Prisliste 2026 · Norge

Armeringsnett på murte skillevegger

Armeringsnett på murte skillevegger betyr at et glassfibernett trykkes inn i armeringsmørtel eller tynnpuss, slik at flaten sprekker mindre. Veiledende pris er 292 kr per m², og prisen styres mest av murverket og antall åpninger.

Oppdatert 09/2026·10 min read·13 price list items
Pris for standardarbeid
292 kr/ m²
Veiledende prisspenn
234 kr - 380 kr
60 m² leilighet
43805 kr
Pris kun for denne konkrete arbeidsoperasjonen - uten materialer og uten forarbeid. Ikke pris for hele oppdraget.
Prisberegn min oppussing
Oppdaterte priser
Innhold på siden

Prisliste for byggearbeider: Armeringsnett på murte skillevegger

Legg inn mengder, så regnes prisen ut med en gang. Prisnivå: Norge. Du kan tilpasse prisene i prislisten din.

Muring og pussing13 poster

Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.

PostEnhetPris / enhetMengdeTotalt

Murverk pris

Armeringsnett på murte skilleveggerm²292 kr / m²m²skriv inn antall-
Påføring av vegg- og gulvprimerm²48 kr / m²m²skriv inn antall-
Veggutbedringer (Rimano, Rotband)m²m²-
Grovpussing av vegger (grunnpuss)m²m²-
Fin kalk-sementpuss (Feinputz)m²241 kr / m²m²skriv inn antall-
Stukkaturpussm²241 kr / m²m²skriv inn antall-
Maskinpåført puss (kalk-sement)m²m²-
Gips- / sparkelpussm²304 kr / m²m²skriv inn antall-
Utvendig pussm²394 kr / m²m²skriv inn antall-
Montering av overliggerstk634 kr / stkstkskriv inn antall-
Igjenmuring av åpningerm²634 kr / m²m²skriv inn antall-
Bygging av pipe (chamotte + keramisk foring)lmlm-
Bygging av Schiedel-pipelmlm-
Totalt for arbeidet
- skriv inn antall
Lag tilbud fra prislisten →

Hva er armeringsmørtel med nett, og når lønner det seg

Ved armering trykkes et glassfibernett inn i et tynt lag armeringsmørtel eller sparkel. Nettet virker som armering. Det fordeler spenningene i overflaten og begrenser hårfine sprekker. Oftest trenger du det i nybygg eller ved rehabilitering, når skilleveggene er murt opp og skal sparkles, pusses eller males. Selve muringen er beskrevet under muring av skillevegger inntil 12,5 cm i tegl eller Ytong.

Armeringslaget er ikke den ferdige overflaten. Det er et mellomlag som gir et fast og sammenhengende underlag. Oppå det kommer finsparkel, puss, maling eller fliser. Ikke alle vegger trenger nett over hele flaten. I noen situasjoner øker likevel risikoen for sprekker tydelig, og da lønner nettet seg:

  • nybygg: murverk og mørtel tørker ut og krymper litt de første månedene. Bygget setter seg, og dekkene får gradvis nedbøyning under last. Skilleveggene beveger seg derfor mer enn i et eldre hus,
  • ulike materialer: der tegl møter lettbetong, eller murverk møter en betongsøyle eller et overligger, oppfører hvert materiale seg ulikt ved endringer i temperatur og fukt. I overgangen oppstår det ofte en sprekk,
  • store flater og tynne vegger: en lang, tynn skillevegg bøyer seg lettere, og overflaten sprekker raskere,
  • rehabilitering: en eldre vegg med fast, men ujevn eller oppsprukket overflate får et jevnt og sammenhengende underlag med nettet,
  • rundt åpninger: i hjørnene ved dører og gjennomganger kommer sprekkene først. Her legges nett også når resten av veggen ikke armeres.

På skillevegger av presisjonsblokker murt med tynnfuge gjøres armeringen ofte som en del av en tynnpuss i stedet for tradisjonell puss. Ved tykk kalksementpuss legges nettet i de ytre lagene av pussen, eller bare utsatte steder armeres. Les mer om tradisjonell puss under pussing av vegger med grovpuss.

