Sveising av asfaltbelegg på vertikal flate, ett lag

Et sveiset asfaltbelegg på en vegg har én hovedoppgave: hindre at vann og fukt fra grunnen trenger inn i muren. På taket skal det hindre at vann som renner på takflaten, finner veien bak belegget ved vegg eller parapet. Typiske steder er:

• Utsiden av kjellervegger før gjenfylling
• Grunnmur og sokkel, der fuktsikringen kobles til den horisontale sperren under veggen
• Innsiden av parapeten på flate tak, der takbelegget føres opp
• Overgangen mellom terrasse eller altan og husveggen
• Støttemurer, kummer og sjakter på utsiden

Hvorfor sveise med flamme? Et sveiset belegg sitter fast over hele flaten. Det blir ingen hulrom bak det der vann kan vandre, og asfalten i skjøtene smelter sammen til én enhet. Når jobben er godt gjort, blir de enkelte banene til ett sammenhengende sjikt uten svake punkter i skjøtene.

Når holder ett lag

Ett lag sveisebelegg brukes vanligvis mot jordfukt og mot vann som ikke står under trykk, altså vann som renner ned og føres bort av drenering og drenerende gjenfylling. Ett lag er også vanlig ved oppbrett på parapet, hvis det passer med takets oppbygging. Står huset i tett leire, der vannet blir stående rundt grunnmuren etter regn, eller når grunnvannet når opp mot kjellergulvet, er det trykkvann. Da prosjekteres det som regel to lag, et annet system eller vanntett betong. Det avgjør den som prosjekterer ut fra forholdene på tomten, ikke håndverkeren på stedet. Er du usikker på hva slags vann som virker mot huset ditt, bør du avklare det før sveisingen starter.

Fremgangsmåten varierer litt om det er en kjellervegg i byggegropen eller en parapet på taket, men prinsippet er det samme.

1. Kontrollere underlaget: det skal være fast, tørt, jevnt og fritt for skarpe utstikk, mørtelrester og støv. Kanter rundes eller fases.
2. Lage en hulkil i hjørnet mellom horisontal og vertikal flate, av mørtel eller ferdig kilelist, slik at belegget ikke må knekkes i 90 grader.
3. Prime underlaget med asfaltprimer og la den tørke etter produsentens anvisning, vanligvis noen timer.
4. Kutte banene i lengder etter vegghøyden, med tillegg for omlegg ned på horisontal flate og for avslutning øverst.
5. Rulle opp banen, legge den mot veggen nederst, varme undersiden av belegget og underlaget og rulle banen gradvis oppover. Belegget trykkes til med rulle eller sparkel så det fester over hele flaten.
6. På høye vegger feste banen mekanisk øverst, midlertidig eller permanent, så den ikke sklir mens den er varm.
7. Sveise sideomleggene slik at det presses ut en tynn, sammenhengende stripe asfalt langs kanten, vanligvis rundt en halv centimeter.
8. Forsterke innvendige og utvendige hjørner, rørgjennomføringer og forankringer med lapper av samme belegg.
9. Avslutte overkanten med avslutnings- eller klemlist, skru den fast og tette fugen over med varig elastisk fugemasse som tåler asfalt.
10. Sjekke skjøtene og fotografere hele flaten før den dekkes av beskyttelsessjiktet.

Overgangen til den horisontale fuktsikringen

Det mest sårbare stedet er nederst, der veggens fuktsikring møter sperren under fundamentet eller belegget på taket. Det horisontale belegget føres vanligvis noen centimeter opp på veggen, og det vertikale legges over, eller omvendt, avhengig av rekkefølgen arbeidet gjøres i. Omlegget må være bredt nok, omtrent 10 til 15 cm, og sveises uten opphold. Ved kjellere ser man ofte at den horisontale sperren bare så vidt stikker ut under såla og er full av leire. En slik kant må rengjøres, tørkes og primes, ellers fester det vertikale belegget seg bare til skitten.

