Fliser i XXL-format 120×260 cm

Utseendet er hovedgrunnen. På en vegg med en takhøyde på rundt 2,6 meter kan én plate gå fra gulv til tak uten en eneste liggende fuge. Med marmor- eller betongmønster ser veggen da ut som ett stykke stein.

• Færre fuger: Det blir færre steder der skitt og kalk setter seg, og vasking går raskere.
• Rolig flate: Rommet virker større fordi øyet ikke stopper ved et nett av fuger.
• Mange bruksområder: Vegger og gulv på bad, kjøkken og i oppholdsrom, men også benkeplater eller kledning av en kjøkkenøy.

Skal platene brukes ute, må du sjekke at produsenten tillater det og på hvilke vilkår. Ikke alle storformatfliser tåler norsk frost, og oppbyggingen av underlaget ute er mer krevende.

Dette passer ikke som gjør-det-selv-prosjekt. En plate kan veie flere titalls kilo, avhengig av tykkelsen, og knekker lett hvis den løftes feil. En flislegger går omtrent slik frem:

1. Kontrollere og klargjøre underlaget. Vegg og gulv må være plane, faste, tørre og rene. Planheten måles med en lang rettholt, ikke bare med vater. Ujevnheter rettes opp med sparkel eller avretting, deretter primes underlaget etter type. I trehus med plater på stendere må veggen også være stiv nok til å bære vekten uten å svikte.
2. Membran i våtsonen. I dusjen og rundt badekaret legges en smøremembran under flisene, med armeringsbånd i hjørnene og mansjetter rundt rør og sluk.
3. Planlegge leggemønsteret. Før første kutt tegnes det opp hvor fugene skal gå, og hvordan de treffer dører, vinduer, nisjer og stikkontakter. Med så store plater går det ikke an å «rette det opp til slutt».
4. Bære og kutte. Platene flyttes på en monteringsramme med vakuumsugekopper. Rette kutt tas på en lang skinnekutter, hull til blandebatteri og kontakter bores med diamantbor, helst med vannkjøling.
5. Lime. Det brukes et fleksibelt sementbasert flislim beregnet for store formater, etter NS-EN 12004 som regel klasse C2 med deformasjonsklasse S1 eller S2. Limet legges både på underlaget og på baksiden av platen, slik at det ikke blir hulrom under.
6. Rette inn. Platen presses godt på plass og bankes lett, slik at limet får kontakt over hele flaten. Et nivelleringssystem med klips og kiler holder kantene på nabofliser i samme høyde.
7. Fuge og tette. Når limet har herdet, fylles fugene med fugemasse. Hjørner, overgangen mellom gulv og vegg og kanten rundt badekaret tettes med elastisk silikon, ikke med fugemasse.
8. Rengjøre. Rester av lim og fugemasse fjernes mens arbeidet pågår. Senere sitter de hardt, og overflaten skades lett når man prøver å få dem bort.

To jobber med samme antall kvadratmeter kan være svært ulike. Dette påvirker mest:

• Underlaget: En ny, plan vegg er noe helt annet enn et eldre bad i blokk eller en gammel enebolig med skjeve vegger. Jo mer som må rettes opp, desto lengre tar jobben.
• Inntransport: En plate på 260 cm får ikke alltid plass i heisen eller rundt svingen i trappen. Bor du i borettslag eller sameie, er det lurt å avtale tidspunkt og bæring med styret på forhånd.
• Hull og utsparinger: Hver stikkontakt, hvert vannuttak, hver vindusomramming og nisje betyr et nøyaktig kutt og en risiko for at platen knekker.
• Rommets form: En stor, rett vegg går raskt. Et lite bad med mange hjørner og fall mot sluk tar tid.
• Mønster som skal fortsette: Skal marmoråren gå sømløst fra plate til plate, tar både kutting og legging lengre tid.
• Varmekabler i gulvet: Avrettingen må være tørr før flisene legges, og varmen skal tas opp gradvis etter leverandørens anvisning. Ellers kan det bli sprekker.

Må stikkontakter eller brytere flyttes, eller skal det legges varmekabler, gjøres dette av en registrert elektroinstallatør med autorisert elektriker, ikke av flisleggeren.

Noen problemer går igjen. De viser seg ofte først etter noen år, som en sprukket plate eller en hul lyd når du banker på flisen.

• Lim bare på underlaget: På en så stor flate blir det igjen luftlommer under platen. På gulv kan platen da sprekke under belastning.
• Undervurdert planhet: En liten bølge i veggen forsvinner med vanlige fliser, men med en plate på 260 cm blir den til en synlig kant mellom platene.
• Manglende bevegelsesfuger: Store flater og overganger mot andre materialer trenger elastiske bevegelsesfuger. Uten dem går spenningene rett inn i flisene.
• For smal fuge: Produsentene anbefaler som regel en minste fugebredde, ofte rundt 2 mm. Platene lagt helt kant i kant ser lekkert ut, men har ikke rom til å bevege seg.
• Feil løfting: En plate som bæres flatt uten ramme, bøyer seg og knekker før den kommer på veggen.
• For tidlig fuging: Det skal fuges først når limet har herdet etter produsentens anvisning, ikke rett etter leggingen.

Storformatfliser finnes i ulike tykkelser. Tynne plater er lettere og passer særlig på vegger og møbler, tykkere plater anbefales oftere på gulv. Når du velger, lønner det seg å sjekke:

• Om produsenten tillater platen på gulv, på vegg eller ute
• Sklisikkerheten, hvis flisene skal ligge på badegulvet
• At blanke overflater viser hver ujevnhet og hver ripe
• At du bestiller nok reserve til kapp og eventuelle brudd, gjerne litt mer enn med vanlige fliser
• At alle platene er fra samme produksjonsparti, slik at fargen blir lik

Se over flisene i dagslys og med en lampe som lyser skrått inn mot flaten. Sidelyset avslører ujevnheter. Gå gjerne gjennom denne listen:

• Kantene på nabofliser ligger i samme høyde, uten kanter du kan kjenne med fingeren
• Platene høres ikke hule ut når du banker, særlig på gulvet og i hjørnene
• Fugene er like brede og fylt i hele lengden
• Hjørner, overgangen mot dusjkar og kanten rundt badekaret er tettet med elastisk silikon
• Bevegelsesfugene sitter der dere avtalte, og er ikke fylt med hard fugemasse
• Hull til batterier, kontakter og uttak er rene, uten avskallede kanter
• Overflaten er rengjort for rester av lim og fugemasse
• Det er ingen synlige sprekker eller riper
• Du har fått vite hvilket lim og hvilken fugemasse som er brukt, når flaten tåler belastning og når varmekablene kan slås på