Tilkobling av automatsikring og jordfeilbryter

I prislisten gjelder posten elektrikerens arbeid med å montere og koble til én komponent i et eksisterende eller nytt sikringsskap. For både automatsikring og jordfeilbryter omfatter det typisk:

• frakobling av kursen, sikring mot gjeninnkobling og kontroll av at den er spenningsløs,
• montering av komponenten på DIN-skinnen i sikringsskapet,
• tilkobling av innkommende og utgående ledere, eventuelt sammenkobling med andre komponenter via samleskinne,
• tiltrekking av klemmene med riktig moment,
• merking av kursen i skapet og oppdatering av kursfortegnelsen,
• innkobling og funksjonsprøving, for jordfeilbryteren også med testknappen.

Arbeidet omfatter ikke selve komponenten, nytt sikringsskap, nye kabler ut til rommene eller en egen elkontroll. Skal hele skapet byttes eller et nytt bygges opp, er det en egen post: montering og tilkobling av sikringsskap i leilighet. En eventuell elkontroll med kontrollrapport prises separat.

Automatsikring

Automatsikringen overvåker hvor stor strøm som går i kursen. Ved langvarig overbelastning, for eksempel når vannkoker, stekeovn og panelovn står på samme stikkontaktkurs, kobler den ut etter en stund. Ved kortslutning kobler den ut nesten umiddelbart. På automatsikringen står det for eksempel B16 eller C10. Bokstaven er utløsekarakteristikken, tallet er merkestrømmen i ampere. I boliger brukes vanligvis karakteristikk B, mens C brukes for motorer og utstyr med høy startstrøm. Størrelsen på automatsikringen velges alltid ut fra kabeltverrsnittet og hvordan kabelen er forlagt. Sikringen skal aldri være større enn det kabelen tåler.

Jordfeilbryter

Jordfeilbryteren sammenligner strømmen som går ut i kursen med strømmen som kommer tilbake. Er forskjellen større enn utløsestrømmen, kobler den ut. I boliger brukes 30 mA. Kravene til elektriske anlegg i boliger forutsetter jordfeilvern på 30 mA på forbrukerkursene, også for bad, stikkontakter og utendørs kurser. En jordfeilbryter alene beskytter ikke mot overbelastning eller kortslutning, så den må alltid kombineres med en automatsikring.

Jordfeilautomat

En jordfeilautomat kombinerer automatsikring og jordfeilbryter i én enhet for én kurs. Fordelen er at en feil på én kurs bare kobler ut den kursen og ikke halve boligen. I nye boliganlegg skal hver kurs ha eget jordfeilvern, og derfor er jordfeilautomater blitt standard i nyere sikringsskap. Den tar lite plass, men koster mer enn en vanlig automatsikring.

• Eldre bolig uten jordfeilbryter. Mange eldre leiligheter og hus har fortsatt skrusikringer eller automatsikringer uten jordfeilvern. Å få det på plass er en av de mest fornuftige investeringene i sikkerhet.
• Ny kurs. Induksjonstopp, stekeovn, varmepumpe, varmtvannsbereder eller varmekabler på bad får gjerne egen kurs med egen jordfeilautomat.
• Bytte av utslitt komponent. Automatsikringen løser ut uten grunn, jordfeilbryteren reagerer ikke på testknappen, eller komponenten er svidd eller mekanisk skadet.
• Rehabilitering av det elektriske anlegget. Ved et nytt anlegg deles kursene opp, og alle forbrukerkurser får jordfeilvern etter prosjekteringen.
• Nytt utstyr med elektronikk. Varmepumpe, elbillader eller solcelleanlegg kan kreve jordfeilvern av en annen type, avhengig av produsentens anvisning.

Hovedsikringen er en annen sak. Endringer i den berører nettilknytningen, og elektrikeren må sende melding til nettselskapet før den kan endres. Dette henger også sammen med utvendig lavspent stikkledning til leiligheten.

