Demontering av belegningsstein

Årsaken ligger sjelden i selve steinene. Oftest er det underlaget som svikter. Når flaten bølger seg, det blir stående vannpytter eller steinene vipper, skyldes det nesten alltid dårlig komprimert grus, manglende drenering eller kantstein som har gitt etter. I Norge kommer telehiv i tillegg: et bærelag med for mye finstoff holder på vannet, fryser og løfter steinene om vinteren. Å bytte steinene uten å rette opp underlaget løser derfor ikke problemet.

Andre vanlige grunner:

• nedsunkne partier etter bilhjul eller over en gammel grøft,
• ny vann- eller avløpsledning, ny strømkabel eller drenering,
• ny form på flaten, for eksempel en større parkeringsplass,
• bytte fra gammel stein til en annen type.

Kabler og rør i bakken

Under belegningssteinen kan det ligge vannledninger, strømkabler, fiber og i enkelte områder gassrør, ofte grunnere enn man skulle tro. Skal du grave dypere etter at steinene er tatt opp, må du først bestille påvisning hos ledningseierne, slik at kabler og rør blir merket i terrenget. Treffer du et gassrør, skal du straks forlate stedet, ikke bruke åpen flamme eller strømbrytere, og ringe 110. Strømkabler og gassrør skal bare repareres av fagfolk, og arbeid på elektriske anlegg gjøres kun av en registrert elektrovirksomhet.

Det finnes to fremgangsmåter, og det lønner seg å bestemme seg på forhånd.

Skånsom demontering for gjenbruk

Steinene tas opp for hånd, én etter én, med brekkjern eller steintang. Det går saktere, men de fleste steinene blir hele. Metoden passer når steinene fortsatt er pene og solide, og du vil legge dem på samme sted igjen eller bruke dem til en mindre sti i hagen.

Rask fjerning og bortkjøring

Er steinene sprukne og falmede, eller skal de byttes uansett, er det liten grunn til å være forsiktig. På større flater brukes en minigraver eller hjullaster som tar steinene og underlaget i samme jafs og laster det rett på bil eller i container. Det går raskt, men steinene knekker.

Kantstein

Kantsteinen holder hele flaten på plass, og står derfor gjerne i betong med en betongstøtte på siden. Å fjerne den er mer et rivearbeid: betongen må slås løs før kantsteinen kan vippes opp. Kantstein er tung, så løft den aldri alene.

To flater av omtrent samme størrelse kan kreve svært ulik innsats, og dermed koste ulikt. Det som avgjør er særlig:

• hvordan steinene ligger: på settesand og grus kommer de lett opp, ligger de i betong eller mørtel, må de brytes løs,
• fugene: mose, røtter og fastkjørt skitt holder steinene hardere,
• tykkelse og form: tykkere stein for kjøreareal og kompliserte former med lås er tyngre å få løs,
• adkomst: en smal passasje mellom hus og gjerde betyr bæring for hånd i stedet for maskin,
• om kantstein, trapper eller avløpsrenner også skal fjernes,
• hva som skjer med materialet: sortering, stabling på paller og bortkjøring er egne oppgaver.

Oppbrutt stein, grus og betong er byggavfall. Det hører hjemme i container, på et mottak for gjenvinning av betong og tegl eller på den lokale gjenvinningsstasjonen etter kommunens regler. Å dumpe det i skogen eller ved en bekk er ikke lov.

En mindre flate lagt på grus og settesand kan du klare selv. Du trenger brekkjern eller to kraftige skrutrekkere, gummiklubbe, steintang, solide hansker, vernesko og vernebriller. Vent med å grave dypere enn sandlaget til kabler og rør er påvist.

1. Ta bilde av flaten ovenfra, slik at leggemønsteret er dokumentert.
2. Rense fugene for ugress og skitt, og fukte dem hvis de er hardt fastkjørt.
3. Begynne i kanten, helst der kantsteinen mangler eller en stein allerede er skadet.
4. Løsne den første steinen med lette slag med gummiklubben og bende den opp fra to sider samtidig, eventuelt ofre den og ta den ut i biter.
5. Ta opp resten av steinene fra kanten og innover med tang eller brekkjern, uten harde slag.
6. Rense hver stein for sand med en gang og sortere i hele, skadde og knekte.
7. Stable de hele steinene på høykant på et plant underlag eller en pall, tett inntil hverandre og med undersiden samme vei.
8. Dekke til stabelen, slik at steinene holder seg rene og det ikke samler seg jord og vann mellom dem.
9. Skrape bort den gamle settesanden og se på tilstanden til bærelaget av grus.

Med tunge steiner og kantstein bør dere være to, og løft fra knebøy, ikke med krum rygg.

I praksis skjer det at en jobb som ser ut som en enkel dugnad, ender med en haug knekte steiner og skader rundt flaten.

• for mye kraft: steinene brekker i kantene og låsene, og det er nettopp de brukbare steinene som går tapt,
• å bende mot nabosteinen eller husveggen: det som skulle bli stående, blir skadet,
• å kaste steinene i en haug: de blir ripet og knust,
• graving uten påvisning: risiko for å treffe en kabel eller et rør,
• å legge steinene tilbake på det samme dårlige underlaget: flaten synker igjen,
• å glemme fall og drenering: vannet blir stående mot huset eller trekker ned i underlaget og gir telehiv,
• å undervurdere avfallet: flaten fylles med masser, og arbeidet stopper opp.

For det videre arbeidet er det nyttig å vite at underlaget for en gangvei og for en flate det kjøres bil på, har ulik tykkelse på lagene og ofte ulik steintykkelse. Skal flaten brukes til noe annet enn før, må utgravingen og oppbyggingen av underlaget tilpasses det.

Når du tar imot jobben fra en entreprenør eller sjekker eget arbeid, går du gjennom disse punktene:

• steinene er tatt opp i avtalt omfang, og flatene rundt er uskadde,
• husvegg, grunnmur, gjerde og kantstein som skulle bli stående, er hele,
• brukbare steiner er rengjort, sortert og stablet på et plant sted,
• det er klart hvor mange steiner som mangler og må kjøpes inn,
• byggavfallet er kjørt bort eller ligger klart i container,
• kabler og rør som er avdekket, er uskadde og merket,
• underlaget er sjekket, og det er avtalt om det skal utbedres eller byttes,
• flaten er trygg å gå på, og groper er sperret av.