Mange av problemene med vertikal fuktsikring oppstår før brenneren i det hele tatt er tent. Før laget kommer, bør dette være på plass:

• Veggen er ferdig, og betong eller puss har fått herde og tørke etter produsentens anvisning, fersk betong inneholder mye vann og belegget fester dårlig
• Ved kjeller er grøfta bred nok til at man kan stå trygt ved veggen med brenner, og skråningene eller avstivningen er sikret mot ras
• Ved parapet finnes stillas eller trygg tilkomst med fallsikring
• Brennbart materiale er fjernet fra området, særlig isopor, trevirke, plast og emballasje
• Gjennomføringer for rør, avløp og kabelrør er satt inn på forhånd, boring gjennom ferdig belegg blir alltid et svakt punkt
• Det er avklart hva som skal beskytte belegget etterpå, og hvem som gjør det

Været betyr mye. I regn, tåke og på dugget underlag kan man ikke sveise, fordi vann bak belegget blir til damp og gir blærer. I kulde er asfalten stivere, og belegget kan sprekke når det bøyes, derfor oppgir produsentene en laveste arbeidstemperatur. SBS-modifiserte belegg kan som regel legges i kaldere vær enn eldre oksiderte produkter, men også her gjelder datablad.

Hva du bør avtale med de andre håndverkerne

• Med murer eller betongarbeider: jevnt underlag, avrundede kanter, hulkil i hjørnet og godt herdet betong
• Med rørlegger og autorisert elektriker: alle gjennomføringer settes inn først, helst med tettemansjett eller flens som belegget kan sveises til
• Med den som legger grunnmursisolasjon: limet for EPS- eller XPS-plater må tåle asfalt, løsemiddelbasert lim kan skade belegget
• Med den som fyller igjen: gjenfylling først etter kontroll, uten stein inntil veggen, og lagvis
• Ved tak med blikkenslager: beslaget på parapeten skal dekke beleggets overkant slik at vann ikke kommer bak

I borettslag og sameie er det styret som planlegger og bestiller slike arbeider på kjeller og tak. Avklar derfor tidspunkt, tilkomst og varsling til beboerne med styret i god tid.

På vertikale flater brukes i dag nesten bare modifiserte sveisebelegg, vanligvis rundt 4 mm tykke. Forskjellene ligger mest i asfalttype, armering og overflate.

Asfalttype

• SBS-modifisert asfalt (elastomer) er smidig, tåler bevegelser i underlaget og lave temperaturer, og er det vanligste valget på vegger og detaljer
• APP-modifisert asfalt (plastomer) tåler varme og sol bedre, men er stivere og passer dårligere i hjørner og på ujevne vegger
• Oksidert asfalt er minst elastisk og brukes i dag sjelden til sveising på vertikale flater

Armering

Armeringen avgjør hvor sterkt og tøyelig belegget er. Polyesterfilt er elastisk og tåler riving, derfor foretrekkes den på kjellervegger og steder der bygget kan bevege seg. Glassfilt eller glassvev er mer formstabil, men kan lettere sprekke hvis underlaget beveger seg. Belegg med glassarmering gir mening der underlaget er stabilt og det ikke er fare for setninger.

Overflate

Belegg med fint strøsand eller tynn film på oversiden passer under jord og under isolasjon. På en parapet som står i sol, brukes belegg med grovere skiferstrø som beskytter asfalten mot UV, eller så dekkes oppbrettet med beslag. Står et ubeskyttet belegg i sol, eldes asfalten og sprekker etter hvert.

Når det er bedre å ikke sveise

Der det er isopor, trekonstruksjoner eller vinduer og dører med plastkarmer i nærheten, er åpen flamme en risiko. Isopor smelter av varme og kan ta fyr. Da brukes selvklebende asfaltbelegg, kaldt påført asfaltbasert membran, eller rekkefølgen endres så sveisingen gjøres før isolasjonen monteres. Ved sokkelen på etterisolerte hus kommer dette spørsmålet ofte opp, og det bør løses før arbeidet starter.

