Montering av taklekter for takstein og takplater

Lagt taktekking er ikke en sammenhengende flate. Hver stein henger på lekta med nesen på baksiden og overlapper naboene. Avstanden mellom lektene kan derfor ikke velges fritt. Produsenten oppgir den for hver steintype og hver takvinkel. Ligger lektene for tett, overlapper steinene mer enn de skal, og den øverste raden faller ikke på plass. Ligger de for glissent, blir overlappen for liten, og ved slagregn eller snøfokk kommer vann og snø inn under tekkingen.

Lektene bærer også last: vekten av stein og snø, folk som går på taket ved vedlikehold, og vindsuget som prøver å løfte tekkingen. I Norge er nettopp snølast og vind ved kysten grunner til at lektingen må tas på alvor. På moderne tak ligger lektene på sløyfer, altså loddrette lekter oppå undertaket. Mellom undertak og stein får du da en luftet spalte. Fukt luftes ut her, og vann som presses inn under steinen renner ned langs undertaket og ut ved takfoten.

Hvorfor legges lektene ikke rett på undertaket? Fordi de ville presset duken ned mot sperrene, og vannet ville stoppet opp over hver lekt. Derfor er sløyfer i dag standard, og lektene legges oppå dem.

Denne posten forutsetter at underlaget er ferdig. Taktekkeren skal komme til et tak der dette allerede er gjort:

• Takkonstruksjonen er kontrollert av tømrer og har ingen råtne eller knekte sperrer
• Undertaket er lagt med overlapp og tapede skjøter etter produsentens anvisning
• Sløyfene er montert, rette og i samme plan
• Takfotbeslag eller rafteplate er montert, eller det er i det minste avklart hvordan takfoten skal løses
• Du har valgt en bestemt takstein med tilhørende møne- og gavlsystem

Det siste punktet blir oftest undervurdert. Uten produktdatablad for tekkingen kan ikke lektavstanden regnes ut. Produsenten oppgir et intervall lektavstanden må ligge innenfor, avstanden fra takfoten til første lekt og fra møneet til siste lekt. Stålplater med steinprofil har en fast modul, og der kan avstanden ikke endres i det hele tatt. Velges taksteinen først etter at lektene er på, risikerer du at hele lektingen må gjøres om.

Skiftes bare lekter og tekking ved rehabilitering, må sløyfer og undertak vurderes når taket er avdekket. Et gammelt tak uten undertak, der lektene lå rett på sperrene, ender nesten alltid med nytt undertak og nye sløyfer. Da er det en annen, samlet post.

Arbeid i høyden må være løst før oppstart: stillas eller sikringsrekkverk ved takfoten og personlig sikring for dem som jobber på taket. Lektene brukes som trinn under montering, men de er ikke sikringsutstyr.

Dimensjon etter avstanden mellom sløyfene

En lekt er en liten bjelke som spenner fra sløyfe til sløyfe. Jo lenger det er mellom sløyfene, altså mellom sperrene, desto kraftigere lekt trengs. Ved vanlig sperreavstand på en enebolig brukes lekter på omtrent 36 × 48 mm. Ved større sperreavstand, tyngre betongstein eller høy snølast, som i innlandet og på fjellet, går man ofte opp til omtrent 48 × 48 mm eller kraftigere. Det er prosjekteringen eller produsentens anbefaling som avgjør, ikke vane.

Kvalitet og fuktighet

Lekter lages av gran eller furu sortert etter styrke. En lekt skal ikke ha store kvister gjennom hele tverrsnittet, sprekker eller krumning. Virket skal være tørt nok, som en tommelfingerregel under omtrent 20 % fuktighet. Våte lekter vrir seg og tørker etter at de er spikret. Steinradene blir da bølgete, og spikrene løsner. På byggeplasser ser man ofte at lekter blir liggende ute uten tildekking i flere uker. Før montering må de sorteres, og vridde lekter må kastes.

Impregnering

Lekter skal være trykkimpregnerte mot råte og insekter. Endene som kappes på taket smøres med endeforsegling etter anvisning fra produsenten av impregneringen. Ubehandlede kappflater er der råten starter først.

Festemidler

Lektene spikres med varmforsinket spiker eller spiker med annen korrosjonsbeskyttelse, ofte ringspiker som holder bedre mot utrekking. Spikeren bør som regel være minst to og en halv ganger så lang som lekta er tykk, slik at den går gjennom lekt og sløyfe og får godt feste i sperra. Noen taktekkere bruker skruer, særlig på værharde steder eller der det trengs mer nøyaktig tiltrekking. Vanlig blank spiker ruster på taket og forkorter levetiden til forbindelsen.

