Bærelag under belegningsstein, opptil 50 cm tykt

Under vanlig belegningsstein for personbil på god, sandig eller grusig grunn holder det som regel med et bærelag på rundt 25 til 30 cm. Et lag på nærmere en halv meter velger en erfaren anleggsgartner eller rådgivende ingeniør når et tynnere lag ikke fordeler lasten godt nok ned i grunnen.

Typiske situasjoner

• Leire, silt eller annen telefarlig grunn som blir bløt når den er våt og hever seg når den fryser
• Plass for varebiler, lastebil med byggevarer, container eller traktor
• Innkjørsel der det av og til kommer tunge biler, for eksempel betongbil, lastebil med ved eller jord, eller renovasjonsbil som snur
• Høyt grunnvann, eller tomter der vannet blir stående lenge etter regn
• Fyllmasser, en gammel gjenfylt grøft eller jord med mye organisk materiale som må skiftes ut
• Skrånende tomt der deler av flaten må fylles opp og rettes av

Hvorfor er tykkelsen så viktig? Steinmassen sprer trykket fra hjulet utover og nedover, omtrent som en kjegle. Jo tykkere laget er, desto større flate av grunnen deler på den samme lasten, og desto mindre trykkes grunnen sammen. Et tykt lag av drenerende masse beskytter også mot tele. Telefarlig jord som ikke fryser, hever seg ikke, og steinen blir ikke bølgete om vinteren.

I Norge går telen i store deler av landet dypere enn 50 cm, særlig i innlandet og i nord. Et tykt bærelag reduserer telehiv betraktelig, men på svært telefarlig grunn kan fagfolk i tillegg foreslå et lag med isolasjonsplater i grunnen. Spør om dette hvis du bor et sted med kalde vintre og har leire i tomta.

Begge postene i prislisten beskriver samme type arbeid: kjøre inn, spre og komprimere steinmasser. Forskjellen er likevel mer enn litt mer pukk. Fremgangsmåten, utstyret og risikoen endrer seg.

• Antall lag: Et bærelag på 30 cm komprimeres som regel i ett eller to lag. Ved 50 cm blir det vanligvis tre, noen ganger fire lag, og hvert lag må komprimeres og kontrolleres for seg.
• Oppbygging: I det tykke laget legger man ofte grovere masse eller kult nederst og finere knust fjell øverst. Det tynne laget består gjerne av én og samme masse.
• Graving: Med settesand og stein blir den totale dybden ofte rundt 60 til 70 cm. Det betyr mer masse å grave ut og kjøre bort, og større sjanse for å treffe kabler og rør.
• Utstyr: 50 cm krever en tung reversibel platevibrator eller vibrovals. En lett plate fra utleie passer bedre til tynne lag.
• Massetransport: Ved denne tykkelsen går det som regel omtrent ett tonn masse eller mer per kvadratmeter, så det kommer mange flere lastebillass på samme areal.
• Tid: Hvert ekstra lag betyr ny utspredning, vanning, komprimering og måling.
• Kanter: Et tykt bærelag skal gå et stykke utenfor kantsteinen, ellers brekker kanten ned under hjulene. Derfor blir utgravingen bredere.

Er du usikker på hvilken variant du trenger, er det grunnen og trafikken som avgjør. En bæreevnemåling av planum, altså bunnen av utgravingen, viser ofte om 30 cm holder eller om det tykke laget er nødvendig. Det lønner seg sjelden å spare på tykkelsen på dårlig grunn. Når steinen synker, må alt tas opp igjen helt ned til jorda.

Kabler og rør i bakken

Før du graver ned mot 70 cm, bør du bestille påvisning av kabler og rør i grunnen: strøm, vann, avløp, fiber og eventuelle gass- eller propanledninger. Stikkledningene inn til huset ligger ofte grunnere enn de burde. Treffer du en gassledning, forlater du stedet straks, unngår åpen flamme og elektriske apparater og ringer 110 eller 112. Skadde strømkabler skal bare repareres av en registrert elektrovirksomhet.

Ferdig planum

Bærelaget legges på planum, den komprimerte bunnen av utgravingen. Planum skal ha fall, og det skal være fritt for gjørme, røtter og bløte partier. Utgraving, bortkjøring av masser, kantstein og settesand er som regel egne poster i prislisten. Sjekk i tilbudet hva som faktisk er med.

Logistikk

• Adkomst for lastebil med masser og plass til å tippe lasset
• Fast underlag bilen kan rygge på uten å ødelegge plenen eller naboens kantstein
• Tilgang til vann for å fukte massene i tørt vær
• Avtale med naboen hvis det skal komprimeres tett inntil gjerdet eller veggen hans
• Et fast høydepunkt som steinens ferdige høyde regnes ut fra, for eksempel terskelen i garasjen eller inngangsdøra

Knust fjell med kontinuerlig gradering

Det vanligste materialet er knust fjell med kontinuerlig gradering, for eksempel 0/32 eller 0/63. Det inneholder både grove steiner og fine partikler som fyller hulrommene, så massen pakker seg godt og holder sammen. Den grovere 0/63 passer i de nederste lagene, mens 0/32 eller 0/22 legges øverst, der det er lettere å få en jevn flate for settesanden.