Prislisten har en egen post for sveising av ett lag asfaltbelegg på horisontal flate. Materialet er ofte det samme, men arbeidet på veggen er annerledes og går saktere. Forskjellene kort fortalt:

• På horisontal flate rulles hele rullen ut i ett og tråkkes eller rulles fast, på veggen arbeides det med tilkuttede lengder som varmes og presses til hver for seg
• På veggen virker tyngdekraften, varmt belegg vil skli og løsne i overkant, derfor trengs mekanisk festing og avslutningslist
• Per kvadratmeter er det flere skjøter, hjørner og gjennomføringer på en vegg, og hver detalj krever tid og erfaring
• Den som sveiser jobber i en ubekvem stilling i grøft eller på stillas og ser dårligere om asfalten har presset seg ut i skjøten
• På horisontal flate kan vann bli stående og belaste skjøtene mest, på veggen renner vannet nedover, så riktig retning på omleggene og en god avslutning øverst er avgjørende
• Vertikal fuktsikring må beskyttes mot skader ved gjenfylling straks den er ferdig, mens den horisontale vanligvis dekkes av betong, avretting eller neste sjikt

I praksis betyr det at et kalkylegrunnlag for en kjeller inneholder begge postene: horisontal flate under eller på gulvet og vertikal flate rundt veggene. På et flatt tak er det meste horisontalt, og den vertikale delen er bare stripen langs parapeter og vegger, men det er nettopp der det oftest avgjøres om taket lekker. Mål den vertikale flaten i hele utbrettet høyde, med omlegg ned på horisontal flate og avslutning øverst, ikke bare opp til terreng.

Omfanget på en vertikal flate handler ikke bare om antall kvadratmeter. Dette påvirker hvor krevende jobben blir:

• Vegghøyde, på høye vegger må banene skjøtes eller festes, og arbeidet gjøres fra stillas
• Antall hjørner, sprang, søyler og gjennomføringer, en lang rett vegg er mye enklere enn en oppdelt planløsning
• Underlagets tilstand, gammel natursteinsmur eller tegl uten avrettingslag må først pusses eller sparkles
• Fjerning av gammel fuktsikring, malingsrester og jord ved rehabilitering
• Tilkomst, en smal grøft inntil nabogjerdet eller en parapet uten stillas gjør at arbeidet tar lengre tid
• Brennbart materiale og vinduer i nærheten som må beskyttes eller løses med en annen metode
• Vær, i fukt og kulde må arbeidet stanses

Ved rehabilitering av eldre hus er det vanlig at utgraving, rengjøring og avretting av veggen tar mest tid, mens selve sveisingen går raskere. På nybygg med jevn betong- eller blokkvegg er det omvendt.

Tidsbruk

Selve sveisingen er ferdig så snart belegget er avkjølt, som regel i løpet av noen minutter. Den samlede tiden avhenger av forarbeidet. Primeren trenger etter produsentens anvisning fra noen timer til omtrent et døgn på å tørke, lenger i kulde og fukt. Fersk puss eller avretting må være tørr før priming. Betong i nye vegger trenger tid til å gi fra seg overskuddsfukt, vanligvis flere uker.

På en vertikal flate rekker man færre kvadratmeter per dag enn på horisontal, fordi det er flere detaljer. Et hus med enkel planløsning og jevne vegger kan ofte få kjelleren fuktsikret på noen få dager, mens en oppdelt planløsning og gammel mur tar lengre tid. Ikke fyll igjen med en gang: la arbeidet kontrolleres og fotograferes først.

