Riving av gammel parkett (spikret eller limt)

Hvordan parketten er festet, avgjør hvilket verktøy som trengs, hvor mye arbeid det blir og hvordan underlaget ser ut etterpå. Den enkleste måten å sjekke på er å ta av en terskel eller løfte en løs stav ved veggen og se under.

• Spikret parkett ligger som regel på et undergulv av tre, for eksempel gulvbord eller sponplater på bjelkelag, slik man ser i mange eldre eneboliger. På siden av stavene finner du tynne spikere slått skrått gjennom fjæren. Det går raskere å rive, men du må passe på treunderlaget.
• Parkett limt med bitumen finnes ofte i eldre blokker, gjerne som mosaikkparkett på betong. Under staven ser du et svart, hardt og ofte blankt lag. Bitumen sitter svært godt og må fjernes fra underlaget etter at parketten er revet.
• Parkett limt med nyere lim har et lysere lim under seg, enten elastisk eller hardt. Arbeidet ligner på bitumen, men restene oppfører seg annerledes når de slipes.

I praksis skjer det ofte at én og samme leilighet har flere festemåter, for eksempel reparerte felt ved radiatorer eller i gangen.

Jobben starter med å gjøre rommet klart. Møbler og tepper bæres ut, gulvlister og terskler tas av. Dører og karmer dekkes med plast eller papp så de ikke får skader. Skal dørene senere kappes til ny gulvhøyde, er det lurt å hekte dem av med en gang.

Ved spikret parkett begynner man ved en vegg eller i et hjørne der stavene er lettest å løfte. Første rad brytes opp med kubein, og resten løsnes rad for rad. Spiker som blir sittende i underlaget, trekkes ut eller slås ned så ingenting stikker opp. Er det verdifull gammel parkett, kan den tas opp skånsomt i motsatt rekkefølge av hvordan den ble lagt, og brukes på nytt.

Ved limt parkett meisles stavene løs med meisel eller bred sparkel, ofte med en meiselhammer med bred spadmeisel. Stavene brekker underveis, så gjenbruk er sjelden aktuelt. Deretter fjernes bitumen eller lim. Det gjøres mekanisk med skrape og gulvsliper, eventuelt med limfjerner etter produsentens anvisning. Til slutt støvsuges underlaget grundig.

Helt til slutt vurderes underlaget: er det fast, tørt og jevnt nok? Ut fra det avgjøres om det holder med lokal sparkel, om hele flaten trenger avretting med selvutjevnende masse, eller om treunderlaget bør få for eksempel nye sponplater eller OSB.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger av noen forhold du kan sjekke før start:

• Festemåte: spiker er enklest, bitumen og hardt lim tar mye lengre tid
• Mengden bitumen: jo mer som blir igjen på betongen, jo lengre tid tar slipingen
• Rommets form: et stort, rektangulært rom går fort, en gang med mange hjørner, karmer og radiatorer går sakte
• Underlagets tilstand: myk eller smuldrende betong skades lett når man meisler, og rustne spikere knekker
• Adkomst og avfall: høy etasje uten heis, bæring av sekker og levering til gjenvinningsstasjon eller container

Riving av parkett støver og bråker. Bruk støvmaske, vernebriller, kraftige hansker og arbeidssko. Steng av rommet fra resten av boligen med plast, og bruk gulvsliper med avsug når du sliper bort bitumen.

Vær forsiktig med gamle svarte lim. I eldre bygg ble det også brukt tjærebaserte lim som kan inneholde helseskadelige stoffer, og i sjeldne tilfeller materialer med asbest. Er du usikker, send en prøve til et akkreditert laboratorium. Asbest skal bare fjernes av et firma som har rett til å utføre asbestarbeid. Ikke brenn treverk med bitumen, lakk eller lim i vedovnen. Det skal leveres på gjenvinningsstasjonen eller kastes i container, og stasjonen kan fortelle hvordan avfallet skal sorteres.

Bor du i borettslag eller sameie, sjekk husordensreglene før du starter. De har ofte regler for når støyende arbeid er tillatt og hvor en container kan stå. Naboene setter dessuten pris på å vite når det blir bråk.

Spikret parkett i et lite rom klarer du fint selv. Med bitumen og store flater er jobben fysisk svært tung, og det er lett å skade betongen. Da er det klokere å bruke en gulvlegger eller tømrer.

1. Bære ut møblene og ta av gulvlister og terskler.
2. Dekke karmer og dører med beskyttelsesplast eller papp.
3. Ta på støvmaske, vernebriller, hansker og solide sko.
4. Begynne ved veggen og bryte opp første stav med kubein over en treklosse, så underlaget ikke skades.
5. Jobbe rad for rad og legge stavene rett i sekker eller i en haug utenfor rommet.
6. Trekke ut eller slå ned spiker som stikker opp av underlaget.
7. Feie og støvsuge hele flaten grundig.
8. Kontrollere underlaget for fasthet, sprekker, fukt og løse plater eller bord.
9. Kjøre avfallet til gjenvinningsstasjonen eller bestille container.

• For hardhendt bryting og meisling. Dype hull i betongen eller knekte bord i undergulvet må repareres, og forarbeidet til nytt gulv tar lengre tid.
• Bitumenrester blir liggende. Nytt lim fester dårlig på dem, og bitumen kan over tid trenge gjennom eller reagere med vinyl. Om noe kan legges over restene, avgjør produktdatabladet til det nye gulvet og primeren.
• Jevnheten blir ikke sjekket. Flytende gulv eller vinyl på ujevnt underlag knirker, gir etter, og skjøtene kan åpne seg.
• Fukt blir oversett. Under gammel parkett dukker det av og til opp fuktig betong eller råte i treverket. Årsaken må løses før noe nytt legges.
• Arbeid uten verneutstyr. Støv fra bitumen og tre irriterer luftveiene, og flis med spiker gir lett skader.

Gå gjennom underlaget med denne listen før du legger nytt gulv:

• Det ligger ingen staver, spiker eller stifter igjen på flaten
• Bitumen og lim er fjernet så langt det nye gulvet krever
• Underlaget er fast, smuldrer ikke og høres ikke hult ut når du banker på det
• Treunderlaget gir ikke etter, og platene eller bordene sitter godt
• Under en to meter lang rettholt er det ikke større ujevnheter enn produsenten av det nye gulvet tillater
• Betongen er tørr, helst bekreftet med fuktmåling
• Flaten er støvsugd og fri for støv
• Karmer, dører og vegger er uten skader
• Avfallet er kjørt bort og rommet er ryddet