Pussing av vegger (grovpuss)

Kvaliteten avgjøres før den første skjeen med mørtel havner på veggen. En vanlig arbeidsgang ser slik ut:

1. Forberede underlaget: Veggen må være fast og ren, uten støv, fett og løse biter. På gamle vegger bankes alt som sitter dårlig, ned. Større hull fylles på forhånd.
2. Slemming eller grunning: På glatt betong kastes det på en tynn sementslemming som gir en ru overflate pussen kan feste seg til. Svært sugende underlag, for eksempel lettbetong eller lettklinkerblokker, får grunning eller slemming etter anbefalingen fra pussprodusenten. Da suger ikke muren vannet ut av mørtelen for fort.
3. Sette pusslister: Pusslister settes på veggen og bestemmer planet og tykkelsen på pussen. På hjørnene brukes hjørneprofiler, slik at kantene blir rette og tåler støt.
4. Blande mørtel: Ferdig tørrmørtel fra sekk blandes med vann nøyaktig etter anvisningen. Lages mørtelen på stedet av sement, kalk og sand, velges blandingsforholdet etter bruken. Mer sement gir høyere styrke, men mindre diffusjonsåpen puss.
5. Påføre pussen: Pussen kastes på for hånd med murskje eller sprøytes på med pussmaskin. Ett lag er som regel rundt 10 til 20 mm. Trengs mer, legges pussen i to omganger, og andre lag går først på når det første har satt seg litt.
6. Trekke av og rette opp: Med en rettholt som støttes mot listene, trekkes overflødig mørtel av, og hull fylles. Når pussen har satt seg, bearbeides flaten med pussbrett eller filtbrett, alt etter om den skal være ru eller få et nytt lag.
7. Ettervanning og tørk: Pussen skal tørke naturlig, uten direkte sol, frost og sterk trekk. I varmt vær vannes den forsiktig ved behov. Ikke prøv å få fart på tørkingen med byggtørker eller varmevifter, da sprekker pussen.

Håndpussing passer til mindre flater, reparasjoner, vegger med mange smyg og nisjer, eller steder der det er vanskelig å få plass til en maskin. Det går saktere, men mureren har full kontroll over hver bit av veggen.

Maskinpussing lønner seg i hele hus og på store, sammenhengende flater. Konsistensen blir jevnere, og arbeidet går mye raskere. Det krever tilgang til vann og strøm, plass til maskinen og grundig tildekking av vinduer, dører og gulv.

Underlaget og stedet avgjør hvilken mørtel du bør velge:

• Innvendig i oppholdsrom: Vanlig kalksementmørtel som grunnpuss, senere finpuss eller sparkel
• Lettbetong og lettklinker: Lettpuss laget for disse materialene, slik at pussen ikke blir hardere enn muren
• Fuktige kjellere og gammel mur: Saneringspuss eller et annet system for fuktig mur. Vanlig puss på en fuktig vegg faller fort av.
• Utvendig og på sokkel: Puss som tåler vær, slagregn og vannsprut, i samme system som resten av fasaden

To hus med like store veggflater kan by på svært ulik arbeidsmengde. Jobben blir enklere med:

• Rett mur av presise blokker, der et tynnere lag holder
• Store, sammenhengende vegger med få vinduer og hjørner
• God adkomst og vann og strøm klart på stedet

Jobben tar lengre tid ved:

• Gammel, skjev eller fuktig mur som må rettes opp med tykke lag
• Nedbanking av gammel puss og reparasjon av underlaget
• Mange smyg, hjørner og spor etter elektrikeren
• Høy takhøyde eller trapperom der det trengs stillas
• Arbeid i en bolig der folk bor, så alt må dekkes til og ryddes daglig

Bor du i borettslag eller sameie, sjekk husordensreglene for tider med støyende arbeid, og legg en plan for bortkjøring av avfall og beskyttelse av trapperommet før du begynner.

• Puss på støvete eller knusktørt underlag: Pussen sitter dårlig og begynner etter hvert å lyde hul eller løsne.
• Ingen slemming på betong: Glatt betong gir mørtelen ingenting å holde seg fast i.
• For tykt lag på en gang: Pussen siger ned og sprekker når den tørker.
• Pussing i frost eller sterk sol: Under omtrent +5 °C herder mørtelen ikke som den skal, i varme tørker den for fort.
• Finpuss eller maling for tidlig: I praksis skjer det ofte at neste lag går på fuktig puss, og etter noen uker kommer flekker og sprekker. En grov tommelfingerregel er omtrent ett døgns tørk per millimeter tykkelse, men følg tiden produsenten oppgir.
• Manglende armering der to materialer møtes: For eksempel tegl ved siden av en betongbjelke. Uten pussnett i pussen blir det nesten alltid en sprekk der.

En mindre flate i et teknisk rom klarer du fint selv, hvis du har litt tålmodighet. Til en hel boligetasje eller en fasade er det klokere å ringe en murer. Arbeid i høyden og på stillas bør du overlate til fagfolk.

1. Banke løs alle løse partier og koste veggen fri for støv.
2. Påføre sementslemming på betong og grunning på sugende mur etter anvisningen.
3. Sette pusslister i lodd og plan med vater og la dem herde.
4. Blande tørrmørtel med vann nøyaktig etter anvisningen på sekken, bare så mye som rekkes før mørtelen begynner å stivne.
5. Kaste på mørtel med murskje nedenfra og opp, litt om gangen.
6. Trekke av overflødig mørtel med rettholt mot listene og fylle hull.
7. Bearbeide flaten med pussbrett når pussen har satt seg.
8. Beskytte pussen mot trekk og frost og la den tørke.

• En lang rettholt mot veggen viser ingen tydelige groper eller kuler, toleransen avtales i kontrakten og følger ofte NS 3420
• Hjørner og kanter på smyg er rette og i lodd
• Pussen lyder ikke hul noen steder når du banker lett på den, for det betyr at den har sluppet underlaget
• Overflaten har ingen sprekker, smuldrende partier eller flekker etter ujevn tørk
• Rundt bokser, rør og karmer er pussen trukket helt inn og pent avsluttet
• Vinduer, gulv og installasjoner er rengjort for mørtelsøl etter jobben