Muring av yttervegger med tykkelse inntil 30 cm

Ytterveggene bærer dekker og tak, og de skal samtidig beskytte huset mot kulde, fukt og støy. Derfor mures de ikke på øyemål, men etter tegninger. Den som prosjekterer bestemmer materiale, tykkelse, plassering av åpninger, overliggere og ringbjelke. En byggingeniør vurderer om veggen tåler belastningen den får.

Én ting er greit å vite: en murvegg på inntil 30 cm isolerer sjelden godt nok alene for en ny bolig. I praksis planlegges den nesten alltid med utvendig isolasjon, for eksempel et pussystem på isolasjonsplater eller isolasjon bak en kledning. Med det norske klimaet, mye frost og slagregn, er det viktig at isolasjon og vegg er tenkt som én løsning fra starten.

Fremgangsmåten er lik for de ulike materialene. Forskjellen ligger i selve blokken, i limet eller mørtelen og i hvor raskt arbeidet går.

Massiv brent tegl

Lite format, mures med vanlig mørtel i både liggefuger og stussfuger. Arbeidet går saktere, fordi det går mange stein på hver kvadratmeter. Tegl brukes i dag mest ved rehabilitering, når gammelt murverk skal suppleres, til piper og mindre konstruksjoner, og som forblending utenpå isolasjonen.

Lettklinkerblokker og keramiske hullblokker

Lettklinkerblokker er svært vanlige i Norge og mures med mørtel etter produsentens anvisning. Keramiske hullblokker, som Porotherm, er store brente blokker med hulrom og not og fjær i endene, slik at stussfugene ikke fylles med mørtel. Her finnes to typer:

• Uslipte blokker mures med vanlig eller varmeisolerende mørtel, med fuger på omtrent én centimeter
• Slipte blokker har nøyaktig lik høyde og mures med tynnfugemørtel eller systemets murskum etter produsentens anvisning

Brente blokker lagrer varme godt, er sterke og gir godt feste for ankre og plugger.

Porebetong

Lette, svært målnøyaktige blokker, for eksempel Ytong, som limes med tynnfugelim. De er lette å sage og slipe, så hjørner og åpninger går raskt. Til yttervegger brukes blokker med den styrken prosjektet krever, ikke tynne skilleveggsblokker. Porebetong suger vann, så murverket må beskyttes mot langvarig regn, og tunge innfestinger krever egnede ankre.

Hvilket materiale du velger, avgjøres først og fremst av prosjektet: belastning, varmeisolering, lyd og tilslutning til andre konstruksjoner. Å blande ulike systemer i én vegg uten at den som prosjekterer har vurdert det, er ingen god idé.

1. Kontroll av underlaget. Plate eller dekke må være fast, rent og tilnærmet vannrett. Mureren måler høydeforskjeller og setter ut veggenes plassering etter tegningene.
2. Fuktsperre. Under ytterveggene legges en fuktsperre, for eksempel murpapp, slik at fukt ikke trekker opp i murverket.
3. Første skift. Første rad legges i sementmørtel som tar opp ujevnheter i underlaget. Ved presise systemer brukes egen avrettingsmørtel og nivelleringsutstyr. Her teller hver millimeter, fordi en feil i første skift ikke kan rettes senere.
4. Videre skift. Blokkene legges i forband, altså med stussfugene forskjøvet i forhold til raden under. Hjørner og veggtilslutninger mures i riktig forband. Mureren kontrollerer løpende at veggen er i lodd, i flukt og at høydene stemmer.
5. Åpninger og overliggere. Vindus- og døråpninger spares ut nøyaktig etter tegningene, og over dem legges overliggere med god opplagslengde på hver side. Vær klar over at å hugge ut en ny åpning i en bærende vegg senere er et inngrep i konstruksjonen.
6. Tilpasningsstykker. Tilpasning ved åpninger og under dekket gjøres med sag, ikke med hammer. Små reparasjoner og fylling av fuger gjøres fortløpende.
7. Ringbjelke. Over murverket støpes en armert ringbjelke som binder veggene sammen og fordeler lasten fra dekket. Utsiden av bjelken isoleres som regel, slik at det ikke blir en kuldebro.
8. Herding og beskyttelse. Murverket beskyttes mot regn, frost og sterk sol til mørtelen eller limet har fått styrke. Hvor lang tid det tar, avhenger av produktet og været, så følg produsentens anvisning.

Hvor krevende muringen blir, og dermed hva den koster, varierer mye fra bygg til bygg. Jobben blir enklere med:

• Et jevnt og nøyaktig støpt underlag
• En enkel planløsning med lange, rette vegger
• Store blokker og tynnfugelim
• God adkomst for kran eller truck og plass til å lagre materialene

Jobben tar lengre tid ved:

• Mange hjørner, buer, skrå vegger og små åpninger
• Ujevn plate som må rettes opp i første skift
• Høye vegger der det trengs stillas
• Små teglformater, som betyr flere stein og mer mørtel
• Tilslutning mot gammelt murverk ved rehabilitering
• Dårlig vær, når arbeidet må stoppe og murverket må dekkes til

Å mure bærende yttervegger selv frarådes. Det er en bærende konstruksjon, og feil i den er vanskelige å rette opp.

• Slurv i første skift. Ujevnheter må da tas opp med tykkere fuger høyere opp, og ved tynnfugesystemer forsvinner fordelen med presise blokker.
• Manglende eller skadet fuktsperre. Fukt nederst i veggen er svært vanskelig å utbedre i etterkant.
• Feil forband. Stussfuger rett over hverandre svekker veggen og kan gi riss.
• Feil mørtel eller lim. Vanlig mørtel på slipte blokker, eller lim som bare er lagt i striper, gir dårligere styrke og isolasjon.
• For kort opplag for overliggere. Da kommer det ofte sprekker over vinduene.
• Tilpasning med hammer. Det gir store hull fylt med mørtel, altså kuldebroer.
• Murverk uten beskyttelse gjennom vinteren. Våte blokker og frosset mørtel gir en svakere vegg.

Før bygget fortsetter med dekke og ringbjelke, bør du gå gjennom murverket sammen med mureren eller byggelederen:

• Veggenes plassering, tykkelse og åpninger stemmer med tegningene
• Fuktsperren under ytterveggene er hel og uskadet
• Veggene står i lodd og er plane, kontroller med vater og en lang rettholt
• Skiftene er vannrette og stussfugene riktig forskjøvet
• Hjørner og veggtilslutninger er murt i forband etter systemet
• Overliggerne ligger riktig og har god opplagslengde
• Det er ingen store hull, knuste blokker eller ufylte partier
• Mørtel eller lim er brukt etter produsentens system, og fugene er fulle
• Murverket er beskyttet mot regn og frost
• Du har fått dokumentasjon på materialene og systemene som er brukt