Montering av romtermostat

Posten i prislisten regnes per stykk, altså per termostat. Den omfatter vanligvis:

• valg av plassering på veggen etter produsentens anvisning og planløsningen i rommet,
• montering av termostaten eller bakplaten på ferdig veggboks eller direkte på veggen,
• tilkobling av ledere til termostatens klemmer og til klemmene på varmekilden eller mottakeren,
• for trådløs termostat montering av mottaker ved varmekilden og paring med termostaten,
• innsetting av batterier og grunninnstilling av temperatur, driftsmodus og klokke,
• kontroll av at varmekilden starter og stopper når termostaten ber om det,
• gjennomgang av betjeningen og eventuelt oppkobling mot app for smart termostat.

Jobben omfatter ikke selve termostaten, ny kabel trukket i spor gjennom flere rom, fresing og tetting av spor, inngrep i varmepumpens kuldekrets eller kjelens brennerdel, eller innregulering av varmeanlegget hos servicefirmaet. Dette prises separat. Må det trekkes ny kabel, lønner det seg å gjøre det under oppussingen, før veggene sparkles og males.

I nybygg og ved totalrenovering trekkes kabelen til termostaten sammen med resten av det elektriske anlegget, mens selve termostaten monteres etter maling, når varmeanlegget er ferdig og satt i drift. I en eksisterende bolig blir termostaten oftest montert når varmekilden byttes, for eksempel fra oljefyr eller el-kjel til luft-til-vann-varmepumpe, eller når den gamle termostaten slutter å virke. Finnes det ingen kabel fra teknisk rom til stua, løses det med en trådløs termostat som ikke krever sporfresing.

Før elektrikeren kommer, er det lurt å ha på plass:

• En termostat som passer til varmekilden. Sjekk i manualen til varmepumpen eller kjelen om den tar en vanlig av/på-termostat med potensialfri kontakt, OpenTherm eller produsentens egen romføler eller buss.
• Valgt plassering. Som regel stua eller det rommet der dere oppholder dere mest, det såkalte referanserommet.
• Kabel eller plan for trådløs forbindelse. Kablet termostat trenger kabel fra varmekilden til termostatpunktet, trådløs trenger stikkontakt eller tilførsel for mottakeren ved varmekilden.
• Tilgang til varmekilden. Klemmene for romtermostat sitter under dekselet eller på styrekortet.
• Wi-Fi for smart termostat. God nok dekning der mottakeren eller gatewayen skal stå.

Plasseringen avgjør om termostaten måler den virkelige temperaturen i rommet. Produsentene gjentar de samme reglene i manualene. LK Systems anbefaler for sine romtermostater montering på innervegg ca. 1,5 m over gulvet, og flere andre produsenter oppgir det samme, beskyttet mot trekk, sol og varmekilder.

• på innervegg, ikke på yttervegg som er kald om vinteren,
• rundt 1,5 m over gulvet,
• utenfor direkte sollys, som varmer opp termostaten og slår av varmen,
• unna radiator, peis, vedovn, TV, kjøleskap og lamper,
• unna trekk ved dører, vinduer og ventiler,
• ikke bak gardiner, i skap eller bak møbler der luften står stille,
• ikke på kjøkkenet, der matlaging øker temperaturen.

I praksis havner termostaten ofte der en gammel bryter satt, eller der kabelen tilfeldigvis kom ut, og ikke der den burde sitte. Resultatet er at varmen reagerer på sola eller vedovnen, mens resten av huset er kaldt. Sitter termostaten over en veggboks, bør boksen og røret tettes, slik at kald luft fra tilstøtende rom eller hulrom ikke påvirker målingen.

Frakobling av strøm

Før noe arbeid på varmekilden slås den av og kobles fra strømmen. Deretter kontrolleres det at det ikke er spenning på klemmene. Både termostat- og varmepumpeprodusenter oppgir dette som første punkt i manualen.

