Murerarbeid: pris per m² 2026 og fremgangsmåte

Før du velger materiale, kan du stille deg et enkelt spørsmål: Hva skal veggen gjøre? Noen vegger bærer et dekke, andre skal holde på varmen, noen skal dempe lyd fra naboen, og en skillevegg skal ofte bare dele et rom i to. Hvert materiale løser disse oppgavene på sin måte, og hvert av dem mures også litt forskjellig.

I Norge er de fleste boliger bygget med trekonstruksjoner, og innvendige vegger er ofte lettvegger av stendere og gips. Murverk ser du likevel ofte i grunnmurer, kjellere, bad, garasjer, tilbygg og i eldre bygårder. Disse materialene er vanligst:

• Lettklinkerblokker: blokker av brente leirkuler, i daglig tale ofte kalt leca. De er lette, isolerer rimelig godt og er svært vanlige i grunnmurer og kjellervegger. De mures med mørtel, og overflaten pusses eller slemmes etterpå.
• Tegl: brent leire, enten som massiv stein eller som hullstein. Tegl er sterkt, tåler vær og vind og slipper fuktighet gjennom. Det betyr at veggen kan tørke ut. I eldre bygårder i byene er tykke teglvegger vanlig.
• Porebetong: lette, hvite blokker. De er enkle å kappe og mures svært nøyaktig med tynn lim-mørtel. De isolerer godt, men demper lyd dårligere fordi de er lette. Skal du henge opp kjøkkenskap eller tunge hyller, bør du kjøpe plugger laget spesielt for porebetong.
• Kalksandstein: tunge, sterke blokker som tåler mye last. Vekten gjør at de demper lyd godt, derfor brukes de der det er viktig med ro. De isolerer derimot ikke mot varme. I Norge er de mindre vanlige enn i resten av Europa.
• Betongblokker og forskalingsblokker: hører hjemme i grunnmurer, kjellere, støttemurer og gjerder. Forskalingsblokker er hule. I hulrommene legges armering, og så fylles de med betong. Det finnes også varianter av isopor med isolasjonen innebygd.

Ikke bland ulike materialer i én vegg uten å tenke deg om. Hvert materiale utvider seg og setter seg på sin måte, og der de møtes, kommer det før eller senere en sprekk. Hvis du ikke kommer utenom en slik overgang, armerer du skjøten med nett i pussen.

Presise blokker mures med tynn lim-mørtel. En slik fuge er bare noen få millimeter tykk, så den kan ikke ta opp ujevnheter. Derfor legges første skift i vanlig mørtel og rettes nøye i vater langs hele veggen. Hvorfor så grundig? Hver feil i første skift følger med i alle skiftene over, og oppe ved taket har den vokst seg stor.

På yttervegger som står på grunnmur eller direkte på grunnen, skal det ligge en fuktsperre, for eksempel en murpapp, under første skift. Den hindrer at fuktighet fra grunnen trekker opp i murverket. I praksis skjer det ofte at denne sperren glemmes ved tilbygg eller garasje. Etter noen år dukker det opp fuktige flekker nederst på veggen, og pussen begynner å falle av.

Blokkene mures i forband. Det betyr at de loddrette fugene ikke skal ligge rett over hverandre. Hvor stort overlappet skal være, oppgir produsenten av systemet. For vanlige blokker er det minst noen centimeter. Har blokkene not og fjær, fyller du ikke de loddrette fugene med mørtel, blokkene låses rett og slett i hverandre.

Når en leilighet pusses opp, mures skillevegger oftest av porebetong eller tynne teglblokker. En ny skillevegg kan som regel ikke mures inn i den gamle veggen. Den festes derfor med murankre eller stålbånd som legges inn i liggefugene.

La det stå en åpning mellom toppen av skilleveggen og taket, og fyll den med noe elastisk, for eksempel fugeskum eller et elastisk bånd. Taket bøyer seg nemlig litt når det belastes. Kiler du skilleveggen fast rett under det, vil taket presse ned på veggen, og den sprekker. Skjøten dekker du senere med puss og nett eller med akrylfugemasse.

En murt skillevegg veier en del. I eldre hus med trebjelkelag, og også i noen leilighetsbygg, bør du derfor først finne ut om dekket tåler vekten. På et trebjelkelag passer det ofte bedre med en lettvegg av stendere og gips.

Åpninger og overligger

Over dører og vinduer settes det inn en overligger, også kalt bjelke eller sturz. Den bærer murverket over åpningen og fører lasten videre ned i veggen på hver side. Overliggeren må være lang nok til at den hviler godt på murverket på begge sider. I en skillevegg holder det med en lett overligger. Over en åpning i en bærende vegg brukes en bærende overligger som en rådgivende ingeniør beregner.

Å lage en ny åpning i en bærende vegg, eller å utvide en eksisterende, er et inngrep i konstruksjonen. En bærende vegg holder dekker og etasjer over seg. Lages åpningen uten midlertidig avstiving og uten riktig overligger, kan det oppstå sprekker og i verste fall alvorlige skader. Før slikt arbeid trenger du derfor en rådgivende ingeniør innen bygg (ofte kalt RIB). Ingeniøren vurderer veggen, dimensjonerer overliggeren og bestemmer hvordan veggen skal avstives og i hvilken rekkefølge arbeidet skal gjøres.

I bygg med bærende betongvegger, som mange leilighetsblokker fra etterkrigstiden, gjøres slike inngrep bare unntaksvis og alltid etter beregning fra ingeniør. Ta vare på beregningene og tegningene. De er nyttige for deg selv og for en eventuell senere kjøper.