Sikkerhet med åpen flamme

Forsikringsselskapene krever vanligvis at den som sveiser har kurs i varme arbeider, og at det holdes brannvakt en tid etter at arbeidet er avsluttet, i tilfelle noe ulmer. Slokkeutstyr skal stå klart. Propanflasker skal ikke stå nede i grøfta, fordi gassen er tyngre enn luft og samler seg ved bunnen. Kjenner du gasslukt, skal du forlate stedet og ringe 112. Ved brann ringer du 110.

Feil i vertikal fuktsikring er lumske, fordi ingen ser dem etter gjenfylling. De viser seg først som fuktflekker, saltutslag eller mugg i kjelleren, noen ganger etter mange år.

• Støvete eller uprimet underlag, belegget fester bare i overflaten og løsner etter hvert
• For lite varme, belegget fester punktvis og det dannes kanaler for vann bak det
• For mye varme, armeringen brennes, asfalten renner og belegget mister styrke på stedet
• Manglende mekanisk avslutning øverst, belegget løsner, bretter seg og vannet renner bak
• Overkanten under terreng, vann fra sokkelen renner inn bak, fuktsikringen skal som regel avsluttes over terreng
• Skarpt hjørne uten hulkil, belegget ligger ikke an og kan rives ved setninger
• Korte omlegg eller omlegg i feil retning, vann renner inn i skjøten
• Gjennomføringer som bare er fuget, fugemassen herder og slipper med tiden
• Gjenfylling med byggavfall og stein rett mot belegget uten beskyttelse
• Ett lag der det virker trykkvann

Beskyttelsen etterpå er en egen jobb, men like nødvendig. Under terreng brukes vanligvis grunnmursplate med knastene mot muren, isolasjonsplater eller et annet beskyttelsessjikt etter systemets anvisning. Gjenfyllingen gjøres lagvis og komprimeres forsiktig, så belegget verken forskyves eller punkteres.

Selve sveisingen på veggen bør du overlate til fagfolk. Arbeid med brenner i grøft eller på stillas er risikabelt, og feil er vanskelige å oppdage. Men du kan hjelpe laget godt ved å forberede underlaget, og samtidig vet du at belegget får noe å feste seg til.

1. Grave ut jord langs veggen til avtalt dybde, bare så langt det er trygt, og overlate dypere grøfter til firma med avstivning.
2. Rengjøre veggen for jord, gammel maling og løse partier med stålbørste og la den tørke.
3. Fjerne mørtelutstikk og runde skarpe kanter.
4. Fylle større hull og sprekker med reparasjonsmørtel og la den herde etter produsentens anvisning.
5. Feie eller støvsuge veggflaten og den horisontale kanten av grunnmuren.
6. Påføre asfaltprimer med kost eller rull i et jevnt, tynt lag, men bare etter avtale med den som skal sveise om hvilken primer som brukes.
7. La primeren tørke etter databladet og beskytte den mot regn og støv.
8. Flytte isopor, trevirke og annet brennbart materiale bort fra arbeidsområdet.

Gjør overtakelsen før belegget dekkes til. Gå langs hele veggen og prøv forsiktig skjøtekantene med en butt sparkel, de skal ikke la seg løfte. Sjekk dette:

• Belegget er sveist over hele flaten, uten blærer, folder og løse kanter
• Langs sideskjøtene ses en sammenhengende stripe utpresset asfalt
• Omleggene er brede nok og lagt slik at vannet renner over dem, ikke inn i dem
• Det er hulkil i hjørnet, og belegget ligger an uten hulrom
• Hjørner og gjennomføringer er forsterket med lapper og tett tilkoblet
• Omlegget ned mot den horisontale fuktsikringen er sammenhengende og sveist
• Overkanten er avsluttet med list, skrudd fast og tettet med fugemasse
• Fuktsikringen slutter over fremtidig terreng eller under beslaget på parapeten
• Det er ingen gjennombrente steder eller mekaniske skader på belegget
• Du har bilder av hele flaten og detaljene, og opplysninger om hvilket belegg som er brukt