Legging av parkett med klikksystem

Jobben starter med en sjekk av undergulvet og rommet. Parkettpakkene bør ligge noen dager i rommet der gulvet skal legges, vanligvis minst 48 timer. Da tilpasser treet seg temperaturen og luftfuktigheten. Pakkene ligger som regel uåpnet, men produsenten oppgir hva som gjelder for akkurat ditt gulv.

Deretter rulles underlaget ut, og leggeretningen bestemmes. Hvorfor legges bordene oftest i retning av lyset fra vinduet? Skjøtene synes mindre, og rommet virker lengre. Første rad legges langs den rette veggen. Mellom bordene og veggen settes kiler som holder ekspansjonsfugen åpen. Den er vanligvis rundt 10 mm, men produsenten oppgir nøyaktig mål.

Et nytt bord settes skrått inn i langsidelåsen og felles ned til det smekker på plass. Kortendene klikkes enten ned ovenfra eller bankes forsiktig sammen med en slagkloss, alt etter låstypen. Skjøtene i radene ved siden av forskyves, oftest med minst 30 cm. Det gir et stabilt gulv uten et regelmessig "trappemønster". Siste rad tilpasses i bredden, kilene tas ut, og til slutt monteres gulvlister og overgangslister.

Klikklåsen er presis og krever et plant, fast og tørt undergulv. Produsentene tillater vanligvis et avvik på noen få millimeter over en lengde på én til to meter. Større ujevnheter slipes ned eller rettes opp med avrettingsmasse. Undergulvet primes før avretting, slik at massen fester godt.

Gammelt teppe, vinyl eller linoleum fjernes som regel før parketten legges, også limrester. Et mykt belegg under et flytende gulv gjør at gulvet fjærer, og det sliter på låsene.

På betong og andre mineralske undergulv trengs fuktsperre, vanligvis PE-folie med god overlapp og teipede skjøter, eller et underlag med innebygd fuktsperre. Nystøpt betong eller nytt påstøp må være tørt nok. Restfukten måles før legging, og grenseverdiene står i produsentens anvisning. I mange norske hus ligger parketten på sponplater over et bjelkelag. Over oppvarmede rom brukes det da vanligvis ikke plastfolie, men følg anvisningen til gulvprodusenten.

Underlagene skiller seg mest i hvor godt de demper trinnlyd, og hvor mye de jevner ut små ujevnheter:

• Skumunderlag er vanlige, lette og passer i de fleste tørre rom
• Korkunderlag demper lyd godt, men beskytter ikke mot fukt alene
• Kombinerte underlag har både trinnlyddemping og fuktsperre i samme rull

Har du gulvvarme, må både parketten og underlaget være godkjent av produsenten for gulvvarme. Et for tykt underlag bremser varmen unødvendig. Elektriske varmekabler skal kun installeres og kobles av et registrert elektroforetak.

Enklest er et rektangulært rom med plant undergulv, uten rør og med få dører. Dette gjør derimot jobben mer tidkrevende:

• Ujevnt eller fuktig undergulv som må utbedres og tørke først
• Rom med nisjer, søyler og skrå vegger
• Rør til radiatorer, der bordene må bores og dekkes med rørrosetter
• Mange dører, der karmene må kappes og overgangslister monteres
• Trapper og overganger til flis med ulik høyde
• Store flater som etter produsentens anvisning trenger ekspansjonsprofil
• Legging i bebodd bolig, der møbler må flyttes underveis

Bor du i borettslag eller sameie, er det lurt å sjekke husordensreglene eller spørre styret om tider for støyende arbeid og eventuelle krav til trinnlyddemping.

• Manglende ekspansjonsfuge. Treet arbeider. Hvis gulvet går helt inntil vegg, karm eller rør, bukter det seg. I praksis skjer det ofte at et tungt skap eller en list som er skrudd fast i gulvet, stjeler fugen.
• Flytende gulv som låses fast. Et kjøkken eller en garderobe som står oppå parketten, belaster gulvet og hindrer det i å bevege seg. Slike innredninger monteres før gulvet legges, eller gulvet avsluttes rundt dem med fuge.
• Ujevnt undergulv. Bordene fjærer over søkk, låsene belastes, og gulvet begynner å knirke og få sprekker.
• Låser som ikke er helt sammen. En skjøt som ikke har gått helt i lås, åpner seg etter hvert. Banker du rett på kanten av bordet, skades låsen.
• Manglende fuktsperre på betong. Fukt fra undergulvet når treet, og bordene begynner å vri seg.
• Tregulv i våtrom. Flytende parkett legges normalt ikke på bad eller i badstue.

Klikkparkett i et tørt, enkelt rom klarer en nevenyttig person fint selv. Du trenger sag, tommestokk, vinkel, kiler, gummiklubbe og slagkloss. Les alltid produsentens leggeanvisning, for låsene er ikke like.

1. La parkettpakkene akklimatisere seg i rommet etter produsentens anvisning.
2. Fjern gammelt mykt belegg, og rengjør og støvsug undergulvet.
3. Kontroller planheten med en lang rettholt og rett opp ujevnheter.
4. Legg fuktsperre med overlapp på betong og teip skjøtene.
5. Rull ut underlaget kant i kant, uten overlapp.
6. Mål bredden på rommet og fordel radene slik at siste rad ikke blir for smal.
7. Kapp dørkarmene i høyde med parkett og underlag.
8. Legg første rad med fjæren mot veggen og sett inn kiler for ekspansjonsfugen.
9. Legg resten av radene og forskyv kortendeskjøtene slik produsenten anbefaler.
10. Bor hull som er større enn rørene, og lim den utsagede biten på plass igjen.
11. Tilpass siste rad og behold fugen mot veggen.
12. Ta ut kilene og fest gulvlistene i veggen, ikke i gulvet.
13. Monter overgangslister ved dører og mot andre gulvbelegg.

• Skjøtene er lukket i hele lengden, og bordene glipper ikke
• Gulvet fjærer ikke og knirker ikke når du går på det
• Ekspansjonsfugen er beholdt langs alle vegger, karmer og rør
• Gulvlistene er festet i veggen og presser ikke ned gulvet
• Overgangslistene sitter godt og lager ingen farlig kant
• Kortendeskjøtene er forskjøvet og danner ikke et regelmessig mønster
• Siste rad er ikke vesentlig smalere enn de andre
• Overflaten er uten riper, avskallede kanter og merker etter banking
• Dørene går lett opp og skraper ikke mot gulvet
• Du har fått restbord og produsentens vedlikeholdsråd