Flislegging standard, fliser opp til 60 cm

Standard flislegging betyr at fliser limes på et ferdig og plant underlag, med jevne fuger og fuging til slutt. Flisleggeren kapper fliser rundt hjørner, stikkontakter, rør og sluk, og passer på at flaten blir plan og at fugene går fint over i hverandre.

Vanligvis er dette ikke med i standarden: større avretting av skjeve vegger, riving av gamle fliser, membran, kompliserte mønstre, diagonal legging, mosaikk og storformatfliser. Slike arbeider står som regel som egne poster i et tilbud. Avklar derfor med flisleggeren hva som faktisk ligger i prisen per kvadratmeter før dere blir enige.

1. Kontroll av underlaget. Flisleggeren sjekker at underlaget er plant med en rettholt, og at det er fast og tørt. Støv, fett og rester av gammelt lim fjernes.
2. Priming. Primeren gjør at underlaget suger jevnt og at limet fester bedre. Uten primer kan et sugende underlag trekke vannet ut av limet for fort.
3. Membran i våtsonen. I dusjen, rundt badekaret og på badegulvet legges en smørbar membran. I hjørner og rundt rørgjennomføringer brukes tettebånd og mansjetter. Våtrom i Norge skal bygges etter våtromsnormen, så her lønner det seg å bruke en flislegger med erfaring fra våtrom.
4. Oppmerking av flaten. Før limingen planlegges det hvor første rad starter, slik at du slipper smale striper langs kantene og fugene på vegg og gulv stemmer overens.
5. Liming. Limet trekkes ut med en tannsparkel over små felt om gangen. På større fliser smøres det også lim på baksiden av flisen, slik at det ikke blir hulrom under den.
6. Fuging. Når limet har herdet, ofte etter et døgn ifølge produsenten, fylles fugene med fugemasse og flaten vaskes.
7. Silikon. Innvendige hjørner, overgangen mellom vegg og gulv og kantene mot badekar og dusjkabinett fuges ikke med fugemasse, men med elastisk sanitærsilikon.

Flislim klassifiseres etter NS-EN 12004. C1 betyr vanlig sementbasert lim, C2 betyr lim med bedre heft. S1 forteller at limet er fleksibelt og tåler små bevegelser i underlaget. På gulv med varmekabler eller vannbåren varme, på gipsplater, oppå gamle fliser og til fliser på 60×60 cm velger man som regel et fleksibelt C2 S1-lim. Varmekablene selv skal legges og kobles av et registrert elektroforetak.

Størrelsen på tennene i sparkelen følger flisformatet. Til små veggfliser holder det med små tenner, mens fliser rundt 60 cm vanligvis krever tenner på omtrent 8 til 10 mm. Målet er at limet dekker nesten hele baksiden av flisen, særlig på gulv og i dusjen.

Fugebredden avhenger av flisen. Rektifiserte fliser har slipte kanter og kan legges med smale fuger på rundt 2 mm, mens fliser som ikke er rektifisert trenger bredere fuger. Fugemasse til bad bør tåle vann og motstå mugg. I dusjsonen velger noen epoksyfuge, som er tettere og lettere å holde ren.

Ikke alle fliser trenger beskyttelse etter leggingen. Glaserte fliser og vanlige porselensfliser klarer seg som regel uten. Impregnering gir mening på materialer som suger, for eksempel naturstein, eller på selve fugene.

Enklest er en stor, plan flate uten hindringer, kvadratiske fliser og rett legging med kryssfuger. Disse forholdene gjør jobben mer tidkrevende og dermed dyrere:

• Skjeve eller ujevne vegger som må rettes opp først
• Mange kapp rundt badekar, baderomsinnredning, rør og stikkontakter
• Små rom med mange hjørner, der det kappes mye og limes lite
• Forskjøvet legging, fiskebein eller diagonal
• Lister, hjørneprofiler og gjæring i 45 grader i stedet for profil
• Harde materialer som er tunge å kappe og bore i

Mange ønsker å forskyve 30×60-fliser med en halv flis. Mange fliser er likevel litt buet, og ved halv forskyvning oppstår det små kanter mellom flisene. Produsentene anbefaler derfor vanligvis å forskyve med maksimalt en tredjedel av lengden.

• Liming med små klatter lim, som gir hulrom under flisen og kan få den til å sprekke etter hvert
• Manglende membran i dusjen, slik at vann trenger gjennom fugene og inn i konstruksjonen
• Fugemasse i hjørnene i stedet for silikon, noe som gir sprekker i hjørnet
• Manglende bevegelsesfuger på store flater og under dørterskelen
• Fuging før limet har herdet
• Feil fall i dusj uten kabinett, slik at vannet blir stående i stedet for å renne mot sluket

Har du tålmodighet og grunnleggende verktøy, kan du klare et mindre gulv uten dusj selv. Finn fram tannsparkel, vater, rettholt, flisekryss eller nivelleringsklips, flisekutter og gummisparkel.

1. Kontrollere at underlaget er plant med en rettholt på to meter, og rette opp ujevnheter.
2. Støvsuge underlaget og stryke på primer etter produsentens anvisning.
3. Legge ut flisene tørt og bestemme startpunktet slik at det ikke blir smale striper langs kantene.
4. Strekke en snor eller tegne en linje for første rad.
5. Blande limet etter bruksanvisningen og la det stå en kort stund.
6. Trekke ut lim med tannsparkelen på et felt som rommer en til to fliser.
7. Smøre et tynt lag lim på baksiden av større fliser.
8. Legge flisen på plass, skyve den litt fram og tilbake, trykke den ned og sette inn kryss eller klips.
9. Kontrollere planheten med vater underveis og fjerne lim fra fugene.
10. Fjerne klipsene når limet har herdet, og fuge flaten.
11. Vaske bort overflødig fugemasse med en fuktig svamp og tørke over med en tørr klut når den har tørket.
12. Fylle overgangen mellom gulv og vegg med silikon.

Membran i dusjen og flislegging med fall mot sluk bør du overlate til en erfaren flislegger.

• Flaten er plan, og det er ingen tydelige glipper under en rettholt på to meter
• Flisene ved siden av hverandre har ingen kanter du kjenner med fingeren
• Fugene er like brede, rette og fylt helt ut
• Når du banker lett på flisene, hører du ingen hul lyd som avslører hulrom under
• Kanter og kapp rundt rør og stikkontakter er rene og uten skår
• Hjørner og overganger mot badekar og dusjkabinett er fuget med silikon
• I dusjen renner vannet mot sluket og blir ikke stående noe sted
• Overflaten er vasket og uten hinne av fugemasse