Kult og grove fraksjoner

På svært bløt eller våt grunn legger man noen ganger et forsterkningslag av kult eller grov pukk, for eksempel 32/63, nederst. Steinen presses ned i den bløte grunnen og danner en fastere base, samtidig som den drenerer vann. Over den må det komme et lag med finstoff. Ellers renner det fine materialet ovenfra ned i hulrommene, og laget synker over tid.

Knust betong og gjenbruksmasser

Knust betong eller andre gjenbruksmasser kan være et rimeligere og mer miljøvennlig alternativ. Det fungerer godt når massen kommer fra et godkjent knuseverk, har kjent gradering og ikke inneholder tre, plast, gips eller store mengder tegl. Ukjente rivemasser hører ikke hjemme i et bærelag. De blir bløte av vann og lar seg ikke komprimere skikkelig.

Fiberduk og drenering

På leire eller siltig grunn legger man en separasjonsduk, vanligvis en fiberduk av typen nålefilt, under steinmassen. Hvilken klasse som passer, oppgir produsenten. Duken hindrer at finstoff fra jorda vandrer opp i pukken og at pukken presses ned i jorda. Uten duk blander et tykt bærelag på leire seg med grunnen etter noen år og mister bæreevnen. Der vannet blir stående, hører det hjemme et drensrør i bunnen med fall mot en sandfangkum, en infiltrasjonsløsning eller et avløp der dette er tillatt.

1. Kontrollere planum: dybde fra høydepunktet, fall, jevnhet og bløte partier. Grave ut bløte partier og erstatte dem med steinmasse.
2. Komprimere planum med platevibrator eller vals. På våt leire er det lurt å vente til den har tørket opp, eller la et spesialfirma stabilisere grunnen, for eksempel med kalk.
3. Legge ut fiberduk med omlegg på omtrent 30 til 50 cm og trekke den opp langs sidene i utgravingen.
4. Legge drensrør hvis det er planlagt, og omfylle det med drenerende pukk.
5. Kjøre inn og spre det første laget, som regel 15 til 20 cm etter komprimering. Ikke kjøre tunge maskiner direkte på duken.
6. Justere fuktigheten: vanne tørr masse og la gjennomvåt masse renne av.
7. Komprimere laget med flere overfarter, fra kantene mot midten og med overlapp, til platen ikke lenger synker inn og det ikke blir merker.
8. Legge ut og komprimere de neste lagene på samme måte, det øverste av finere masse.
9. Forme overflaten med samme fall som steinen skal ha, vanligvis rundt 2 % bort fra huset.
10. Kontrollere høyder, jevnhet med rettholt og bæreevne hvis det er avtalt måling.

Hvorfor i flere lag

En platevibrator komprimerer bare ned til en viss dybde. En tung reversibel plate klarer omtrent 20 til 30 cm, en lett plate mye mindre. Fyller man 50 cm på én gang, ser overflaten fast ut, men bunnen forblir løs. Den pakker seg først under bilhjulene, og steinen synker i hjulsporene.

Hvor lang tid det tar

På en liten gårdsplass klarer et arbeidslag med minigraver og tung plate bærelaget i løpet av noen dager. Store flater eller trang adkomst tar lengre tid. Steinmasse herder ikke og trenger ikke tørke som betong. Når laget er komprimert og kontrollert, kan settesand og stein legges med en gang. Det som oftest forsinker, er regn: gjennomvåt leire kan ikke komprimeres, og da må man vente til den tørker. Om vinteren skal det ikke legges masse på frossen grunn, og frosne masser skal heller ikke brukes.

Gjør jobben enklere

• Fri adkomst der lastebilen kan tippe rett i utgravingen eller like ved
• En enkel, rektangulær form uten mange hjørner og kummer
• God, tørr grunn og stabilt vær
• Et ferdig komprimert planum i riktig dybde

Gjør jobben vanskeligere

• Trang adkomst der massene må flyttes med trillebår eller liten laster
• Kummer, sluk og stikkledninger som det må komprimeres for hånd rundt
• Arbeid tett inntil gamle grunnmurer, der kraftige vibrasjoner kan gi sprekker, så man må bruke lettere utstyr og tynnere lag
• Våt eller dårlig bærende grunn, masseutskifting og drenering
• Skrånende tomt der kantene må sikres mot utglidning

Ved dyp graving tett inntil huset må du passe på at grunnmuren ikke undergraves. Hvis bunnen av utgravingen kommer under fundamentet, bør fremgangsmåten avklares med en rådgivende ingeniør.