Avklaring av tilkoblingsmåte

De fleste vanlige termostater har en potensialfri kontakt, altså en bryter uten egen spenning som bare kortslutter to klemmer. For varme kobles den gjerne på klemmer merket COM og NO. Varmekilden har egne klemmer for dette, ofte med en lask som fjernes når termostaten kobles til. Noen varmekilder har egen kommunikasjon, for eksempel OpenTherm på gasskjeler eller produsentens egen romføler på varmepumper, og da kobles det til en termostat eller føler som lar varmekilden regulere trinnløst. En termostat koblet på feil klemmer kan ødelegge elektronikken i varmekilden.

Montering på veggen

Bakplaten skrus fast på veggboksen eller direkte på veggen. Lederne kobles til klemmene, og dekselet lukkes med en gang. Trenger termostaten 230 V, gjør elektrikeren tilkoblingen etter koblingsskjemaet i manualen.

Trådløs mottaker

For trådløs termostat monteres mottakeren ved varmekilden og kobles til klemmene der. Den får strøm fra nettet. Så pares termostaten med mottakeren etter manualen, og signalet kontrolleres fra stedet der termostaten skal sitte. Tykke betongvegger og etasjeskillere svekker signalet, og noen systemer har egne repeatere for slike tilfeller.

Innstilling og test

Batteriene settes inn, og klokke, driftsmodus og ønsket temperatur stilles inn. Deretter skrus temperaturen på termostaten opp over romtemperaturen, og det kontrolleres at varmekilden starter. Når temperaturen skrus ned, skal varmekilden stoppe. På en programmerbar termostat legges dags- og ukeprogram inn.

Som privatperson har du lov til svært lite arbeid på det faste elektriske anlegget, og tilkobling på klemmene i varmekilden er ikke blant det. Det du kan gjøre selv, er å bytte en batteridrevet trådløs romtermostat i et eksisterende system, når mottakeren ved varmekilden allerede er montert og den nye termostaten er av samme system. Sjekk på emballasjen at produktet er beregnet på montering av forbruker. Slik gjøres det:

1. Lese manualen til både den gamle termostaten og den nye.
2. Ta bilde av innstillingene og ukeprogrammet på den gamle termostaten.
3. Ta den gamle termostaten ut av veggbraketten og fjerne batteriene.
4. Skru den nye bakplaten fast på innerveggen på riktig sted.
5. Sette inn batteriene og montere termostaten på bakplaten.
6. Pare termostaten med den eksisterende mottakeren etter manualen.
7. Stille inn klokke, temperatur og program.
8. Skru temperaturen opp og ned og sjekke at varmekilden reagerer.

Må mottakeren byttes, skal det kobles ledere i varmekilden, er det 230 V i termostatpunktet, eller er termostaten en del av det faste anlegget, overlater du jobben til en registrert elvirksomhet.

Enkel termostat

Her stiller du bare inn ønsket temperatur. Den er rimelig og driftssikker, men kan ikke senke temperaturen automatisk om natten.

Programmerbar termostat

Lar deg stille inn ulike temperaturer for ulike tider på døgnet og ulike ukedager, for eksempel lavere temperatur om natten og på dagtid når alle er på jobb eller skole. Dette er den vanligste grunnen til at en termostat sparer energi.

Smart termostat

Styres med app på mobilen, kan reagere på om noen er hjemme, og noen modeller lærer vanene i husstanden. Mange smarte termostater kan også styre etter timepris på strøm, slik at varmen flyttes til billigere timer. De trenger Wi-Fi og ofte en gateway eller mottaker, for eksempel i systemer som ELKO Smart, Futurehome eller Heatit. Planlegger du smart styring av hele boligen, bør du også vurdere termostathoder på radiatorene.

