner er fri for skumsøl
• Det er ingen tydelig lukt igjen etter utlufting
• Du har fått teknisk datablad, opplysning om brannklasse og garantibetingelser