Armeringsnett på murte skillevegger

Ikke hver eneste skillevegg trenger nett over hele flaten. I noen situasjoner er faren for sprekker likevel klart større, og da er nettet verdt innsatsen:

• Nybygg: Muren tørker fortsatt ut, og bygget beveger seg litt de første årene. Skilleveggene arbeider derfor mer enn i et eldre hus
• Ulike materialer møtes: Der lettklinker møter porebetong, eller mur møter en betongsøyle eller et overliggerbjelke, oppfører materialene seg ulikt ved endringer i temperatur og fukt. I skjøten oppstår det ofte en sprekk
• Store flater og tynne vegger: En lang og tynn vegg bøyer seg lettere, og overflaten sprekker tidligere
• Oppussing: En eldre vegg som er fast, men ujevn eller full av riss, får et jevnt og sammenhengende underlag med nett
• Rundt åpninger: Hjørnene ved dører og gjennomganger er der sprekker kommer først. Her legges nett selv om resten av veggen står uten

På vegger av presise blokker murt med tynne fuger legges nettet ofte som en del av et tynnpussystem i stedet for tradisjonell grovpuss. Ved tykk kalksementpuss legges nettet i de øverste lagene, eller man forsterker bare de utsatte stedene.

Et godt resultat starter allerede når veggen mures. Er veggen skjev eller har mørtel som stikker ut av fugene, skjuler ikke nettet det. Overflaten følger bare formen under. Selve jobben går slik:

1. Forberede underlaget: Støv, mørtelrester og fett fjernes. Større ujevnheter og skader fylles og rettes ut på forhånd.
2. Grunning: Et sugende underlag, typisk porebetong, får et lag med grunning. Da tørker ikke mørtelen for fort, og den fester bedre.
3. Forsterke utsatte steder: I hjørnene ved åpninger legges det nettbiter på skrå, og over skjøter mellom ulike materialer legges en stripe som går godt inn på begge sider.
4. Første lag: Armeringsmørtel trekkes ut i en stripe omtrent like bred som nettet, vanligvis med tannsparkel.
5. Trykke inn nettet: Nettet legges ovenfra og ned og trykkes inn i den ferske mørtelen fra midten og ut mot kantene, uten folder og luftlommer. Nabostriper overlapper hverandre med omtrent 10 cm.
6. Andre lag: Mens første lag fortsatt er fuktig, trekkes et nytt, tynt lag som dekker nettet helt og jevner ut overflaten.
7. Herding: Veggen må tørke, og tiden avhenger av lagtykkelse, temperatur og fukt i rommet. Først etterpå kommer finsparkel, puss eller maling etter produsentens anvisning.

En viktig detalj: Nettet skal ligge inne i mørtelen, ikke rett på muren. Helst ligger det i den øverste tredjedelen av laget. Limes det på bar vegg med mørtel bare over, gjør det nesten ingen nytte.

Innendørs brukes glassfibernett som er behandlet for å tåle alkalier. Sement- og kalkbaserte mørtler er basiske, og ubehandlet glass ville gradvis miste styrken i dem. På innervegger velges vanligvis et lettere nett enn ved etterisolering av fasader, men det er anbefalingen fra produsenten av mørtelen som avgjør.

Mørtelen eller sparkelen bør være beregnet for innleggging av armeringsnett og passe til underlaget. På bad og vaskerom der det skal fliser, velger du et materiale som tåler fukt, og som produsenten av membranen og flislimet anbefaler som underlag. Snakk gjerne med flisleggeren før du begynner. Det lønner seg å holde seg til ett system fra grunning til siste lag, slik at lagene passer sammen.

Det som påvirker mest, er tilstanden på underlaget. En rett og ren vegg av presise blokker går raskt. Skjev mur, fuger som har falt ut eller gamle pussrester betyr mer forarbeid. Jobben tar også lengre tid når det er mange åpninger, hjørner, nisjer og koblingsbokser, siden nettet må klippes og overlappes nøye rundt dem. Høye vegger krever stillas eller rullestillas. En mindre synlig, men viktig faktor er fukten i muren: På et fuktig nybygg bør du ikke ha det for travelt, for mørtelen kan herde dårlig.

• Nett uten overlapp eller med glipper: Akkurat i den uarmerte skjøten kommer det senere en rett sprekk
• Nett rett på muren: Nettet får ikke arbeidet og kan flasse av sammen med mørtelen
• Nett som synes: Laget over er for tynt, og mønsteret i nettet vises etter maling
• Folder og bobler: Oppstår når nettet trekkes fra kanten eller trykkes inn i mørtel som har begynt å tørke
• Ingen skrå nettbiter ved dører: Sprekker fra hjørnet av en døråpning er i praksis blant de vanligste reklamasjonene
• Arbeid under dårlige forhold: I kalde eller overopphetede rom og i gjennomtrekk herder mørtelen dårlig

Det er også greit å vite at nettet ikke stopper alt. En sprekk mellom skilleveggen og taket kommer ofte av at bjelkelaget eller dekket bøyer seg under last. Der lager man vanligvis en bevegelsesfuge eller en elastisk tilslutning i stedet for å stole på nettet. Får du skrå sprekker eller sprekker som vokser, er det ikke et overflateproblem, og da bør en byggteknisk rådgiver se på veggen.

Dette er en jobb du kan klare selv hvis du har tålmodighet og står på en lav og stødig arbeidsplattform. Velg gjerne en liten vegg til å begynne med, for eksempel i en bod, og jobb rolig stripe for stripe.

1. Rengjøre veggen for støv og mørtelrester, og fylle større hull på forhånd.
2. Grunne underlaget og la det tørke etter anvisningen.
3. Klippe nettet i striper etter vegghøyden og gjøre klar mindre biter til hjørnene ved åpninger.
4. Legge skrå biter i hjørnene ved dører og en stripe over skjøter mellom ulike materialer.
5. Blande mørtelen etter produsentens anvisning og la den stå litt.
6. Trekke ut mørtel med tannsparkel i bredden av én stripe.
7. Legge nettet ovenfra og trykke det inn med stålbrett fra midten og ut.
8. Fortsette med neste stripe med omtrent 10 cm overlapp.
9. Dekke nettet med et tynt lag mørtel vått i vått og glatte ut.
10. La veggen herde før neste lag påføres.

Hvis du kommer over elektriske ledninger når du fjerner gammel puss, stopper du arbeidet. Alt arbeid på det elektriske anlegget skal gjøres av en registrert elektroinstallatør med autorisert elektriker.

Gå over veggen i skrått lys, for eksempel med en lommelykt holdt inntil overflaten. Da ser du ujevnheter som forsvinner i vanlig lys.

• Nettet synes ikke og stikker ikke ut noe sted
• Det er ingen bobler, folder eller steder som flasser
• Hjørnene ved dører og gjennomganger har skrå nettbiter
• Skjøter mellom ulike materialer er dekket med nett som går inn på begge sider
• Overflaten er jevn, og du ser ingen tydelige groper når du legger en rettholt mot veggen
• Rundt bokser og kanter er det pent avsluttet, og nettet er ikke klippet for kort
• Håndverkeren har fortalt deg hvilket materiale som er brukt, og når neste lag kan påføres