Muring av skillevegger inntil 12,5 cm (tegl/Ytong)

Fremgangsmåten er lik for tegl og porebetong. Det som skiller dem, er hvordan blokkene festes til hverandre. Porebetong limes med tynnfugelim, og fugen er vanligvis under 3 mm. Vanlig tegl mures med mørtel og en fuge på rundt 1 cm. Slipte teglblokker mures med lim eller skum etter produsentens anvisning.

1. Måle opp og merke av veggens plassering på gulv, vegger og tak, også døråpningene.
2. Kontrollere og rengjøre underlaget. På et baderom eller på en betongplate på grunn legges en fuktsperre under første skift.
3. Legge første skift i avrettingsmørtel og rette det nøye inn med vater. Feil i første skift kan ikke rettes opp senere.
4. Mure videre skift i forband, det vil si at de loddrette fugene forskyves minst en tredjedel av blokklengden.
5. Feste veggen til eksisterende vegger med flate murbindere i rustfritt stål som legges i liggefugene, vanligvis i hvert annet eller tredje skift.
6. Sette inn en overligger over døråpningen, med god opplagring på begge sider etter produsentens anvisning.
7. Avslutte under taket med en åpning på omtrent 1 til 2 cm, som fylles med et elastisk materiale, for eksempel fugeskum.

Før veggen pusses, legges det armeringsnett over overgangene mellom ulike materialer og i hjørnene ved døråpninger. Det reduserer risikoen for at det senere kommer hårfine riss i veggen.

Begge materialene passer godt til en vanlig skillevegg. Hvert av dem har sine styrker.

• Porebetong (Ytong og lignende) er lett, kan sages med håndsag, og det er enkelt å frese spor til elektriske rør. Veggen går fort opp og blir svært rett, så et tynt lag puss eller sparkel er nok. Svakheten er dårligere lydisolering og lavere styrke når du skal henge opp tunge ting. Da trenger du plugger som er laget for porebetong.
• Teglblokker for skillevegger er tyngre og demper derfor lyd bedre. De passer mellom soverom og stue. De holder også bedre på kjøkkenskap og varmtvannsbereder. Arbeidet går litt saktere, og mures de med mørtel, må du regne med et tykkere pusslag.
• Lettklinkerblokker er mye brukt i Norge og ligger mellom de to andre i vekt. De tåler fukt godt og passer også i kjellere og vaskerom.

Hvorfor velger mange porebetong også der tegl ville gitt bedre lyddemping? Fordi den er lettere, noe som er en fordel på eldre bjelkelag, og fordi arbeidet går raskt. Er stillhet viktig for deg, så spør etter en tykkere eller tyngre veggløsning.

Raskest går det å mure en rett vegg uten åpninger i et tomt rom med et jevnt gulv. Disse forholdene gjør jobben mer krevende og dermed dyrere:

• Et ujevnt eller skadet gulv som må rettes av først
• Flere døråpninger, hjørner, buer eller skrå tilslutning mot loftsskråtak
• Arbeid i en bebodd bolig der alt må dekkes til og ryddes
• Bæring av materialer til høyere etasjer uten heis
• Reparasjoner på veggene rundt før den nye veggen kan festes
• Våtrom, der fuktsperre under første skift og membran utenpå må på plass

Mange eldre norske hus har bjelkelag av tre. En tung teglvegg kan belaste et slikt bjelkelag mer enn det er laget for, og det kan gi nedbøyning og sprekker. Er du usikker, la en tømrer eller en rådgivende ingeniør vurdere bjelkelaget før du velger materiale. Porebetong er ofte et tryggere valg på trebjelkelag.

I våtrom er selve murveggen bare underlaget. Utenpå kommer en membran som må utføres etter bransjens våtromsregler. Denne delen gjør du lurt i å overlate til en flislegger med erfaring fra våtrom.

Bor du i borettslag eller sameie, sjekk husordensreglene for når støyende arbeid er tillatt, og hvordan byggavfall skal fraktes ut. Nye elektriske installasjoner i veggen skal alltid utføres av et registrert elektroforetak.

• Et første skift som ikke er i vater, slik at veggen «vrir» seg og døren ikke passer i karmen
• En vegg som er murt helt opp mot taket uten åpning og som sprekker når taket bøyer seg
• Manglende murbindere, slik at det kommer en loddrett sprekk i hjørnet mot den gamle veggen
• For tykke limfuger i porebetong, som svekker både styrke og planhet
• Pussing uten armeringsnett i overgangen mellom tegl og porebetong
• Spor for elektrisk som er hugget for dypt eller på skrå og svekker veggen

En ikke-bærende vegg i porebetong kan en praktisk anlagt person klare selv, så lenge du har god tid og et godt vater. Elektrisk arbeid skal du overlate til et registrert elektroforetak, og er du usikker på bjelkelaget, bør du rådføre deg med en fagperson først.

1. Merke av veggens plassering med laser eller snor på gulv, vegger og tak.
2. Rengjøre underlaget for støv og rester av gamle lag.
3. Legge første skift i avrettingsmørtel og kontrollere hver blokk med vater i begge retninger.
4. La mørtelen under første skift herde etter produsentens anvisning.
5. Påføre lim med tannsparkel på ligge- og stussflaten og mure i forband.
6. Legge murbindere i rustfritt stål i fugene der veggen møter eksisterende vegg.
7. Sette inn overligger over døren og la det være en åpning under taket som fylles med skum.
8. Høvle bort ujevnheter med porebetonghøvel og legge armeringsnett over overgangene før pussing.

• Veggen er i lodd og plan, sjekk med en lang rettholt flere steder
• De loddrette fugene er forskjøvet og ikke over hverandre
• Murbindere er synlige eller dokumentert der veggen møter gamle vegger
• Det er en elastisk åpning under taket og ikke fast innmuring
• Døråpningen har riktig bredde og høyde for karmen som skal inn
• Overliggeren har god nok opplagring på begge sider
• I våtrom ligger det fuktsperre under første skift
• Det er lagt armeringsnett over materialovergangene før pussing