Av/på eller OpenTherm

En vanlig termostat slår bare varmekilden av og på. En termostat med OpenTherm sender kjelen informasjon om hvilken vanntemperatur som trengs, og kjelen modulerer effekten. Da starter kjelen sjeldnere og går jevnere. Det virker bare når både kjelen og termostaten støtter protokollen. Varmepumper bruker oftere produsentens egen romføler enn OpenTherm.

Termostat og termostathoder

Har radiatorene termostathoder, bør hodet i referanserommet med romtermostaten stå helt åpent. Ellers konkurrerer termostaten og hodet, og varmekilden går selv om det ikke lenger renner vann gjennom radiatoren.

Hva termostaten styrer, avhenger av hvordan boligen varmes opp. Prinsippet er det samme, men løsningen varierer litt mellom systemene.

Luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumpe

Det vanligste i boliger med vannbåren varme. Varmepumper har som regel egen værkompensert styring av turtemperaturen og en romføler eller romenhet fra produsenten, for eksempel en kablet eller trådløs romføler til Ecodan eller Nibe. En universell termostat kobles bare på inngangen produsenten har beregnet til det. En feil tilkoblet termostat kan få varmepumpen til å starte og stoppe for ofte, noe som sliter på kompressoren. Snakk derfor med installatøren av varmepumpen før du kjøper termostat.

El-kjel, gasskjel og pelletskjel

Termostaten kobles på klemmene kjelen har for romtermostat. På kondenserende gasskjeler lønner det seg med en termostat med modulerende kommunikasjon hvis kjelen støtter det, fordi kjelen da går med lavere vanntemperatur og kondenserer bedre. Inngrep i gassdelen er alltid et eget fag.

Elektrisk gulvvarme og panelovner

Elektrisk gulvvarme er svært utbredt, og her brukes egne termostater som bryter varmekabelkursen direkte og ofte har gulvføler, for eksempel for å begrense gulvtemperaturen under parkett. De velges etter kursens effekt og kobles inn i det faste 230 V-anlegget, så dette er alltid en jobb for elektriker. Panelovner har som regel innebygd termostat, og fastmonterte ovner kobles av elektriker.

Flere soner

I større hus eller med vannbåren gulvvarme i hvert rom brukes soneregulering. Hvert rom har egen termostat som styrer en aktuator på fordeleren eller et hode på radiatoren, og en kontrollenhet starter varmekilden via en potensialfri kontakt når minst én sone trenger varme. En slik løsning prises som helhet, ikke som én termostat.

• Termostaten sitter feil. Det skjer at termostaten henger over en radiator eller i sola rett overfor et vindu, og varmen slår seg av mens resten av boligen fortsatt er kald.
• Termostaten sitter på yttervegg. Den kalde veggen kjøler ned termostaten, og varmekilden går unødvendig lenge.
• Feil klemmer i varmekilden. Termostaten kobles på klemmer med nettspenning eller på klemmene til et annet utstyr.
• Termostat som ikke passer. Det kjøpes en smart termostat som ikke kan kommunisere med den aktuelle varmepumpen eller kjelen.
• Stengt termostathode i referanserommet. Rommet med termostaten blir aldri varmt, og varmekilden går hele tiden.
• Svakt signal på trådløs termostat. Varmekilden får ikke alltid beskjed og slutter å varme.
• Utladede batterier. Noen termostater slutter å styre når batteriene er flate. Bytte hver høst før sesongen hindrer det.

Tilkobling av termostaten i varmekilden og alt arbeid på det faste anlegget med 230 V skal gjøres av en virksomhet som er registrert i Elvirksomhetsregisteret hos DSB. Det kan du sjekke før du bestiller. Termostatprodusentene oppgir at monteringen skal gjøres av kvalifisert personell. Inngrep i kuldekretsen på en varmepumpe eller i gassdelen på en kjele er forbeholdt fagfolk med egen sertifisering. Innregulering og service på varmekilden gjøres av installatøren eller et autorisert servicefirma, og noen produsenter setter som vilkår for garantien at inngrep i varmekilden gjøres av autorisert service. Når elektrikeren har gjort arbeid på det faste anlegget, skal du få samsvarserklæring for jobben. Normalt kreves ingen byggesøknad for en romtermostat, men sjekk med kommunen om du er usikker.

