Legging av parkett i chevronmønster

Ved første øyekast ligner mønstrene hverandre. Forskjellen ligger i endene på stavene. I vanlig fiskebein har stavene rette ender. De legges vinkelrett mot hverandre og forskjøvet, så linjen blir tagget og trappete. I chevron er endene kappet på skrå, vanligvis i 45 eller 60 grader, og stavene møtes i én felles spiss. Resultatet blir en ren pillinje uten trappetrinn.

Chevronparkett kjøpes som regel ferdig kappet fra fabrikken, med venstre- og høyrestaver. Gulvleggeren veksler mellom dem etter en plan. På stedet kappes det mest langs veggene, ved overganger og rundt dørkarmer.

Hvorfor er underlaget så viktig her? Ved rett legging skjuler en liten ujevnhet seg ofte i lengden av staven. I et pilmønster viser den seg som en spiss som ikke møtes helt. Underlaget må derfor være plant, fast, uten sprekker og tørt.

• Planhet: som veiledende grense brukes ofte et avvik på rundt 2 mm under en to meter lang rettholt. Er underlaget dårligere, primer gulvleggeren og retter det opp med avretting.
• Fukt i betong: fukten måles, enten med CM-metoden eller som relativ fuktighet (RF) i betongen. Grenseverdiene står hos produsenten av limet og parketten, og de er strengere ved gulvvarme. For anhydritt gjelder lavere verdier enn for vanlig sementbasert påstøp.
• Tregulv og bjelkelag: i mange norske eneboliger ligger det sponplater eller kryssfiner på bjelkelag. Det må sitte godt uten å gynge eller knirke. Ofte skrus det fast et ekstra lag kryssfiner som gir et stivt og plant underlag å lime på. Her er det gjerne tømreren som gjør forarbeidet.
• Fasthet og renhet: en svak overflate på betongen slipes bort, og hele flaten støvsuges nøye. Støv under limet er en vanlig årsak til at staver løsner.

Parketten bør ligge noen dager, vanligvis minst to, i rommet der den skal legges, slik at den tilpasser seg temperatur og luftfuktighet. Våte arbeider som sparkel, puss og påstøp bør da være ferdige og tørre, og rommet skal ha vanlig romtemperatur.

1. Måle opp rommet, kontrollere om veggene står i vinkel og bestemme hovedaksen for mønsteret, gjerne i lysretningen eller langs rommets lengste akse.
2. Merke aksen på underlaget med laser eller snor og planlegge overgangen til tilstøtende rom.
3. Legge ut første rad løst for å få kantene mot veggene symmetriske og unngå smale biter.
4. Påføre lim med tannsparkel på et lite felt som rekker å bli dekket før limets åpentid er ute.
5. Legge venstre- og høyrestaver slik at spissene treffer aksen nøyaktig, og presse hver stav godt ned.
6. Kontrollere pilretning, tette skjøter og planhet etter hver rad, fordi et lite avvik vokser for hver ny rad.
7. Kappe kantene med gjærsag og la det være en ekspansjonsfuge mot veggene etter produsentens anbefaling.
8. La limet herde, slipe gulvet ved behov og behandle det med lakk eller olje, hvis parketten ikke har ferdig overflate fra fabrikk.
9. Montere fotlister og overgangslister.

Chevron limes nesten alltid på hele flaten. Det brukes elastiske lim uten vann, vanligvis silanbaserte (MS-polymer) eller polyuretan. Lim med vann kan få treet til å svelle og vri seg. Elastiske silanlim tåler treets naturlige bevegelse godt og er et vanlig valg også over gulvvarme. Tokomponent polyuretan gir en svært sterk binding, men krever nøyaktig blanding. Forbruket oppgis av produsenten ut fra tannstørrelsen på sparkelen og hvor plant underlaget er.

Det finnes også chevrongulv med klikksystem for flytende legging. I dette mønsteret er de likevel mindre stabile og beveger seg mer på store flater, derfor foretrekker de fleste gulvleggere liming.

• Tresort: eik er det vanligste i Norge. Det er hardt og holder formen ganske godt. Ask, valnøtt og andre tresorter går fint, men bør vurderes nøyere.
• Heltre eller lamellparkett: heltre kan slipes mange ganger, men reagerer mer på endringer i luftfuktighet. Lamellparkett er mer stabil og passer bedre over gulvvarme. Hvor mange ganger den kan slipes, avhenger av tykkelsen på slitesjiktet.
• Lakk eller olje: lakk er mer slitesterk og lettere å holde ren. Olje ser mer naturlig ut og kan flikkes på stedvis, men trenger jevnlig vedlikehold.

Har du gulvvarme, må varmen kjøres etter en oppvarmingsplan før leggingen, slik at påstøpen er tørr, og skrus opp gradvis etterpå. Elektriske varmekabler skal kun installeres og kobles av et registrert elektroforetak, vannbåren varme av rørlegger.

Tilstanden på underlaget betyr mest. Et plant og tørt gulv i ett rektangulært rom er det enkleste tilfellet. Disse forholdene gir mer arbeid og lengre tid:

• ujevnt, sprukket eller fuktig underlag som må rettes opp eller tørke
• et oppbrutt rom med nisjer, søyler og mange dørkarmer
• sammenhengende mønster gjennom flere rom uten terskel
• vegger som ikke står i vinkel, så kantene må kappes ujevnt
• sliping og overflatebehandling på stedet i stedet for ferdig fabrikkoverflate

Skrå kutt gir mer svinn enn rett legging. Det er lurt å ta høyde for dette når du bestiller materialer. Bor du i borettslag eller sameie, bør du sjekke husordensreglene. Der står det når du kan gjøre støyende arbeid, og om det finnes regler for trinnlyd.

For de fleste hobbyhåndverkere er chevron en vanskelig jobb. Uten gjærsag, laser og erfaring med vinkellegging er risikoen stor for at mønsteret sklir ut. Å rette det opp betyr som regel å rive opp deler av gulvet.

• Feil satt akse: pilene drar seg gradvis bort fra veggen eller havner ikke midt i rommet.
• Liming på fuktig eller ujevnt underlag: det blir hulrom, stavene låter hult og løsner etter hvert.
• Feil lim: vannbasert eller for hardt lim tåler ikke treets bevegelser.
• Manglende ekspansjonsfuge: gulvet kan bule seg opp mot vegger og faste hindringer.
• Ingen akklimatisering: treet endrer mål etter leggingen, og det kommer sprekker i skjøtene.
• Overskredet åpentid: staven legges i lim som har begynt å tørke, og den sitter ikke fast over hele flaten.

Gå over gulvet i dagslys og se på det fra litt avstand også, for eksempel fra døren. Sjekk at:

• pilene går rett i avtalt retning og spissene ligger på én linje
• skjøtene i spissene er tette, uten synlige glipper eller høydeforskjeller
• stavene ikke låter hult når du banker lett på dem
• kantene mot veggene er symmetriske og uten smale biter
• ekspansjonsfugen er dekket av lister og listene er festet i veggen, ikke i gulvet
• overgangene til andre gulv er rette og listene sitter fast
• overflaten er uten flekker, støv i lakken eller ubehandlede felt
• du har fått fuktmåling av underlaget, navn på limet som er brukt og råd om vedlikehold