En liten jobb i sikringsskapet går raskt når elektrikeren har all informasjon på forhånd. Det lønner seg å forberede dette:

• Bilde av det åpne sikringsskapet. Det holder å ta bilde av komponentene bak døren, uten å fjerne dekselet. Ut fra bildet ser elektrikeren om det er plass til en ny komponent, og hvilken tilstand skapet er i.
• Liste over apparater. Skriv ned hva som skal på den nye kursen, for eksempel induksjonstopp, stekeovn, varmepumpe eller varmtvannsbereder, og hvor stor effekt de har.
• Beskrivelse av problemet. Hvis noe løser ut, noter når det skjer, hvilket apparat som er i bruk, og om det er automatsikringen eller jordfeilbryteren som går.
• Tidligere dokumentasjon. Har du kursfortegnelse, samsvarserklæringer eller en eldre kontrollrapport, ser elektrikeren hvordan anlegget er bygd opp og hva som er målt tidligere.
• Tilgang til sikringsskapet. Rydd plass foran skapet og regn med at deler av eller hele boligen er uten strøm mens arbeidet pågår. Hold kjøleskap og fryser lukket.

I boligblokker sitter hovedbryteren for leiligheten ofte i et felles skap i trappeoppgangen eller kjelleren. Hvis hele leiligheten må kobles ut, trenger elektrikeren tilgang dit, så finn ut hvem som har nøkkel.

Gjennomgang av sikringsskapet

Elektrikeren finner først ut hvilket nettsystem boligen har, for eksempel 230 V IT eller 400 V TN, hvilke kabeltverrsnitt som er brukt, om det er plass i skapet, og om tilstanden på gamle komponenter og klemmer tillater en utvidelse. I eldre skap viser det seg ofte at én ny jordfeilbryter også betyr endringer på andre kurser eller bytte av hele skapet.

Frakobling og kontroll av spenningsløs tilstand

Før noe arbeid kobles den aktuelle sikringen eller hovedbryteren ut, den sikres mot gjeninnkobling, og det måles med instrument at lederne er spenningsløse. I praksis hender det at det er koblet inn en tilførsel fra et annet sted, slik at deler av lederne fortsatt er spenningssatt etter at én sikring er slått av. Derfor måles det alltid.

Montering og tilkobling

Komponenten klikkes på DIN-skinnen. Gjennom jordfeilbryteren føres alle strømførende ledere for kursene den skal beskytte. I et 230 V IT-anlegg er det begge faselederne, i et TN-anlegg fase og nøytralleder. I TN-anlegg skal nøytrallederen fra en beskyttet kurs ikke kobles sammen med nøytrallederen fra en annen kurs, ellers løser jordfeilbryteren ut uten synlig grunn eller fungerer ikke som den skal. Jordlederen går ikke gjennom jordfeilbryteren. Lederne avisoleres i riktig lengde og trekkes til med riktig moment. En løs klemme blir varm over tid og er en vanlig årsak til brann i sikringsskap.

Prøving og merking

Etter innkobling trykker elektrikeren på testknappen og kontrollerer at jordfeilbryteren løser ut. Isolasjonsresistansen og jordfeilvernets funksjon måles også med instrument, altså utløsestrøm og utløsetid. Testknappen alene viser ikke hvor raskt og ved hvilken strøm vernet kobler ut. Til slutt merkes kursene i skapet og kursfortegnelsen oppdateres, slik at det er tydelig hva hver komponent kobler ut.

• Jordfeilbryter type AC. Reagerer bare på vekselstrøm. Den anbefales normalt ikke lenger for dagens boliger med mye elektronikk.
• Jordfeilbryter type A. Reagerer også på pulserende likestrøm fra vaskemaskiner, induksjonstopper og strømforsyninger. Dette er vanlig standard i boliger i dag.
• Jordfeilbryter type F eller B. Brukes for utstyr med frekvensomformere, enkelte varmepumper og elbilladere. Mange elbilladere har innebygd likestrømsovervåking og trenger bare type A i skapet. Produsentens anvisning avgjør.
• 2-polet og 4-polet jordfeilvern. 2-polet for enfase kurser, 3-polet for trefase i 230 V IT-anlegg og 4-polet for trefase i 400 V TN-anlegg.
• Enfase automatsikring eller jordfeilautomat. Mest brukt for lys- og stikkontaktkurser. Typisk 10 A for lys og 16 A for stikkontakter, men alltid ut fra kabelen.
• Trefase automatsikring. For komfyr på 400 V, varmtvannsbereder med stor effekt eller varmepumpe.