• termostaten sitter på innervegg rundt 1,5 m over gulvet, unna sol og varmekilder,
• når temperaturen skrus opp, starter varmekilden i løpet av noen minutter,
• når temperaturen skrus ned, stopper varmekilden eller reduserer effekten,
• displayet viser samme temperatur som et termometer i rommet,
• for trådløs termostat melder mottakeren forbindelse også fra termostatens plass,
• dekselet på både termostat og varmekilde er lukket, og ingen ledere ligger løst,
• programmet er lagt inn, og du vet hvordan du endrer det,
• du har fått manual, samsvarserklæring der det er relevant, og tilgang til appen for smart termostat.

Viser termostaten en annen temperatur enn et vanlig termometer i rommet, kan de fleste modeller kalibreres med noen tidels grader opp til et par grader.

Arbeidsprisen i NUMIQ-prislisten er rundt 890 kr per stykk for tilkobling og montering av romtermostat, inkludert småmateriell på rundt 25 kr. Prisen omfatter ikke selve termostaten. Prisene varierer etter region og by, og er gjerne høyere i de store byene.

Totalbeløpet påvirkes av:

• om det allerede ligger kabel fra varmekilden til termostatpunktet,
• kablet, trådløs eller smart termostat og antall enheter som skal pares,
• type varmekilde og hvor tilgjengelige klemmene er,
• behov for ny kabel, sporfresing og tetting,
• soneregulering av flere rom eller kurser,
• innregulering av varmekilden hos installatør eller servicefirma.

Inngår den smarte termostaten i et system som styrer flere laster etter strømpris og effekt, kan det være aktuelt med støtte fra Enova. Sjekk gjeldende vilkår på den offisielle portalen enova.no, og søk før du bestiller utstyr eller inngår avtale med håndverker.

Relaterte arbeider kan du prise separat, for eksempel forberedelse for tilkobling av smart termostat, bytte av termostatventil eller fresing av spor for kabel. Flere poster finner du under elektroinstallasjon.

Hvor mye kan du spare med en romtermostat?

Innsparingen avhenger av hvordan du varmet opp før. Mest hjelper en programmerbar eller smart termostat som senker temperaturen om natten og når ingen er hjemme. Hver grad lavere romtemperatur gir lavere energibruk til oppvarming.

Fungerer termostaten med alle varmekilder?

De fleste kjeler og varmepumper har en inngang for vanlig av/på-termostat. Avanserte funksjoner som OpenTherm, produsentens egen romføler eller styring via produsentens app fungerer bare med kompatible varmekilder. Sjekk det i manualen før du kjøper termostat.

Er kablet eller trådløs termostat best?

Kablet termostat er driftssikker og trenger ikke signal, men krever kabel. Trådløs kan monteres hvor som helst uten sporfresing, men trenger god signaldekning og batteribytte.

Hvilken temperatur bør du stille inn?

I stua stilles det vanligvis inn rundt 20 til 22 °C, på soverommet lavere om natten. Holder du lav temperatur i rom som står ubrukt over tid, bør du følge med på fuktigheten, slik at det ikke dannes mugg.

Kan termostaten sitte på kjøkkenet?

Det er ikke lurt. Når du lager mat, stiger temperaturen, og termostaten slår av varmen selv om resten av boligen er kald.

Hvor ofte bør batteriene byttes?

Vanlige trådløse termostater bruker to eller tre batterier av typen AA eller AAA, avhengig av modell, og produsentene oppgir en levetid på rundt ett til to år. Mye bruk av bakgrunnsbelysning og hyppig kommunikasjon gir kortere levetid. Det er fornuftig å bytte batteriene om høsten, før fyringssesongen starter.