Fuging av fliser

Hvorfor legges ikke flisene helt inntil hverandre? Ingen flis har helt nøyaktige mål, og underlaget beveger seg litt når temperatur og fuktighet endrer seg. Fugen tar opp disse forskjellene og har i tillegg flere andre oppgaver:

• holder vann og skitt ute, slik at det ikke trenger inn til flislimet og underlaget,
• lukker overflaten, så skitt ikke samler seg i mellomrommene og mugg får dårligere fotfeste,
• fordeler belastningen og beskytter flisekantene mot å skalle av,
• former utseendet: fargen på fugen kan få flaten til å virke rolig og helhetlig, eller fremheve formatet på flisene.

Vær klar over at en vanlig sementbasert fuge ikke er en vanntett membran. I dusjen og rundt badekaret må det ligge et tettesjikt under flisene, slik det er vanlig i norske våtrom. Fugen begrenser bare hvor mye vann som når fram til membranen.

Etter NS-EN 13888 deles fugemasser inn i sementbaserte og reaktive (epoksybaserte). På emballasjen står det som regel en klassebetegnelse som gjør det lettere å velge.

Sementbasert fugemasse

Dette er den som brukes i de aller fleste boliger. På tørre flater med vanlig bruk holder en standard masse. På bad, kjøkken og gulv lønner det seg å velge en masse med bedre motstand mot vann og slitasje (klasse CG2). Den er lett å jobbe med og kan skrapes ut og fornyes senere ved behov.

Fleksibel sementbasert fugemasse

Den passer der underlaget beveger seg mer: på gulv med varmekabler eller vannbåren varme, på terrasser og balkonger som utsettes for frost, på storformatfliser og på plater. Tilsetningsstoffene gjør at den tåler temperaturendringer og små bevegelser uten å sprekke. I Norge, der varme i baderomsgulvet nesten er standard, er det ofte dette valget flisleggeren anbefaler.

Epoksyfugemasse

Den suger nesten ikke opp vann, tåler kjemikalier og er lett å holde ren. Den velges gjerne i dusjsoner, bak kjøkkenbenken, i lokaler med høye krav til hygiene og på mosaikk. Den er derimot mer krevende å jobbe med: massen herder raskt, rengjøres på en annen måte, og rester som får tørke på flisene, er svært vanskelige å fjerne.

Silikon i hjørner og overganger

Hjørnet mellom vegg og gulv, innvendige hjørner i flisveggen og områdene rundt badekar, dusjkabinett og servant fuges ikke med sement. Her brukes elastisk sanitærsilikon. Materialene beveger seg i forhold til hverandre på disse stedene, og en hard fuge vil før eller senere sprekke.

1. Vente på flislimet: fugingen starter først når limet har herdet. Med vanlige lim tar det som regel et døgn, men produsenten oppgir nøyaktig tid.
2. Rengjøre fugene: lim som har presset seg opp, fliskryss og støv fjernes, slik at fugen blir like dyp hele veien.
3. Fukte: sugende fliser og fugekanter fuktes lett før sementbasert masse, så de ikke trekker vannet ut av massen.
4. Blande: massen røres ut med nøyaktig den vannmengden bruksanvisningen sier. Vann «på øyemål» gir fargeforskjeller.
5. Presse inn massen: med en fugebrett av gummi presses massen inn i fugene med skrå drag på tvers, til de er helt fulle.
6. Første vask: når massen blir matt og ikke lenger smøres ut ved berøring, vaskes overflaten med en fuktig, godt oppvridd svamp i sirkelbevegelser eller skrå drag.
7. Fjerne fugeslør: når det har tørket, ligger det et tynt grått slør på flisene. Det tørkes av med en tørr klut.
8. Silikon og etterbehandling: silikon legges i hjørner og overganger. Sementfuger kan impregneres når de er helt tørre.

Hvor krevende fugingen er, varierer mer enn mange tror, og det påvirker både tidsbruken og hva jobben koster. Det som særlig gjør arbeidet tyngre, er:

• mosaikk og små formater, der det er mange meter fuge per kvadratmeter,
• strukturerte og matte fliser, der rester av massen er tyngre å vaske bort,
• sugende fliser og naturstein, som noen ganger må forbehandles for å unngå misfarging,
• kontrastfarge, for eksempel mørk fuge på lys flis, der hver unøyaktighet synes,
• epoksymasse, som krever raskt og nøyaktig arbeid på små flater av gangen,
• fornying av gamle fuger, der den gamle massen først må skrapes ut uten å skade flisekantene.

Store formater med smale, rette fuger og glatte, blanke veggfliser går derimot ganske raskt.

• fuging for tidlig, mens limet ikke har herdet og flisene fortsatt kan flytte seg,
• limrester i fugene, som gjør laget med fugemasse for tynt enkelte steder slik at det sprekker,
• for mye vann i blandingen eller ved vasking, noe som gir lyse flekker og myke fuger,
• vasking på langs av fugene, som drar ut massen og lager ujevne renner,
• hard fugemasse i hjørner og ved badekaret i stedet for silikon,
• bruk av flere sekker med ulikt batchnummer uten å blande dem sammen først.

Fuging av en flisvegg på badet eller en flisplate over kjøkkenbenken kan du klare selv, hvis du har tålmodighet. Begynn med sementbasert masse, og prøv først på et lite synlig sted hvor raskt massen blir matt.

1. Sjekke på limemballasjen at ventetiden før fuging er over.
2. Rengjøre fugene for lim, fliskryss og støv.
3. Dekke til badekar, dusjbunn og armaturer.
4. Blande en mindre mengde masse nøyaktig etter bruksanvisningen og la den stå litt.
5. Presse massen inn med gummibrett på skrå over fugene, på omtrent én til to kvadratmeter av gangen.
6. Vente til massen blir matt, og vaske overflaten med oppvridd svamp i sirkelbevegelser.
7. Glatte fugene med svampen eller et avrundet verktøy, så de blir like dype.
8. Tørke bort det grå sløret med en tørr klut når det har tørket.
9. Legge silikon i hjørner og overganger.
10. Vente med å dusje eller belaste gulvet til produsentens anbefalte tid har gått.

• fugene er fylt hele veien, uten hull, bobler eller smuldrende partier,
• dybde og bredde er omtrent like overalt,
• fargen er jevn, uten lyse eller mørke flekker,
• det er ikke igjen slør eller inntørkede rester av massen på flisene,
• hjørner, kroker og områder rundt sanitærutstyr er fylt med silikon, ikke sement,
• fugene smuldrer ikke når du banker lett på dem eller går på gulvet,
• du har fått beskjed om når rommet kan brukes, og om impregnering anbefales.