Vanlige fabrikater i norske sikringsskap er blant annet Eaton, Schneider Electric, ABB, Hager, Siemens og Chint. En vanlig 2-polet jordfeilautomat type A på 16 A koster i elbutikkene ofte rundt 550 til 650 kr, mens 3- og 4-polte varianter koster vesentlig mer. Har eldre anlegg én felles jordfeilbryter for flere kurser, anbefales det ikke å la hele boligen ligge bak én bryter. Løser den ut, står du uten både lys og kjøleskap. Det er bedre å fordele kursene eller gå over til jordfeilautomater.

• Større sikring for at den ikke skal løse ut. I praksis hender det at noen bytter en 10 A-sikring med 16 A eller 20 A for å slippe utkoblinger. Kabelen er likevel den samme og blir overopphetet ved overbelastning. Dette gir alvorlig brannfare.
• Sammenkoblede nøytralledere. I TN-anlegg kobles nøytrallederen fra en beskyttet kurs sammen med nøytrallederen fra en annen kurs, og jordfeilbryteren løser ut tilfeldig.
• Jordfeilbryter type AC for utstyr med elektronikk. Ved enkelte feil reagerer den ikke.
• Hele boligen bak én jordfeilbryter. Den normale lekkasjestrømmen fra mange apparater summeres, og bryteren løser ut selv uten feil.
• Klemmer som ikke er trukket til. Klemmen blir varm, komponenten blir mørk og kan begynne å brenne.
• Bytte på egen hånd. Eieren bytter komponenten selv etter en video, uten måling og uten samsvarserklæring. Ved brann eller skade mangler det da dokumentasjon på at anlegget er i orden, og forsikringsoppgjøret kan bli avkortet.
• Umerket sikringsskap. Ved feil vet ingen hvilken sikring som kobler ut hva.

Arbeid på det faste elektriske anlegget skal utføres av en virksomhet som er registrert i Elvirksomhetsregisteret hos DSB. Det gjelder også bytte av én automatsikring eller montering av en jordfeilbryter. Som privatperson kan du bare gjøre en kort liste med enkle oppgaver, for eksempel skifte skrusikringer og slå inn igjen automatsikringer og jordfeilbrytere som har løst ut. Du kan sjekke om firmaet er registrert ved å søke det opp i registeret. Etter arbeidet skal elektrikeren levere samsvarserklæring uten at du må be om det. Ønsker du en grundigere gjennomgang av hele anlegget, kan du lese om elkontroll med kontrollrapport for leilighet. Endring av hovedsikringen krever melding til nettselskapet.

Ta vare på samsvarserklæringen og kursfortegnelsen. Forsikringsselskapet kan be om dem ved skade, og de er nyttige for leietakere og kjøpere når boligen skal selges.

Tilkoblingen er elektrikerens jobb, men noen ting kan du som eier trygt kontrollere uten å åpne dekselet i sikringsskapet:

1. Se i sikringsskapet og finn ut om det i det hele tatt finnes jordfeilvern. Det kjennes igjen på en testknapp merket T eller Test og angivelse av utløsestrøm, for eksempel 30 mA.
2. Trykke på testknappen. Jordfeilbryteren skal løse ut med en gang. Deretter vippe hendelen opp igjen. DSB anbefaler test minst én gang i året, og mange produsenter anbefaler oftere. Intervallet står i brukerveiledningen som skal ligge i sikringsskapet. Har du jordfeilautomater, testes hver enkelt.
3. Hvis jordfeilbryteren ikke løser ut når testknappen trykkes inn, ikke prøve mer, ikke bruke kursen til noe ømfintlig og kontakte elektriker.
4. Når jordfeilbryteren løser ut av seg selv, trekke ut støpselet på alle apparater på kursen, slå bryteren på igjen og koble til apparatene ett og ett. Løser den ut ved ett bestemt apparat, er feilen sannsynligvis i det.
5. Når automatsikringen løser ut, sjekke om flere apparater med stor effekt står på samme kurs samtidig. Løser den ut også uten belastning, er det en feil for elektrikeren.
6. Notere hvilken sikring som kobler ut hvilket rom, hvis det mangler i skapet. Det holder å slå av én og én og se hvilke lys og stikkontakter som blir strømløse.
7. Aldri fjerne dekselet i sikringsskapet, bytte komponenter eller koble om ledere på egen hånd.

