Settelag for belegningsstein

Settelaget bærer ikke flaten. Vekten fra folk og biler tas opp av bærelaget av grus og pukk under. Settelaget har bare én jobb: å gi et nøyaktig og jevnt leie som steinene presses litt ned i når flaten vibreres. Da setter de seg godt fast.

Derfor skal settelaget ikke rette opp store groper eller topper i bærelaget. Tenk deg at laget er en centimeter tykt ett sted og ti centimeter en meter lenger bort. Det tykke partiet trykkes mer sammen over tid, og der synker steinene. Høyde og fall skal derfor være riktig allerede i bærelaget. Settelaget finjusterer bare, med lik tykkelse over hele flaten.

Til settelag brukes som regel knust stein i fin fraksjon, vanligvis omtrent 2 til 4 eller 5 mm. De kantete kornene låser seg mot hverandre, slipper vann godt gjennom og flytter seg ikke under steinene. Noen produsenter av belegningsstein godtar også en fraksjon med finstoff fra null, for eksempel 0 til 4 mm. Den er lettere å avrette, men drenerer dårligere.

• Knust stein 2 til 4 mm: Et godt valg for gangveier, terrasser og innkjørsler
• Knust stein med finstoff: Behagelig å jobbe med, passer best på flater med lite belastning
• Rund natursand: Kornene glir mot hverandre, derfor frarådes den under stein som skal tåle biltrafikk
• Masse med leire eller jord: Uegnet, den holder på vann og kan gi telehiv om vinteren

Telen er noe du må ta på alvor i Norge. Vann som blir stående i settelaget eller bærelaget fryser og løfter steinene. Et drenerende materiale er derfor viktig. Hvis produsenten av steinen oppgir en bestemt fraksjon og tykkelse i det tekniske databladet, følger du det. Det kan ha betydning hvis du senere vil klage på steinen.

Settelaget kommer først når bærelaget er ferdig komprimert med riktig fall og kantsteinen står på plass. Fallet for avrenning ligger for belegningsstein vanligvis rundt 1 til 2 prosent, alltid bort fra huset.

Avrettingsrør eller rette lekter legges på bærelaget og justeres i høyden. Overkanten av dem bestemmer overflaten på settelaget. Mellom rørene fylles steinmaterialet, og med en lang, rett avrettingslekt trekkes det av til en plan flate. Når rørene tas ut, fylles sporene igjen og glattes med en brettskje.

På et ferdig avrettet settelag skal ingen gå. Steinene legges fra den delen som allerede er lagt, og arbeidet går fremover. Settelaget komprimeres ikke separat før legging. Det komprimeres sammen med steinene, etter at fugene er fylt, med en platevibrator med gummimatte. Steinene synker da noen millimeter. Dette må du ta med i beregningen allerede når du stiller inn høyden på rørene.

Etter vibrering er settelaget vanligvis omtrent 3 til 5 cm tykt. Et tynnere lag tar ikke opp små ujevnheter, og et tykkere lag trykkes ujevnt sammen.

En rektangulær flate med jevnt fall, godt komprimert bærelag og plass til trillebår går raskt. Da kan settelaget avrettes i ett strekk.

Mer tid går med til:

• Flater med flere fallretninger, renner og sluk der fallet skifter retning
• Buer, trapper og områder rundt kumlokk og husvegg
• Ujevnt bærelag som må rettes opp først
• Dårlig adkomst der materialet må bæres for hånd gjennom hagen
• Regnvær, der et avrettet settelag blir oppbløtt og må gjøres på nytt

Det er stort sett de samme forholdene som avgjør hvor mye arbeid en fagperson regner med i et tilbud.

• Ujevnt bærelag rettes opp med tykkere settelag: Etter et år kommer det søkk akkurat der
• Noen går på det avrettede laget: Fotsporene blir liggende under steinene som små groper
• For mye avrettes på en gang: Hele gårdsplassen gjøres klar, så kommer regnet eller en katt i løpet av natten, og leiet blir ødelagt
• Feil materiale: Sand med jord eller runde korn som forskyver seg under bilhjulene
• Feil høyde: Man glemmer at steinene synker ved vibrering, og den ferdige flaten havner lavere enn kantstein eller dørterskel
• Vibrering uten gummimatte: Overflaten og kantene på steinene blir skadet

På en terrasse eller gangvei kan du godt lage settelaget selv, så lenge bærelaget er ferdig og komprimert. Du trenger to avrettingsrør eller rette lekter, en lang avrettingslekt, vater, snor og rive.

1. Kontrollere planhet og fall i det komprimerte bærelaget med snor og lekt, og rette opp større avvik i bærelaget først.
2. Legge avrettingsrørene parallelt, med litt kortere avstand enn lengden på avrettingslekten.
3. Stille inn høyden på rørene slik at flaten får planlagt høyde og fall etter at steinene er lagt og vibrert.
4. Fylle lett fuktig steinmateriale mellom rørene og fordele det med riven.
5. Trekke av materialet med lekten langs rørene med sagende bevegelser, og skyve overskuddet videre.
6. Ta rørene forsiktig ut, fylle sporene og glatte dem med brettskje.
7. Avrette bare så stor flate som du rekker å legge stein på samme dag.
8. Legge steinene fra den ferdige delen og ikke tråkke på settelaget.

Når steinene er lagt, ser du ikke settelaget lenger. Sjekk det derfor før legging, og følg deretter med på hvordan steinene oppfører seg:

• Settelaget har lik tykkelse over hele flaten og ingen fotspor
• Materialet er rent, uten jord, røtter og større stein
• En to meter lang rettholt viser ingen tydelige glipper, verken på settelaget eller senere på steinene
• Vannet renner i planlagt retning etter regn, og det blir ikke stående dammer
• Steinene vipper ikke og knirker ikke når du går på dem
• Den ferdige flaten ligger riktig i forhold til kantstein, terskel og kumlokk
• Fugene er fylt helt opp etter vibrering