Legging og liming av stavparkett

Ny stavparkett kommer fra leverandøren med lik tykkelse og jevn fuktighet. Massive staver er som regel rundt 14 til 22 mm tykke. En tykkere stav tåler flere slipinger i løpet av gulvets levetid. En tynnere stav passer bedre med gulvvarme, fordi varmen kommer lettere gjennom. Eik er det vanligste treslaget, deretter bøk og ask. Bøk er pen, men reagerer mye på endringer i fuktighet og «arbeider» mer. Derfor passer den dårligere på gulv med varme.

Gammel parkett tas forsiktig opp, rengjøres for gammelt lim eller asfalt, sorteres, og skadde staver byttes ut. Ofte er en del av noten eller fjæra brukket av, og noen staver er blitt for tynne etter tidligere slipinger. Arbeidet går derfor saktere, og resultatet avhenger av hvor god treverket er. Til gjengjeld beholder du sjarmen i den gamle boligen. Har den gamle parketten svart, asfaltlignende lim under seg, bør du få undersøkt hva limet inneholder. Eldre tjærebaserte lim kan inneholde helseskadelige stoffer, og fjerning av slikt lim bør gjøres av fagfolk.

Selv det fineste treverket holder ikke på et dårlig underlag. Avrettingen må være fast, den skal ikke smuldre eller støve, og den må være plan. Vanlig krav er at avviket ikke er mer enn rundt 2 mm under en 2 m lang rettholt. Ved fiskeben er planheten enda viktigere, fordi hver ujevnhet viser seg i skjøtene. I mange norske eneboliger ligger gulvet på et undergulv av spon- eller kryssfinérplater i stedet for betong. Da må undergulvet være stivt og godt festet, og limet må være beregnet for et slikt underlag.

Det viktigste punktet er restfukten i underlaget. Den måles enten med CM-metoden eller, slik det er vanlig i Norge, som relativ fuktighet (RF) i betongen. For sementbasert avretting oppgis ofte en grense rundt 2 CM-%, for anhydrittbasert rundt 0,5 CM-%. Med gulvvarme krever limprodusentene ofte enda lavere verdier, og det er produsentens grense som gjelder. Er underlaget for fuktig, trekker treverket til seg fukt, og gulvet kan bule seg eller løsne.

Ujevnheter rettes opp med selvutjevnende sparkel. Før og etter sparklingen primes underlaget etter anbefalingen fra limprodusenten. Primeren binder overflaten og gir bedre heft. Til slutt støvsuges underlaget grundig.

Parketten bør ligge i rommet i minst 48 timer, gjerne noen dager, ved rundt 18 til 22 °C og en luftfuktighet på omtrent 45 til 60 %. Rommet skal ikke lenger være fullt av byggfukt etter puss eller støping. Husk at inneluften i Norge ofte blir svært tørr om vinteren. Da krymper treverket, og det er vanlig å se små sprekker mellom stavene i den kalde årstiden.

Før limingen lager gulvleggeren en leggeplan: retningen på stavene, startlinjen og hvordan mønsteret skal gå videre mellom rommene. Stavene legges som regel langs den lengste veggen eller i retning av lyset fra vinduet.

1. Limet strykes ut med den tannsparkelen limprodusenten foreskriver, og bare på en flate som rekker å bli dekket mens limet er ferskt.
2. Stavene legges i limet etter leggeplanen og slås på plass med en slagkloss, slik at kanten ikke blir skadet.
3. Langs veggene settes det av en ekspansjonsfuge, vanligvis rundt 10 til 15 mm, ved hjelp av kiler.
4. Planhet, rette rader og tette skjøter kontrolleres underveis.
5. Kantstavene tilpasses ved vegger, dørkarmer og rør.
6. Gulvet får ligge i ro til limet har herdet. Som regel kan du gå på det etter 12 til 24 timer, og slipingen starter vanligvis etter 48 til 72 timer, avhengig av limtypen.

Det brukes mest polyuretanlim og MS-polymer- eller silanlim. De mer elastiske limtypene tåler bevegelsene i treverket bedre og passer derfor med gulvvarme. Når limet har herdet, slipes gulvet i flere omganger. Fugene sparkles med fugemasse blandet med slipestøv, og til slutt får gulvet lakk, olje eller voks. Disse arbeidene står ofte som egne poster i prislisten.

Enklest er legging i rader, altså klassisk forbandt. Fiskeben, dobbelt fiskeben eller sjakkbrettmønster krever nøyaktig oppmåling, flere kutt og mer tid. Jobben tar også lengre tid i rom med nisjer, søyler og mange overganger, når underlaget må rettes opp, og når treslaget er et hardt, eksotisk tre som er tyngre å kappe. Ved gjenbruk av gammel parkett kommer rengjøring og sortering i tillegg. Et plant og tørt underlag, et enkelt rektangulært rom og ny parkett med presis profil gjør derimot at arbeidet går raskere.

Har du gulvvarme, må det kjøres en oppvarmingsprøve av avrettingen før parketten legges. Den tørker ut underlaget og viser at det er klart. Etter leggingen skrus varmen opp gradvis, noen grader per dag. Overflaten på gulvet bør ikke bli varmere enn rundt 27 °C, men de nøyaktige verdiene bestemmer produsenten av parketten og varmesystemet. Er det elektriske varmekabler i gulvet, skal alt arbeid på dem gjøres av en registrert elektroinstallatør.

Bor du i borettslag eller sameie, sier husordensreglene ofte noe om når støyende arbeid kan gjøres. Sliping og kapping lager mye støy, så det er lurt å sjekke reglene og si fra til naboene på forhånd.

• Liming på avretting uten at fukten er målt
• Manglende priming, som gir dårligere heft
• Manglende eller tettet ekspansjonsfuge langs veggene, slik at gulvet reiser seg
• Ujevnt fordelt lim, som gir hulrom under stavene som klaprer eller knirker når du går
• Manglende akklimatisering, som gir sprekker mellom stavene etter kort tid
• Manglende bevegelsesfuge eller overgangslist på store flater, omtrent over 8 til 10 m i én retning

Gå over gulvet både før slipingen og når alt er ferdig, og sjekk dette:

• Stavene beveger seg ikke under foten og høres ikke hule ut når du banker lett på dem
• Kantene er ikke løftet, og skjøtene er tette
• Mønsteret er regelmessig, og radene er rette også når du ser skrått mot lyset
• Ekspansjonsfugen rundt hele rommet er fri for lim og skitt
• Overgangene mellom rommene er løst med list eller bevegelsesfuge
• Du har fått dokumentasjon fra utføreren på målt fukt i underlaget og hvilket lim som er brukt
• Ved gulvvarme har du fått skriftlig hvordan varmen skal skrus opp etter leggingen