Utregning av lektavstand

Taktekkeren måler først lengden på takflaten ved begge gavler og på midten. Fra totallengden trekkes avstandene ved takfot og møne som produsenten oppgir. Resten deles i like store avstander som havner innenfor det tillatte intervallet. Målet er at alle steinrader får samme overlapp, og at steinene under møneet ikke må kappes. For stålplater med fast modul går man motsatt vei: avstanden er gitt, og det er plasseringen av siste lekt ved møneet som justeres.

Raftelekt og mønelekt

Første lekt ved takfoten heves, vanligvis med tykkelsen av én lekt eller etter tekkingssystemet. Den nederste steinraden har ingen rad under seg å hvile på, og uten forhøyning ville den ligget flatere enn resten. Ved møneet settes siste lekt, og i tillegg mønelekta i egne holdere som bærer mønesteinene. Høyden på den stilles etter mønesystemet.

Selve festingen

1. Merke av lektene på de ytterste sløyfene og strekke snor eller bruke laser.
2. Sette og spikre den forhøyede raftelekta.
3. Arbeide seg oppover mot møneet og kontrollere avstanden for hver lekt med lektmål eller mal.
4. Spikre lekta i hvert kryss med en sløyfe.
5. Legge alle skjøter på en sløyfe og forskyve dem slik at de ikke samles over én sperre.
6. Kontrollere fortløpende med snor at lektene ligger parallelt med takfoten.
7. Sette siste lekt og holderne til mønelekta etter tekkingssystemet.
8. Supplere lekter ved detaljer og forsegle kappflatene.

Hver lekt bør ligge over minst tre sløyfer. Korte lektbiter som bare går over én eller to sløyfer, blir svake punkter i takflaten.

Detaljer som hører med til lektingen

• Ekstra lekter rundt pipe, takvinduer og arker etter monteringsanvisningen for vinduet eller beslaget
• Lekter eller bord i skotrenner, der skotrennebeslaget eller -duken skal ligge
• Gratlekter på valmtak
• Kantlekter ved gavlene for gavlstein eller vindskibeslag
• Ekstra lekter for snøfangere, takstige, gangbaner og festekroker for solcellepaneler når produsenten krever det
• Fuglesperre eller luftet fuglelist ved takfoten etter avtale

Disse detaljene prises noen ganger separat og er andre ganger inkludert i prisen per m². Avklar før oppstart hva posten faktisk omfatter.

I prislisten finner du tre beslektede poster. De skiller seg i omfang og i hvilken tilstand taket er i når arbeidet starter.

• Montering av lekter for lagt taktekking: bare de vannrette lektene oppå ferdige sløyfer. Passer når tømreren har laget sløyfene sammen med takkonstruksjonen og undertaket, eller når eksisterende sløyfer og undertak er i god stand ved skifte av tekking. Jobben handler først og fremst om nøyaktig utregning og like avstander.
• Montering av sløyfer: bare de loddrette lektene over sperrene, oppå undertaket. De skal gi luftespalten, holde undertaket på plass og rette opp takplanet. Her er utforing, planhet og tetting rundt spikergjennomføringer i duken det viktige.
• Lekting og sløyfing av tak samlet: samme lag gjør begge lagene i én operasjon. Det er vanlig på nybygg og ved rehabilitering der undertaket fornyes. Fordelen er at én leverandør har ansvaret for både planhet og lektavstand.

Bare lekting bestiller du når noen andre står ansvarlig for sløyfene. Da må du regne med at taktekkeren bare svarer for sitt eget lag. Er sløyfene skjeve, retter ikke lektene opp feilen. Lekta følger underlaget, og bølgen vises i tekkingen. En dyktig taktekker ser derfor over sløyfene før start og melder fra om avvik før første spiker slås i. For deg som byggherre lønner det seg å få denne gjennomgangen skriftlig, slik at det er klart hvem som retter hva.

En praktisk konsekvens: når lekting er en egen post, må lektavstanden regnes ut på nytt for akkurat den steinen du har valgt, selv om sløyfene ble lagt for lenge siden. Sløyfeavstanden bestemmer lektdimensjonen, mens taksteinen bestemmer lektavstanden. Taktekkeren trenger derfor informasjon om begge deler fra tømreren.

Enklest er et saltak med to rette takflater, uten gjennomføringer, med god tilgang fra stillas. Lektene går fra gavl til gavl, én utregning gjelder hele flaten, og arbeidet går raskt.