Hva du bør avtale med håndverkeren på forhånd

De fleste misforståelser skyldes at noe ikke ble avtalt i starten. Det lønner seg å avklare:

  • hele flaten eller bare utsatte steder: på en ny vegg i ett materiale holder det noen ganger å armere hjørnene ved åpninger og materialovergangene. På tynne og lange vegger eller i nybygg velges oftere hele flaten,
  • hva som skal på til slutt: under maling, under puss og under fliser på bad eller kjøkken velges ulik metode og ulikt materiale,
  • hvem som tar neste lag: hvis en annen håndverker gjør finsparkling eller maling, bør han vite hvilket materiale som ligger under og når han kan fortsette,
  • utvendige hjørner og kanter: om det skal settes hjørnelister med nett på veggenes hjørner og i smygene, og om det er med i prisen,
  • hvordan det måles opp: om åpninger trekkes fra, og om diagonale strimler i hjørner, strimler i overganger og hjørnelister regnes separat, for eksempel per stykk eller per løpemeter.

Slik foregår armeringen trinn for trinn

Kvaliteten avgjøres allerede når veggen mures. Er veggen skjev eller har utstikkende fuger, skjuler ikke armeringslaget det, det følger bare formen. Selve arbeidet går slik:

  1. Klargjøring av underlaget: flaten rengjøres for støv, mørtelrester og fett. Større ujevnheter og skader fylles og rettes ut på forhånd.
  2. Grunning: sugende underlag, typisk lettbetong, behandles med grunning. Da tørker ikke mørtelen for raskt, og den fester godt. Grunningen tørker vanligvis i noen timer, nøyaktig tid står hos produsenten.
  3. Hjørner og kanter: på utvendige hjørner og i smyg settes hjørnelister med nett inn i mørtelen. Kanten blir rett og tåler støt.
  4. Armering av utsatte steder: i hjørnene ved åpninger legges nettstrimler på skrå. Over overgangen mellom ulike materialer legges en strimmel som går inn på begge sider.
  5. Første lag: armeringsmørtel påføres en stripe av veggen omtrent like bred som nettet. Ved tykkere lag brukes tannet stålbrett, ved tynne innvendige sparkellag dras det ofte ut med glatt rustfritt stålbrett.
  6. Innlegging av nett: nettet legges ovenfra og ned og trykkes inn i den ferske mørtelen med stålbrettet fra midten og ut mot kantene, uten folder og luftlommer. Nabobanene overlapper med omtrent 10 cm.
  7. Andre lag: mens første lag fortsatt er fuktig, trekkes et nytt tynt lag over. Det dekker nettet helt og retter ut flaten. Samlet tykkelse med nett er vanligvis omtrent 2 til 4 mm.
  8. Herding: veggen tørker avhengig av lagtykkelse, temperatur og luftfuktighet i rommet. Hvis produsenten ikke oppgir noe annet, kan du regne grovt med omtrent ett døgn per millimeter. Først da kommer finsparkel, puss eller maling etter produsentens anvisning.

En viktig detalj: nettet skal ligge i mørtelen, ikke rett på murverket. Vanligvis ligger det i midten eller i den ytre tredjedelen av laget, nøyaktig plassering står i systemets tekniske datablad. Limes nettet på bar vegg og mørtelen bare legges over, virker armeringen nesten ikke.

Hvilket nett og hvilken mørtel brukes på vegger

På innvendige skillevegger brukes glassfibernett med alkaliresistent behandling. Sement- og kalkbaserte mørtler er basiske, og ubehandlet glass ville gradvis miste styrke i dem. Vanlig er nett med flatevekt rundt 145 til 160 g/m², altså det samme som ved etterisolering av fasader med puss. På innvendige vegger velges noen ganger et lettere nett. Det er likevel anbefalingen fra mørtelprodusenten som avgjør.

Armeringsmørtelen skal være beregnet for innlegging av armeringsnett og passe for underlaget. På bad og kjøkken, der det skal flislegges, velges et fuktbestandig materiale som produsenten av flislimet godkjenner som underlag. Det er en fordel å holde seg til ett system fra grunning til siste lag, slik at lagene passer sammen.