Rekkefølgen mellom fagene

Før bærelaget legges, må alt som skal under flaten være på plass: overvannsledninger, trekkerør for strøm til port og belysning, vannledning og eventuelt vanningsanlegg. Selve tilkoblingen av strøm gjør en registrert elektrovirksomhet. Å grave opp et ferdig komprimert bærelag senere koster mye og etterlater nesten alltid et svakt punkt. Kantstein settes i betong enten på det nederste laget eller før det øverste laget, alt etter hvordan firmaet jobber. Det viktige er at bærelaget går utenfor kantsteinen. Etter bærelaget kommer settesand og stein, og den som legger steinen, bør kontrollere og godkjenne høydene før han begynner.

• Hele tykkelsen fylt på én gang: etter et år kommer det hjulspor der bilen kjører
• Manglende fiberduk på leire: bærelaget blander seg gradvis med jorda, og steinen blir bølgete og synker
• Et «badekar» av pukk i leiregrunn uten fall på planum og uten drenering: vannet blir stående i bærelaget, fryser og løfter steinen
• Tørr, støvete masse uten vanning: ser komprimert ut, men smuldrer under last
• Ukjente gjenbruksmasser med tre og gips: blir bløte og synker etter noen år
• Bærelag som slutter akkurat ved kantsteinen: kantsteinen vipper ut under hjulene, og kanten kjøres i stykker
• Fallet lagt i settesanden i stedet for i bærelaget: sanden blir tykk noen steder og tynn andre steder, og steinen setter seg ujevnt
• Håndkomprimering rundt kummer gjort bare «på øyemål»: det oppstår groper rundt kumlokkene
• Tunge lastebiler som kjører på ferdig bærelag i byggeperioden: hjulsporene må rettes av og komprimeres på nytt

I praksis ser man ofte at problemet ikke synes med en gang. Steinen ligger fint det første året, og feilene i bærelaget viser seg etter den andre eller tredje vinteren. Derfor lønner det seg å kontrollere hvert lag mens arbeidet pågår, ikke bare den ferdige overflaten.

Du kan lage bærelaget selv på en mindre flate, for eksempel en oppstillingsplass for én personbil eller underlaget til en hagebod, hvis adkomsten er god og jorda ikke raser. Gå ikke ned i en utgraving med bratte vegger før sidene er skrånet ut, og grav ikke selv der det går kabler eller rør. Ved større flater eller tung trafikk bør du overlate jobben til et firma som kan måle bæreevnen.

1. Bestille påvisning av kabler og rør i grunnen.
2. Merke opp flaten med plugger og snor, 20 til 30 cm bredere enn steinen skal ligge.
3. Grave ut til dybden for bærelag, settesand og stein, og fjerne røtter og matjord.
4. Forme bunnen med fall og komprimere den med en leid reversibel platevibrator.
5. Legge ut fiberduk med omlegg hvis grunnen er leire eller silt.
6. Fylle det første laget med grovere knust fjell, slik at det blir omtrent 15 cm etter komprimering.
7. Vanne massen hvis den er tørr, og komprimere til platen ikke hopper og det ikke blir merker.
8. Fortsette med neste lag på samme måte og legge det øverste laget med finere masse.
9. Strekke snorer i riktig høyde og fall og kontrollere overflaten med en lang rettholt.
10. Fylle på og etterkomprimere der rettholten viser groper.

Bruk hørselvern og solide sko når du komprimerer. Platen er tung, så ikke trekk den mot deg i skrånende terreng.

Ta imot bærelaget før steinen legges. Når steinen ligger der, får du ikke sett ned i det igjen. Hvis dere har avtalt måling av bæreevnen med statisk platebelastning eller lett fallodd, ber du om en rapport. Hvilken verdi planum og bærelag skal ha, bestemmes av prosjekteringen eller av steinprodusentens anvisninger ut fra hvilken trafikk flaten skal tåle.

• Tykkelsen på bærelaget stemmer med avtalen, kontrollert med prøvehull eller måling fra høydepunktet underveis
• Bærelaget er komprimert i flere lag og ikke i ett
• Det ligger fiberduk under bærelaget der grunnen krevde det
• Overflaten har samme fall som steinen skal ha, og vann renner av i stedet for å bli stående
• Det er ingen større groper eller topper under en lang rettholt, og jevnheten holder det steinleggeren krever
• Det blir ikke spor når du kjører over med bil eller tramper, og overflaten fjærer ikke
• Rundt kummer og sluk er bærelaget like fast som ellers
• Bærelaget går utenfor den planlagte kantsteinen
• Massene er av avtalt type og gradering, og for gjenbruksmasser er opprinnelsen dokumentert
• Trekkerør og ledninger under flaten er lagt og tegnet inn
• Rapport fra bæreevnemåling er levert hvis det var avtalt