Membran i bad under flis

Dusjsonen får mest vann, særlig en flat dusj uten kar, med sluk eller renne i gulvet. Her legges membran på hele dusjgulvet og på veggene. Vanlig praksis er å ta membranen helt opp til taket, i hvert fall godt over dusjhodet.

Hvorfor membran under badekaret når karet holder på vannet? Vannet renner nedover flisene og finner veien gjennom fugen mellom kar og vegg. Der samler det seg under karet uten at noen ser det. Derfor får gulvet under karet, veggen bak og et belte over karkanten membran.

Rundt servant og toalett er det mindre vann, men et felt bak servanten er en god sikring. Gulvet får som regel membran over hele badet, og membranen trekkes opp på veggene langs hele omkretsen. Da renner ikke vann fra et oversvømt gulv inn i veggene eller ut i rommet ved siden av.

I borettslag og sameie beskytter membranen også leiligheten under deg. En lekkasje fra badet ditt kan fort bli en stor sak for flere enn deg selv.

• Smøremembran (ferdigblandet): ferdig masse i spann som rulles eller smøres på med kost. Den er enkel å jobbe med, og derfor velger de fleste hjemmefiksere og mange flisleggere den på vanlige bad.
• Tokomponent sementbasert membran: blandes av pulver og en flytende komponent. Den tåler mer og passer der det er fuktig hele tiden, for eksempel i store flate dusjer eller i badstue- og spaområder.
• Folie- og duksystemer: limes på underlaget, har jevn tykkelse og krever ingen ventetid mellom lagene. De passer når du vil komme raskt videre, eller når underlaget ikke kan vente lenge på tørking.

Uansett type hører det med tettebånd til hjørner og overgangen mellom vegg og gulv, ferdige hjørnestykker, mansjetter rundt rørgjennomføringer og en tetning mot sluket. Ved sluk brukes vanligvis en klemring eller en mansjett som er laget for det aktuelle sluket. Hold deg til ett system fra én produsent, også når det gjelder primer og flislim. Da vet du at delene fungerer sammen. Membraner under fliser prøves etter NS-EN 14891, og det står som regel på emballasjen.

Hvor mye arbeid jobben krever, og dermed hva den koster, avhenger mest av dette:

• Tilstanden på underlaget: et plant, fast og tørt underlag trenger bare primer. Ujevnheter, rester av gammelt lim eller løs puss betyr ekstra arbeid med sparkel eller avretting.
• Type underlag: våtromsplater, gipsbaserte plater, lettbetong eller et anhydrittbasert gulv trenger riktig primer. Et anhydrittgulv må dessuten være tørt nok, og det bør bekreftes med fuktmåling.
• Hvor oppdelt rommet er: hvert hjørne, hver nisje, hver innkassing og hver rørgjennomføring er en ny detalj med bånd eller mansjett.
• Type dusj: en dusj med kabinett og bunn er enklere. En flat dusj med renne krever nøyaktig tetning mot avløpet og riktig fall mot sluket.
• Hvor stor flate som skal dekkes: membran bare rundt dusj og badekar er mindre arbeid enn hele gulvet og alle veggene i full høyde.

En flink hjemmefikser kan klare å legge smøremembran selv. Det viktigste er tålmodighet og at du følger produsentens tørketider nøyaktig. Er du usikker på tilkoblingen til sluk eller renne, bør du overlate akkurat den detaljen til en flislegger eller rørlegger.

1. Fjerne gamle fliser, limrester og løs puss.
2. Rette opp større ujevnheter og la reparasjonene tørke.
3. Støvsuge og fjerne støv, fett og smuss fra overflaten.
4. Påføre primer som passer til underlaget, og la den tørke.
5. Legge tettebånd i hjørner, kanter og overgangen mellom vegg og gulv inn i første lag membran.
6. Sette mansjetter på rørgjennomføringene og montere tetningen mot sluk eller renne.
7. Påføre første lag membran på hele flaten og la det tørke etter anvisningen.
8. Påføre andre lag, helst på kryss av det første, så det ikke blir tynne partier.
9. Kontrollere at laget er sammenhengende, uten hull, bobler og gjennomsiktige flekker.
10. Vente til membranen har herdet helt, og først da legge fliser med fleksibelt flislim.

• Manglende bånd i hjørnene: hjørnene er der underlaget beveger seg, og der sprekker membranen hvis den står alene.
• Ett tynt lag: produsentene krever som regel to lag og en minste tykkelse som ett lag ikke når.
• Hoppet over primer: da fester membranen seg dårlig og kan flasse av sammen med flisene.
• Membran bare på gulvet: vannet fra dusjen renner nedover veggene og trekker inn i veggen når membranen ikke er ført opp.
• Dårlig tetning mot sluket: i flate dusjer er dette en vanlig årsak til lekkasje.
• Flislegging på fuktig membran: membranen har ikke rukket å herde, og limet kan skade den.

Se over membranen før flisene dekker den. Senere er feil vanskelige å finne. Ta gjerne bilder av alle flater og detaljer, det er nyttig dokumentasjon hvis det skulle oppstå en skade senere. Gå gjennom denne listen:

• laget er sammenhengende og jevnt i fargen, uten gjennomsiktige flekker,
• det er lagt tettebånd i hjørner og i overgangen mellom vegg og gulv,
• rørgjennomføringene har mansjetter, og sluk eller renne er tettet med riktig klemring eller mansjett,
• i dusjsonen går membranen godt over dusjhodet, gjerne helt til taket,
• gulvet har membran også under badekaret, og membranen er ført opp på veggene,
• membranen har ingen bobler, sprekker eller partier som har løsnet,
• flisleggeren kjenner systemet som er brukt, og bruker flislimet produsenten anbefaler til det.