Tradisjonell puss har flere lag. Grovpussen retter opp murverket, og finpussen gir en jevn overflate. I dag brukes også ofte maskinpuss i ett lag, som legges på og glattes i én omgang. På lettklinker er det vanlig med slemming eller tynnpuss. Før pussing settes det opp pusslister som pussen trekkes av etter, og hjørnelister på utvendige hjørner slik at de blir rette og tåler støt.

• Kalkpuss og kalksementpuss: slipper fuktighet gjennom og er slitesterk. Passer i stuer og soverom, på bad under membran og på fasader. Kalk motvirker muggvekst naturlig og hjelper med å jevne ut fuktigheten i rommet.
• Gipspuss: gir en svært glatt overflate og tørker raskt. Hører hjemme i tørre oppholdsrom. Bruk den ikke i dusjen eller andre våtsoner.
• Saneringspuss: laget for fuktig murverk med salter. Den har store porer, og saltene legger seg i dem i stedet for å sprenge pussen.

Pussen må herde. For grovpuss regner man i praksis grovt sett med omtrent én dag per millimeter tykkelse, men den nøyaktige tiden står på sekken. Maler du eller flislegger du for tidlig, får du flekker, flassende maling og sprekker. Flislegger og maler spør derfor gjerne hvor lenge veggen har fått stå.

Ved oppussing kommer du før eller senere til spørsmålet om hva du skal gjøre med den gamle pussen. Er den fast og sitter godt på murverket, holder det å reparere de skadde stedene og sparkle veggen. Sparkelen jevner ut små ujevnheter og gir en glatt flate for maling. Du slipper å rive, og du slipper å vente i ukevis på at veggen skal tørke.

Hvordan finner du ut om pussen sitter? Bank lett på den. Steder som høres hule ut, annerledes enn resten, slår du løs og fyller igjen. Er en større del av veggen hul, smuldrer pussen eller er den full av fuktighet, er det lurere å hugge ned alt og pusse på nytt. Sparkel på et løst underlag flasser nemlig av etter hvert, og tar den gamle pussen med seg.

I gamle hus og bygårder skjuler det seg ofte kalkmaling og gamle pusslag under lagene med maling. Moderne sparkel fester ikke alltid på slike flater. Lag derfor først en prøveflate, og i eldre, verneverdige bygninger kan det lønne seg å rådføre seg med en fagperson på restaurering.

Mange eldre hus har ingen fungerende fuktsperre mellom grunnmur og vegg, og fuktighet fra grunnen trekker opp i murverket. Dette er særlig vanlig i kjellere. Du kjenner det igjen på fuktige flekker nederst på veggen, hvite saltutslag og puss som faller av, og ofte en innestengt kjellerlukt. Ny puss alene løser ingenting. Først må du stoppe vanntilførselen, for eksempel med ny drenering og grunnmursplate rundt huset, med kjemisk injisering i murverket eller med en ettermontert fuktsperre.

En vanlig feil er å reparere en fuktig vegg med sementpuss eller tett maling. Fuktigheten kommer ikke ut gjennom slike lag og stiger enda høyere opp i veggen. Fuktig, gammelt murverk trenger kalkpuss eller saneringspuss som slipper fuktigheten ut. Det samme gjelder hvis du vurderer etterisolering av en kjellervegg på innsiden: Gjøres det feil, kan fukten bli stengt inne. Rådfør deg med en fagperson før du isolerer en fuktig kjeller.

Både mørtel og lim-mørtel trenger vann for å herde. Fryser vannet, ødelegger det strukturen, og fugen mister styrken. Derfor mures det ikke ved temperaturer under grensen produsenten oppgir, vanligvis rundt +5 °C, og heller ikke med frosne blokker. I Norge betyr det at muring ute ofte stopper opp et godt stykke av året, eller at det må brukes tildekking og byggvarme. Dekk til ferskt murverk om natten og alltid før regn. Regn vasker ut mørtelen, og toppen av veggen trekker til seg vann.

Har pussen bare falt av på et lite område, for eksempel etter en plugg som er dratt ut eller ved en dørkarm, kan du klare reparasjonen selv. Du trenger en liten hammer, en stålbørste, reparasjonsmørtel, en pussbrett eller sparkel og litt tålmodighet.

1. Banke løs all løs puss rundt skaden med hammeren til kanten er fast.
2. Børste murverket fritt for støv og fukte det, slik at den nye pussen ikke tørker for fort.
3. Legge på reparasjonsmørtel i flere lag der skaden er dyp, og la hvert lag trekke seg før neste.
4. Trekke det siste laget av med en rettholt eller et pussbrett, så det flukter med veggen rundt.
5. Glatte overflaten med fuktig brett eller svampbrett når den har satt seg litt, slik at strukturen passer med resten av veggen.
6. Trykke en stripe glassfibernett inn i den våte mørtelen hvis det er en sprekk i overgangen mellom ulike materialer eller over en dør.
7. La reparasjonen herde etter anvisningen på sekken, deretter grunne og male.
8. Lete etter årsaken i fuktig murverk hvis pussen faller av igjen og igjen nederst på veggen.

• veggene står i lodd og er rette, kontrollert med vater og lang rettholt,
• murverket er lagt i forband, og de loddrette fugene ligger ikke over hverandre,
• det er fuktsperre under første skift der veggen står på grunnmur eller mot grunnen,
• over åpninger sitter det overligger som hviler godt på murverket på begge sider,
• åpningen mellom skillevegg og tak er fylt med elastisk materiale,
• pussen er jevn, uten sprekker, hule partier og merker etter lister, og hjørnene er rette,
• ved inngrep i en bærende vegg har du beregninger og tegninger fra rådgivende ingeniør.