Setting av belegningsstein i betong (i stedet for kantstein)

Resten av flaten legges på vanlig måte, altså på et komprimert bærelag av pukk med et settelag av finere grus på toppen. Bare den ytterste raden går i betong. Der flaten får mye belastning, kan det være to rader. Arbeidet går vanligvis slik:

• Grav ut og komprimer bærelaget over hele flaten, og legg en ekstra stripe under kanten
• Strekk en snor langs kanten i høyde med ferdig belegg og med samme fall som flaten
• Legg jordfuktig betong under ytterste rad, altså betong som lar seg forme og ikke renner
• Bank steinene ned i betongen med gummiklubbe, nøyaktig etter snora
• Form en skrå betongrygg på utsiden som går opp til omtrent to tredjedeler av steinens høyde
• La betongen herde, og legg deretter resten av flaten, fug og vibrer

Hvorfor går ikke betongryggen helt opp til overkanten? Da kan du dekke den med jord eller grus, slik at betongen ikke synes. Den holder steinene godt fra siden likevel.

Noen legger hele flaten i betong. Det er en helt annen, stiv konstruksjon som krever betongplate, dilatasjonsfuger og god drenering. Den må ikke forveksles med denne jobben.

En betongrygg under ytterste rad fungerer godt for gangveier, terrasser, arealer inntil huset og mindre flater der folk bare går. Den passer også der belegget møter plenen og du vil kunne klippe helt inntil uten hindringer. I buer og uregelmessige former er den også praktisk, fordi kantstein er vanskelig å få til å følge kurvene.

I en innkjørsel eller på en parkeringsplass presser bilhjulene mye hardere på kanten. Der lages betongryggen bredere og kraftigere. Steinen er tykkere, vanligvis rundt 80 mm i stedet for 60 mm, og bærelaget blir tykkere. Ved tyngre trafikk, eller der kanten ligger mot en høydeforskjell, er kantstein ofte det tryggeste valget.

I Norge spiller frost en stor rolle. Telehiv kan løfte og vri kanten hvis bærelaget holder på vann eller ikke er dypt nok. Et drenerende, godt komprimert bærelag er derfor viktigere enn selve betongen.

Enklest er en lang, rett kant på godt komprimert grunn, med god plass til trillebår. Mer arbeid blir det med:

• Buer og knekte kanter der steinen må kappes
• Kant mot mur, trapp eller husvegg, der det er vanskelig å forme betongryggen
• Bløt, leirholdig eller vannmettet grunn som må forsterkes først
• Stor høydeforskjell mellom belegget og terrenget rundt
• To rader i betong i stedet for én på flater med mye belastning
• Dårlig adkomst, der betongen må bæres for hånd

I praksis skjer det ofte at kanten støpes på et bærelag som ikke er godt nok komprimert. Da setter betongen seg sammen med grunnen, og ytterste rad knekker eller vipper ut. En annen vanlig feil er for våt betong. Den renner, ryggen holder ikke formen, og steinene «flyter» i massen.

Noen lager bare en tynn, symbolsk rygg. En slik støtte sprekker ved første frost eller belastning. Vær også forsiktig med vibroplaten. Kjører du over en nystøpt kant, eller uten gummimatte under platen, kan kantsteinene løsne eller flises opp. Glem heller ikke fallet. Når betongen har herdet, kan du ikke rette kanten, så et fall på omtrent 1 til 2 prosent må settes allerede med snora.

Ikke støp i frost eller sterk varme. Under omtrent +5 °C herder betongen svært sakte og kan fryse. I varme tørker den fort og sprekker. Beskytt den ferske kanten mot direkte sol, regn og frost.

Denne jobben kan du klare selv hvis bærelaget er ferdig komprimert og du har litt tålmodighet. Ha klar snor, plugger, vater, gummiklubbe, murskje og ferdigbetong i sekk eller en betongblander.

1. Kontrollere at bærelaget under kanten er komprimert og går minst like bredt ut som betongryggen.
2. Slå ned plugger og strekke snora i høyde med overkant stein, med fall bort fra huset.
3. Blande jordfuktig betong som holder formen når du klemmer den i hånden, uten at det renner vann ut.
4. Legge betong under ytterste rad, bare så langt du rekker å sette stein før den begynner å stivne.
5. Sette steinene og banke dem med klubba nøyaktig ned til snora, med jevn fugebredde.
6. Sjekke planhet og fall med vater underveis.
7. Forme en skrå rygg på utsiden med murskjeen, opp til omtrent to tredjedeler av steinens høyde.
8. Tørke betongsøl av steinene med en gang, mens det ennå er mykt.
9. Dekke den ferske betongen med plast eller fuktig duk og la den herde etter produsentens anvisning.
10. Først da legge resten av flaten, fuge og vibrere med gummimatte under platen.
11. Dekke betongryggen med jord eller grus.

• Ytterste rad ligger i en rett linje uten utbuktninger eller tagger
• Kanten ligger i plan med resten av flaten, ingenting stikker opp eller har sunket
• Fallet leder vann bort fra huset, og det blir ikke stående vann på flaten
• Kantsteinene vipper eller beveger seg ikke når du står på dem
• Betongryggen er sammenhengende, uten sprekker og uten hulrom under steinene
• Det er ikke tørket betongsøl på synlige flater av steinen
• Fugene er fylt, og ytterste fuger er ikke fylt med betong helt opp til overflaten
• Betongryggen er dekket, og terrenget rundt går jevnt over i belegget