Dette gjør jobben mer tidkrevende og mer komplisert:

• Valmtak og pyramidetak, der hver lekt må skjæres på skrå mot graten
• Skotrenner, arker, flere takvinduer og piper
• Ulike sperrelengder i samme flate, for eksempel på mansardtak, der det trengs flere utregninger
• Stein med kort lektavstand, for eksempel flat beverhalestein med dobbel tekking, som gir langt flere lekter per m²
• Stor sperreavstand, som krever kraftigere og tyngre lekter
• Bratt takvinkel, høy bygning og begrenset plass for heis eller kran til materialene
• Rehabilitering der gamle lekter må rives og gamle spikre trekkes ut
• Vind, regn eller ising som gjør det utrygt å arbeide på taket

På et enkelt eneboligtak klarer et erfarent lag på to eller tre som regel lektingen på én til to dager. Et oppstykket tak med mange detaljer kan ta flere ganger så lang tid. Lekting har ingen tørke- eller herdetid. Men undertaket bør ikke bli liggende lenge under lektene uten tekking. De fleste undertak tåler sollys bare en begrenset tid etter produsentens anvisning, og lekter alene beskytter ikke mot regn.

Lektingen er et kort mellomsteg, men mange fag henger på det. De fleste problemer oppstår når noe som skulle vært gjort under lektene, gjøres i ettertid.

• Tømrer: overleverer takkonstruksjon, undertak og sløyfer, og taktekkeren kontrollerer plan og avstander
• Blikkenslager: takfotbeslag, rennekroker og enkelte beslag settes før eller sammen med lektene, og rekkefølgen må avtales
• Takvinduer: vinduet monteres i lektingen med ekstra lekter etter vindusprodusentens anvisning
• Solcellepaneler: festekrokene skal i sperrene, derfor må plasseringen avklares under lektingen og ikke på ferdig tekking
• Lynvern: holdere og ledninger monteres av fagfolk innen lynvern, og alt elektrisk arbeid utføres av en registrert elektrovirksomhet, mens taktekkeren klargjør plassene
• Etterisolering av loft: gjøres fra innsiden etter at taket er tekket, og spiker fra lektingen må ikke skade dampsperren hvis den allerede er montert

Planlegger du lufthatt, antennefeste eller takluke, lønner det seg å merke plasseringen før lektingen. Da kan taktekkeren legge ekstra lekter ved gjennomføringen med en gang.

Feil i lektingen viser seg ofte først når steinen legges, og noen først etter flere år.

• Ujevn lektavstand: steinradene kan ikke henges riktig, det blir glipper eller steinene presses, og under møneet må steinen kappes
• Raftelekta er ikke hevet: nederste rad ligger for flatt, vann kan renne tilbake under tekkingen, og raden ser nedsunket ut
• Lektene er ikke parallelle med takfoten: steinradene går skjevt eller i bølger, og det ses fra bakken
• Skjøter samlet over én sperre: et svakt punkt som kan bøye seg under snølast
• Manglende spiker i enkelte kryss: lekta fjærer og løsner i vind eller når noen går på taket
• Uimpregnert eller vått virke: lektene vrir seg, og senere kommer råte ved takfot og pipe
• Lekter rett på undertaket uten sløyfer: vann blir stående over lektene, duken presses ned, og det oppstår fuktflekker på loftet
• Manglende ekstra lekter ved pipe og vinduer: beslagene får ikke støtte, og steinen ligger ikke stødig ved detaljen
• Blokkert luftespalte ved møne eller takfot: fukten blir stående under tekkingen, og om vinteren dannes rim på undertaket

De fleste av disse avsløres med et enkelt grep: prøvehenging av to eller tre steinrader på én takflate før hele leveransen legges ut på taket.

Kontroller lektingen før steinen legges, mens alt fortsatt er lett å rette. Mål lektavstanden flere steder, ved begge gavler og på midten. Parallelliteten sjekker du med en snor strukket langs lekta. Se også på detaljene som ikke kan vurderes når taket er tekket.

• Lektavstanden stemmer med produktdatabladet for valgt tekking og er lik i hele flaten
• Raftelekta er hevet etter tekkingssystemet
• Mønelekta og holderne står i riktig høyde
• Lektene er parallelle med takfoten og ligger i samme plan uten synlige bølger
• Lekta er spikret i hvert kryss med sløyfe
• Skjøtene ligger på sløyfer og er forskjøvet
• Hver lekt ligger over minst tre sløyfer
• Virket er trykkimpregnert, og kappflatene er forseglet
• Ekstra lekter ved pipe, vinduer, skotrenner, grater og gavler er montert
• Plassene for snøfangere, takstige, solcellepaneler og lynvern er klargjort
• Undertaket er uskadet, og luftespalten ved takfot og møne er åpen
• Prøvehengte steinrader ligger uten glipper og uten at steinene presses