Riving av armert betongplate opptil 12 cm

Betong tåler trykk godt, mens stål tåler strekk. Sammen blir de en sterk enhet som henger sammen selv etter at betongen er knust. Derfor holder det ikke med en hammer. Betongen går i biter, men armeringsjernet ligger igjen som et nett og må kappes litt etter litt. Du sitter igjen med to typer avfall: knust betong og stål.

En plate på opptil 12 cm regnes som tynn. Den kan som regel rives med en håndholdt elektrisk meiselhammer uten store maskiner. Det er likevel tungt, støyende og støvete arbeid, og før du starter må det være klart hvilken jobb platen gjør i bygget.

Det viktigste spørsmålet er om platen er bærende. Et gulv støpt på grunnen i en garasje bærer vanligvis ingenting. Et dekke mellom etasjer, en balkong eller en plate som skillevegger står på, er derimot en del av den bærende konstruksjonen. Da bør en rådgivende ingeniør i byggeteknikk (RIB) bestemme fremgangsmåten: om dekket må avstives midlertidig med stempler, og i hvilken rekkefølge det kan rives.

• Borettslag og sameie: snakk med styret før arbeidet starter. Dekket er ofte en del av bygningens felles konstruksjon, og naboene vil merke både støy og rystelser.
• Rør og ledninger: finn ut hva som ligger i eller under platen. Strøm og vann må kobles fra i arbeidsområdet. Alt elektrisk arbeid skal gjøres av en registrert elvirksomhet, og vannrør bør en rørlegger ta seg av.
• Gamle sjikt: på eldre gulv kan det ligge fliser, gulvbelegg eller lim som inneholder asbest. Ved mistanke bør du få tatt en prøve, og fjerningen hører hjemme hos et firma som driver med asbestsanering.

Hvis det finnes gassrør i bygget og et rør blir skadet under rivingen, stanser du arbeidet med en gang. Ikke bruk elektriske apparater eller åpen flamme, luft ut, forlat rommet og ring 110 eller 112.

1. Merke av området som skal fjernes, og sjekke tykkelsen med en sondering eller et kjerneborehull.
2. Sette opp avstiving etter ingeniørens anvisning hvis platen er bærende.
3. Skjerme arbeidsområdet med plast og tette vinduer, dører og ventiler.
4. Kappe langs kanten med diamantblad, slik at rivingen ikke forplanter seg til den delen som skal stå.
5. Knuse betongen med meiselhammer i mindre felt, fra den frie kanten og innover.
6. Kappe armeringen som kommer fram, med vinkelsliper eller hydraulisk armeringskutter.
7. Bære ut og sortere avfallet fortløpende: betong for seg og stål for seg.
8. Rette opp kantene og gjøre underlaget klart for neste sjikt.

Skal deler av platen stå igjen, for eksempel ved en åpning til trapp eller avløpsrør, lønner det seg alltid å kappe kanten først. Uten kappesnitt sprer sprekkene seg lett inn i resten av platen.

På plater opptil 12 cm brukes oftest en håndholdt elektrisk meiselhammer. Den passer i leiligheter, kjellere og mindre flater der en maskin ikke kommer til, og der du må jobbe presist med lite rystelser.

Maskinell riving med hydraulisk hammer på minigraver gir mening på større flater ute, for eksempel en terrasse eller gulvet i en stor garasje. Det går raskere, men krever adkomst for maskinen og gir kraftigere vibrasjoner.

Diamantkapping egner seg der du trenger en ren kant eller der det ikke må riste mye, for eksempel når det skal lages en åpning i et dekke. Hele platen kan også kappes i blokker som løftes ut i ett stykke. Kapping med vann reduserer i tillegg støvet kraftig.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor lang tid den tar og hva den koster, avhenger mest av dette:

• Mengde armering: tett nett eller tykke jern sinker arbeidet mer enn selve betongen.
• Betongkvalitet: gammel, smuldrende betong er lettere å få bort, mens hard betong krever mer tid og verktøy.
• Adkomst: riving i kjeller, i en høyere etasje eller på trange steder betyr håndarbeid og at avfallet må bæres ut.
• Dekke mellom etasjer: avstiving, forsiktig arbeid ovenfra og beskyttelse av rommet under gjør jobben lengre.
• Avfall: lasting, transport og levering av betong til mottak tar en stor del av tiden. Stålet kan leveres til en skraphandler.
• Omgivelser: bebodd hus, naboer på andre siden av veggen og begrenset tid for støyende arbeid gir et langsommere tempo.

• Å rive uten å vite om platen er bærende. På et dekke eller en balkong kan det ende med at deler av konstruksjonen raser.
• Å undervurdere armeringen. Uten verktøy for å kappe stål stopper arbeidet opp, og jernet river med seg betongen rundt.
• Manglende kappesnitt i kanten. Sprekkene går inn i den delen av platen som skulle stå.
• Kraftige vibrasjoner nær andre konstruksjoner. Det kan gi sprekker i puss, løsne fliser hos naboen eller skade rør og ledninger.
• Støv uten beskyttelse. Betongstøv inneholder kvarts, som skader lungene. Bruk åndedrettsvern i klasse FFP3, vernebriller, hørselvern og hansker.
• Blandet avfall. Betong blandet med plast, tre og stål er vanskeligere å levere til gjenvinning.

• Platen er fjernet i det omfanget dere ble enige om, og kantene er rette og faste
• Det er ingen nye sprekker i den delen av platen som står igjen
• Armeringen i kantene er kappet eller latt stå slik ingeniøren bestemte
• Vegger, puss, rør og ledninger rundt er uten skader
• Avstivingen under en bærende plate står til ingeniøren sier at den kan fjernes
• Avfallet er kjørt bort, og du har kvittering for levering
• Rommet er rengjort for rivningsmasser og støv og klart for neste jobb