Riving av teglvegg opptil 150 mm

De fleste innvendige murvegger opptil 150 mm er vanlige skillevegger som bare bærer seg selv. Det er likevel ingen fast regel. I eldre murgårder med trebjelkelag kan bjelkene over tid ha sviktet litt og lagt seg ned på skilleveggen. Da tar veggen en del av lasten fra etasjeskillet. I eneboliger har noen også brukt en skillevegg som støtte ved en senere ombygging. En tynn vegg kan altså fortsatt være bærende.

Hvordan finner du det ut? Tegninger av boligen hjelper, og de finnes ofte hos tidligere eier eller hos styret i borettslaget eller sameiet. Hvis du ikke har tegninger, eller hvis du er usikker, bør en byggingeniør eller rådgivende ingeniør vurdere veggen. Berører du bærende konstruksjoner, er en slik vurdering helt nødvendig.

Bor du i borettslag eller sameie, gi beskjed til styret i god tid. Rivingen lager støy og støv i felles trapper, og avfallet skal fraktes ut gjennom fellesarealene.

Et erfarent arbeidslag går vanligvis fram i denne rekkefølgen:

1. Befaring og kartlegging: Stikkontakter, brytere, koblingsbokser, stigerør og radiatorer på begge sider av veggen blir lokalisert. En ledningssøker gjør jobben enklere.
2. Frakobling: Et registrert elektroinstallasjonsfirma kobler fra og sikrer det elektriske anlegget. Vann og varme tar rørleggeren seg av. Går det gassrør i veggen, skal bare en fagperson med riktig kompetanse røre dem.
3. Beskyttelse av rommet: Gulvet dekkes med harde plater og plast. Møbler bæres ut eller pakkes inn. Dører til andre rom tettes med plast og tape, så støvet ikke sprer seg i hele boligen.
4. Demontering av det som sitter på veggen: Karmer, fliser, lister, hyller og brytere fjernes før selve rivingen.
5. Oppskjæring mot veggene som skal stå: Der veggen møter yttervegg, nabovegg og tak, blir skjøten ofte skåret opp. Da river ikke murverket med seg puss og stein fra det som skal bli stående.
6. Riving ovenfra og ned: Murverket tas ned skift for skift fra taket mot gulvet, aldri ved å grave seg inn nedenfra.
7. Utbæring underveis: Murrester fylles i sekker eller trillebår og fraktes til containeren, så det ikke hoper seg opp i rommet.
8. Opprydding: Mørtelrester på gulv, tak og sidevegger hugges bort, og rommet feies og støvsuges.

Til jobben brukes meiselhammer, slegge og ofte en kappemaskin eller murfresmaskin med avsug for rene kanter. Tungt verktøy er sjelden nødvendig. Ved en tynn vegg er en forsiktig metode tryggere for veggene rundt og mer skånsom for naboene.

To vegger med samme areal kan være helt forskjellige jobber. Dette påvirker mest hvor krevende, og dermed hvor kostbar, rivingen blir:

• Materiale og mørtel: Hulltegl i kalkmørtel går lett ned. Massiv tegl i sementmørtel gir mer arbeid.
• Det som sitter på veggen: Fliser, tykk puss eller mange lag gammel maling gir mer arbeid og mer avfall.
• Rør og ledninger i veggen: Alt som går i veggen må kobles fra og legges om før rivingen.
• Karmer og overligger: En innmurt stålkarm eller en overligger over døra tar tid å få ut.
• Adkomst: Leilighet i høy etasje uten heis, trang trapp eller lang vei til containeren betyr mye bæring.
• Bebodd bolig: Bor du der under arbeidet, må rommet beskyttes grundigere, og arbeidet må følge tidene i husordensreglene.
• Takhøyde: I høye, eldre leiligheter er veggen større, og arbeidet oppe ved taket krever stillas eller arbeidsplattform.

Bortkjøring og levering av avfallet er ofte en egen post. En murvegg er tung, og det blir mer avfall enn mange regner med. Byggavfall skal leveres etter kommunens ordning, for eksempel til en gjenvinningsstasjon eller i en egen container. Det hører ikke hjemme i vanlig husholdningsavfall.

• Riving uten å sjekke om veggen bærer: Fjerner du en vegg som støttet noe, kan det komme sprekker i taket eller i veggene i etasjen over.
• Treff på rør eller ledning: En strømførende kabel eller et vannrør i veggen er blant de farligste og mest ubehagelige overraskelsene.
• Graving nedenfra: Den øvre delen av veggen kan rase ned på én gang og skade noen.
• Murrester i én stor haug: I eldre hus med trebjelkelag kan en stor haug belaste etasjeskillet for mye.
• Skade på naboveggen: Uten oppskjæring av skjøten løsner puss og murverk også der veggen skal bli stående.
• For lite fokus på støv: Fint støv fra tegl og mørtel trenger inn i ventilasjonen, i elektronikk og hos naboene. God tetting og åndedrettsvern er viktig.

I praksis skjer det ofte at man først finner en ledning ingen visste om, eller murverk i dårligere stand enn ventet, når veggen åpnes. Sett derfor av litt ekstra tid, og avtal med firmaet på forhånd hvordan slike situasjoner skal løses.

Riving er støyende og støvete arbeid. Både arbeiderne og du, hvis du er til stede, trenger åndedrettsvern, vernebriller, hansker, solide sko og hørselvern. Det er lurt å ha vinduene åpne, men ikke blås støvet ut i fellestrappa.

Lukter du gass eller blir et gassrør skadet, skal arbeidet stoppe med en gang. Ikke bruk elektriske apparater eller åpen flamme, luft ut og forlat rommet. Ring 110 eller 112.

Denne jobben omfatter vanligvis bare selve rivingen. Utbedring av sporene etter veggen, altså avretting av gulvet og reparasjon av tak og sidevegger med puss og sparkel, er et eget arbeid. Avklar dette med firmaet allerede når du bestiller.

Gå gjennom disse punktene når du tar over:

• Veggen er fjernet i avtalt omfang, inkludert karm og fliser
• Gjenværende vegger, tak og gulv har ingen nye sprekker eller utrevne biter av murverk
• Skjøtene mot naboveggene og taket er rette og klare for utbedring
• Rør og ledninger som ble frilagt er sikkert avsluttet og merket, og det elektriske er kontrollert av elektroinstallatøren
• Avfallet er kjørt bort, og du vet hvor det er levert
• Trapp, heis og fellesarealer er rene og uten skader
• Det ligger ikke grovt støv igjen på gulv, vinduer eller i ventilasjonen