Hvis sikringsskapet er varmt å ta på, lukter svidd eller komponentene blir mørke, slå av hovedbryteren og ring elektriker.

• komponentene sitter godt på skinnen, og dekselet kan lukkes uten å presse på lederne,
• kursene er merket, og merkingen stemmer med virkeligheten,
• jordfeilbryteren løser ut med en gang når testknappen trykkes inn,
• sikringsstørrelsene passer til kablene, og elektrikeren kan forklare hvorfor hver kurs har den sikringen den har,
• du har fått samsvarserklæring og oppdatert kursfortegnelse,
• ingenting løser ut når vanlige apparater slås på.

Arbeidsprisen i NUMIQ-prislisten for tilkobling av jordfeilbryter er rundt 300 kr per stykk. For tilkobling av en enfase automatsikring er den rundt 890 kr per stykk. Prisen gjelder elektrikerens arbeid inkludert småmateriell, uten selve komponenten, sikringsskap og kabler. Prisene varierer etter region og by, og ligger gjerne høyere i de største byene.

Totalsummen påvirkes av:

• antall komponenter og kurser som skal deles opp eller kobles om,
• tilstanden og størrelsen på det eksisterende skapet, og om det er plass eller trengs et større skap,
• om sammenkoblede nøytralledere må letes opp og skilles i et gammelt anlegg,
• type jordfeilvern og sikring, for eksempel 4-polet komponent eller jordfeilautomat,
• eventuell elkontroll og utbedring av avvik som blir funnet,
• reisetid, hvis det er en liten enkeltjobb.

Alle tilhørende poster finner du under elektroinstallasjon.

Kan jeg bytte automatsikring selv?

Nei. Arbeid på det faste elektriske anlegget skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet, og du skal få samsvarserklæring etterpå. Å bytte selv gir fare for strømgjennomgang og brann, og kan gi problemer med forsikringen ved skade. Skrusikringer kan du derimot skifte selv.

Hvor ofte bør jeg teste jordfeilbryteren?

Minst én gang i året, og gjerne oftere hvis produsenten anbefaler det. Trykk på testknappen og kontroller at bryteren løser ut. Vipp den deretter opp igjen.

Hvorfor løser jordfeilbryteren ut selv om ingenting er ødelagt?

Vanlige årsaker er fukt i et apparat eller en utendørs stikkontakt, et gammelt apparat med høy lekkasjestrøm eller sammenkoblede nøytralledere i skapet. Det hjelper å koble til apparatene ett og ett. Løser ikke det problemet, trengs elektriker.

Må alle boliger ha jordfeilbryter?

I nye anlegg og ved rehabilitering skal forbrukerkursene ha jordfeilvern på 30 mA. Mange eldre boliger mangler det. Å få det montert reduserer risikoen for strømulykker betydelig.

Hvor lang tid tar det å montere en jordfeilbryter?

Er det plass i skapet og kursene er riktig skilt, klarer elektrikeren vanligvis jobben på en til to timer. Må sammenkoblede nøytralledere letes opp eller skapet byttes, tar det lengre tid.

Hvilken jordfeilbryter passer i en leilighet?

Oftest type A med utløsestrøm 30 mA, gjerne som jordfeilautomat per kurs. Ved varmepumpe, elbillader eller solcelleanlegg er det produsentens anvisning som avgjør, og det kan være behov for en annen type.