Riving av keramiske fliser

En godt utført riving følger en fast rekkefølge. Hopper man over et steg, merker du det senere: veggen blir dårligere, eller du får mye mer rydding enn nødvendig.

1. Klargjøre rommet: badekar, servant, gulv og karmer dekkes til, og dørene til resten av boligen tettes med plast. Speil, skap, armaturer og deksler på stikkontakter demonteres.
2. Stenge vann og strøm: vannet stenges, og sikringen for rommet slås av. Det sjekkes hvor kabler og rør går.
3. Fjerne flisene: flisene meisles løs fra en kant eller et hjørne, litt og litt, for hånd eller med en lett meiselhammer med flat meisel.
4. Rengjøre veggen: rester av flislim eller mørtel fjernes, alt etter hva som skal skje videre.
5. Kjøre bort avfallet: skårene samles i solide sekker og leveres som byggavfall.

Hvorfor begynner man ved kanten? Den første flisen er alltid den vanskeligste. De neste har en fri kant, og meiselen kan skyves inn under dem. Da får veggen færre slag.

På en mindre flate, for eksempel flisene mellom kjøkkenbenk og overskap, holder det ofte med hammer og en bred meisel. Det går saktere, men du har bedre kontroll og ødelegger ikke veggen unødig.

På et helt bad brukes vanligvis en lett meiselhammer med flat meisel eller spademeisel. En tung rivehammer hører ikke hjemme i en leilighet. Den skader lett puss, murverk og rør, og naboene i et borettslag eller sameie får mye unødvendig støy.

Skal en del av flisene bli sittende, skjæres grensen først med vinkelsliper og diamantblad. Da brekker flisene akkurat der de skal, og ikke to rader lenger bort.

To like store vegger kan ta en time eller en hel formiddag. Det avgjørende er hva flisene sitter fast i, og hva som ligger bak.

• Fliser i et tynt lag flislim løsner ganske lett, men limet blir sittende igjen på veggen og må slipes eller meisles bort.
• Fliser lagt i mørtel, vanlig i eldre murhus og leiligheter, sitter i et tykkere lag. Ofte fjernes mørtelen helt inn til murverket, og veggen må rettes opp etterpå.
• Fliser på gipsplater eller våtromsplater krever forsiktighet, siden mange norske bad har plater på stenderverk. Overflaten på platen rives lett opp, og noen ganger er det enklere å bytte platen enn å reparere den.
• Flere lag, der nye fliser en gang ble limt over gamle, gir mer arbeid og mer avfall.
• Dusjsonen har som regel en membran bak flisene. Den skades når flisene fjernes, og det må legges ny membran før nye fliser.
• Adkomst og bortkjøring: høy etasje uten heis, trange ganger eller mye innredning i rommet gjør jobben lengre.

I veggene på bad og kjøkken går vann, avløp og strøm. Kabler går som regel loddrett eller vannrett fra stikkontakter og brytere, men i eldre bygg stemmer ikke det alltid. En ledningssøker og forsiktig meisling rundt installasjonene hjelper mye. Blir en kabel skadet, skal reparasjonen gjøres av en registrert elektrovirksomhet, ikke av deg selv. Treffer du et vannrør, steng vannet og ring en rørlegger.

Når fliser og mørtel meisles, dannes det fint støv med kvarts, som er skadelig for lungene. Bruk åndedrettsvern i klasse FFP2 eller høyere, vernebriller, kraftige hansker og lange ermer, for skårene er skarpe som glass. Er badet fra før midten av 1980-tallet, kan det finnes asbest i eldre plater, flislim eller fugemasse. Har du mistanke om det, stopp arbeidet og få materialet undersøkt. Asbest skal bare fjernes av fagfolk med kompetanse på asbestsanering.

Bor du i borettslag eller sameie, sjekk husordensreglene. De sier ofte noe om når på døgnet støyende arbeid kan gjøres.

Har du en mindre flate, en murt vegg og god tålmodighet, kan du klare dette selv. Er det fliser på plater i dusjsonen, mange rør og kabler eller mørtellagte fliser på et helt bad, er det ofte lurere å hente inn en flislegger.

1. Stenge vannet og slå av sikringen for rommet.
2. Demontere innredning og deksler på stikkontakter og brytere.
3. Dekke til badekar, gulv og dører med plast og åpne vinduet.
4. Ta på åndedrettsvern, vernebriller og hansker.
5. Merke kabler og rør på flisene ved hjelp av ledningssøker.
6. Skjære grensen med vinkelsliper hvis en del av flisene skal bli sittende.
7. Knuse den første flisen i et hjørne eller ved en kant og ta ut skårene.
8. Skyve meiselen inn under neste flis med lav vinkel og bryte løs én flis om gangen.
9. Arbeide bare for hånd og forsiktig rundt installasjonene.
10. Meisle eller slipe bort limrester og bære ut avfallet i sekker underveis.
11. Støvsuge veggen og banke på pussen for å finne hule partier.

• For kraftig verktøy knuser puss og murverk, og en enkel riving blir plutselig en reparasjon av hele veggen.
• Meisling i blinde nær rør og kabler ender med et hull i røret eller en kappet kabel.
• Limrester på veggen gjør at de nye flisene ikke ligger plant og fester dårligere.
• Undervurdert avfallsmengde: fliser er tunge, det blir flere sekker enn man tror, og de skal ikke i restavfallet.
• Ingen buffer i planen: under gamle fliser dukker det ofte opp hul eller fuktig puss eller fuktskadede plater som må utbedres.

Mindre mengder fliser og mørtel kan som regel leveres på den lokale gjenvinningsstasjonen etter kommunens ordning. Større mengder løses enklest med storsekk eller container.

• Flisene er fjernet i hele det avtalte området, og grensene mot flisene som blir sittende er rette
• Det er ingen limrester på veggen som kan være i veien for nye fliser
• Pussen låter ikke hul når du banker på den, og eventuelle hule partier er merket eller fjernet
• Rør og kabler er uskadde, og det drypper ingen steder når vannet er satt på igjen
• Innredning, badekar og gulv er uten riper og sprekker
• Avfallet er kjørt bort, og rommet er feid og støvsugd
• Det er avtalt hvem som klargjør underlaget for de nye flisene