Kjøper du materialet selv, sjekk emballasjen eller det tekniske databladet. Nettet skal være beregnet for mørtel og være alkaliresistent, og mørtelen skal uttrykkelig være beregnet for innlegging av nett. Et billig nett uten denne behandlingen ser likt ut, forskjellen viser seg først etter noen år.

Pris på armeringsnett på skillevegger per m² og hva den avhenger av

Veiledende pris for arbeidet er 292 kr per m². Den faktiske summen på ditt prosjekt kan variere ut fra disse faktorene:

  • underlagets tilstand: en rett og ren vegg av presisjonsblokker armeres raskt, og prisen holder seg i nedre del. Skjevt murverk, hull i fugene, utstikkende mørtel eller rester av gammel puss betyr mer forarbeid. Det faktureres ofte i tillegg,
  • antall åpninger og detaljer: mange dører, utvendige hjørner, nisjer og elbokser gjør arbeidet merkbart tregere. Rundt hver detalj må nettet klippes og overlappes nøye,
  • bare utsatte steder: når bare hjørner og overganger armeres, blir totalarbeidet mindre. Per m² går det likevel saktere, og prisen blir høyere,
  • vegghøyde: ved vanlig takhøyde holder det med en lav arbeidsplattform. Høyere vegger krever stillas eller rullestillas, og prisen per m² øker,
  • materiale: fuktbestandige mørtler og bedre systemprodukter koster mer enn vanlig mørtel. Det har også betydning om håndverkeren eller du skaffer materialet,
  • oppdragets størrelse: på én liten vegg slår oppmøte, rigging og rengjøring av verktøy sterkere ut. Prisen per m² blir derfor ofte høyere enn for en hel leilighet eller et helt hus,
  • tilstøtende arbeider: grunning, utretting av større ujevnheter og finsparkling kan være med i tilbudet eller stå som egne poster. Når du sammenligner tilbud, lønner det seg å se nøyaktig hva de inneholder.

Hva du bør ha klart på byggeplassen før armeringen

Hvor raskt arbeidet går, avhenger også av hvordan byggeplassen er forberedt. Det går raskere når:

  • spor for el og rør er ferdige, boksene satt inn og føringene tettet. Pigging i ferdig armert flate river opp nettet, og stedet må repareres,
  • andre murerarbeider i rommet er ferdige, for eksempel muring av elementpipe av Schiedel-typen,
  • det er vann og strøm på stedet for å blande mørtelen,
  • rommene er ryddet, og det er fri plass langs veggene til minst en arbeidsplattform,
  • rommet kan holde stabil temperatur og luftes moderat uten trekk. Produsentene oppgir vanligvis bruk fra rundt 5 °C, og det beste er vanlig romtemperatur,
  • det er avtalt hvor avfall og emballasje skal.

Arbeidet tar derimot lengre tid når murverket er nymurt og fortsatt vått, og man må vente til det har tørket. Et kaldt, uoppvarmet bygg om vinteren, direkte sol gjennom store vinduer om sommeren og andre håndverkere som pigger eller støver i samme rom forsinker også. Hvert lag må herde, og det kan ikke framskyndes.

Typiske feil og hvordan de viser seg senere

Nett uten overlapp eller med glipper. I den uarmerte skjøten kommer det senere en rett sprekk, ofte helt loddrett, som om den var tegnet med linjal.

Nett rett på murverket. Nettet er ikke forankret i mørtelen og kan ikke ta opp spenninger. Det flasser lett av sammen med mørtelen. Veggen kan låte hul når du banker på den, og etter en tid løsner flaten i større flak.

Nett som synes gjennom. Laget over er for tynt. Etter maling ser du nettets mønster, særlig i sidelys fra vinduet.

Folder og bobler. Oppstår når nettet trekkes fra kanten eller trykkes inn i mørtel som har begynt å tørke. På flaten blir det kuler, og under dem svake punkter som kan flasse av.

Manglende diagonalstrimler ved dører. Sprekk fra hjørnet av en åpning er i praksis en av de vanligste reklamasjonene. Den går skrått opp fra hjørnet av karmen og viser seg ofte først etter noen måneder.

Utvendige hjørner uten hjørneliste. Kanten blir ofte skjev og slås lett opp ved støt fra møbler eller støvsuger. Reparasjon på ferdig malt flate synes.

Arbeid på fuktig murverk eller under dårlige forhold. Fukt fra murverket trekker inn i mørtelen og de neste lagene, og mørtelen herder dårlig. Senere viser det seg som en støvende flate, flekker, avflassing av maling eller sprekker.

Nettet stopper ikke alt. En sprekk mellom skilleveggen og taket skyldes ofte at dekket bøyer seg under last. Der lager man vanligvis en bevegelsesfuge eller en elastisk tilslutning i stedet for å stole på nettet. Dukker det opp skrå eller voksende sprekker i veggen, er det ikke et overflateproblem. Da lønner det seg å kontakte en byggingeniør.

Slik kontrollerer du ferdig arbeid

Diagonalstrimler i hjørnene ved åpninger og overlapper kan bare kontrolleres før de dekkes av neste lag. Derfor lønner det seg å komme innom mens arbeidet pågår. Se på veggen i skrått lys, for eksempel med en lommelykt holdt inntil flaten. Da ser du ujevnheter som forsvinner i vanlig lys.

Ved overtakelsen kontrollerer du disse punktene:

  • nettet synes ikke gjennom og stikker ikke ut noe sted,
  • det er ingen bobler, folder eller flak som løsner,
  • det er lagt diagonalstrimler i hjørnene ved dører og gjennomganger,
  • overganger mellom ulike materialer er dekket med nett som går inn på begge sider,
  • utvendige hjørner og smyg er rette og har hjørneliste, hvis det ble avtalt,
  • flaten er jevn, og det synes ingen tydelige groper når du legger en rettholt mot den. Krav til planhet avtales normalt etter toleranseklassene i NS 3420-1, der flislagte flater vanligvis skal oppfylle klasse PB,
  • det er pent avsluttet rundt boksene, og nettet er ikke klippet for kort der,
  • veggen låter ikke hul når du banker på den,
  • håndverkeren har fortalt deg hvilket materiale som er brukt, og når neste lag kan legges.

Gjør det selv: armeringsnett på en mindre skillevegg

Du kan armere selv hvis du er tålmodig og jobber fra en lav, stødig plattform. Velg en mindre vegg første gang, for eksempel i en bod. Fremgangsmåten er den samme som i avsnittet om arbeidsgangen over. For deg som gjør det selv er særlig disse praktiske tingene viktige:

  1. Ha verktøyet klart: glatt rustfritt stålbrett, eventuelt tannet stålbrett avhengig av mørtelen, visp til drill, bøtte, skarp kniv eller saks og en lang rettholt til å kontrollere planheten.
  2. Klipp til alt nettet på forhånd. Baner litt lengre enn vegghøyden og små biter til hjørnene ved åpninger, slik at du ikke står og venter med utstrøket mørtel.
  3. Bland mørtelen i små porsjoner som du rekker å bruke før den begynner å stivne.
  4. Begynn ved et hjørne i rommet eller ved døra og fortsett i én retning, ikke hopp rundt på veggen.
  5. Ved stikkontakter og brytere legger du nettet over boksene og skjærer det ut først etter at det er trykket inn, slik at det ikke blir en glippe rundt boksen.
  6. Skjær bort overflødig nett ved tak og gulv først når mørtelen begynner å stivne og blir matt. I myk mørtel rives nettet ut.
  7. Vask verktøy og bøtte straks etter arbeidet, tørket mørtel er vanskelig å fjerne.

Treffer du en elektrisk ledning når du freser spor eller fjerner gammel puss, må du stoppe arbeidet. Inngrep i det elektriske anlegget skal utføres av en elvirksomhet registrert i DSBs Elvirksomhetsregister, med mindre du selv oppfyller kvalifikasjonskravene i fek. Bor du i borettslag eller sameie, er det lurt å varsle styret på forhånd, særlig ved støyende forarbeid. Mer om faget finner du i oversikten over murerarbeid.

Ofte stilte spørsmål

Veiledende pris for arbeidet er 292 kr per m². Sluttsummen påvirkes av faktorene i prisavsnittet, først og fremst murverkets tilstand og antall detaljer rundt åpninger.

Relaterte arbeider

Blog

Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb

De velger poster fra alle fag, og NUMIQ setter postene sammen til et pristilbud for Deres eget prosjekt eller kundens.