Montering av sløyfer (kontralekter) på tak

Sløyfene har tre oppgaver. Den første og viktigste er lufting. Mellom undertaket og taktekkingen må det være en spalte der luft strømmer fra raft til møne. Luftspalten fører bort fukt som slipper ut fra loftet gjennom undertaket. Den tørker også opp vann og snø som kommer inn under tekkingen ved sterk vind eller fokksnø, noe norske tak får mye av. Høyden på sløyfen er derfor også høyden på luftspalten.

Den andre oppgaven er mekanisk. Sløyfen klemmer undertaksduken mot sperren i hele lengden. Da løfter ikke vinden duken, og den rives ikke opp rundt spikrene. Lektene, som bærer taktekkingen, festes deretter oppå sløyfene.

Den tredje oppgaven er å gi en rett takflate. Sperrene på eldre hus, og på nye tak av mindre godt virke, ligger sjelden i samme plan. Sløyfene kan klosses opp eller justeres slik at lektene og senere tekkingen ligger rett. Hopper man over dette, får man et bølgete tak som ikke kan rettes uten å legge alt om igjen.

Hvorfor ikke bare spikre lektene rett på sperrene? Da ville de ligge rett på undertaksduken. Vann som renner nedover duken ville stoppe ved hver lekt, duken under lekten ville aldri tørke, og luften hadde ingen vei å gå. Sløyfene gjør at vannet kan renne fritt nedover duken og ut i takrenna.

I prislisten til NUMIQ finner du tre beslektede poster. Hver har sin egen side, så det er greit å vite forskjellen:

• Montering av sløyfer (kontralekter) (denne siden): Bare de loddrette listene langs sperrene, over undertaksduk eller eksisterende rupanel. Arealet regnes i m² takflate. Lekter for tekking er ikke med
• Montering av lekter for takstein og annen sammensatt tekking: Vannrette lekter oppå sløyfene, med lekteavstand tilpasset den aktuelle steinen eller shingelen. Her inngår lekteavstand, raftelekt, mønelekt og lekter ved kilrenner
• Lekting og sløyfing av tak (samlet): Begge lagene i én jobb, utført av samme lag i én omgang

Det gir mening å bestille bare sløyfing i disse tilfellene:

• Du vil tette taket provisorisk med undertak og sløyfer så raskt som mulig, mens taktekkingen først kommer om noen uker, for eksempel på grunn av leveringstid på stein
• Det skal legges rupanel under stålplater eller shingel, og sløyfene gir lufting mellom panelet og undertaket eller bærer selve panelet
• Taktekkeren skal lekte selv sammen med tekkingen, fordi han vil bestemme lekteavstanden ut fra den konkrete steinen
• Det skal etterisoleres over sperrene, og sløyfene festes med lange skruer gjennom isolasjonsplatene. Det er en egen og mer krevende jobb
• Ved rehabilitering beholdes det gamle rupanelet med ny duk eller papp, og sløyfene monteres oppå dette

Hvis ett firma tar hele taket fra undertak til tekking og ingenting venter, er den samlede posten ofte mer praktisk. Laget slipper å komme tilbake og rigge sikring på nytt, og én person har ansvaret for begge lagene.

Sløyfene monteres når en bestemt fase av arbeidet er avsluttet. Er ikke det som ligger under ferdig, må laget enten vente eller gjøre kompromisser som straffer seg senere.

• Takstolene sjekket og reparert. Skadde, råtne eller nedbøyde sperrer må skiftes eller forsterkes før duken legges. Under sløyfen ser ingen noe lenger
• Behandling av treverket. Skal gamle takstoler behandles mot insekter eller sopp, må det være gjort og tørket
• Undertaket. Enten er duken allerede lagt, eller så legger samme lag den rett før sløyfene. Duken legges vannrett fra raftet og oppover med omlegg etter produsentens anvisning, og den bør ikke ligge lenge utildekket. De fleste duker tåler sol bare i en begrenset periode som produsenten oppgir
• Raftet. Raftebeslag eller dryppkant som duken kobles til, bør være på plass, slik at vannet fra duken renner i takrenna og ikke ned langs veggen
• Gjennomføringer. Pipe, lufting for avløp, takvinduer og takluker bør i alle fall være målt opp, slik at sløyfene kan brytes riktig rundt dem
• Stillas og sikring. Stillas ved raftet eller annen fallsikring, adkomst for materialer og et tørt sted å lagre virket

Bor du i borettslag eller sameie, avtaler du tidspunkt, adkomst og lagringsplass med styret i god tid, slik at naboene vet hva som skjer og stillaset kan stå der det trengs.

Kontroll av sperrene

Tømreren spenner først en snor eller legger en lang rettholt over flere sperrer for å se hvor sperrene stikker opp og hvor de har sunket. På nye takstoler av høvlet virke er forskjellen gjerne liten. På gamle tak finner man sperrer som har bøyd seg flere centimeter. Her avgjøres det hvor sløyfen må klosses opp og hvor den må rettes inn.

Plassering og tetningsbånd

Sløyfen legges midt på sperren, ikke ved siden av. Ved lav takvinkel, når taket skal stå lenge provisorisk, eller når produsenten av duken krever det, legges et tetningsbånd under sløyfen eller limes på undersiden av den. Når spikeren går gjennom, tetter båndet rundt spikeren, slik at vann ikke siver gjennom hullene og inn i isolasjonen.

Festing

Sløyfen spikres eller skrus til sperren med jevne mellomrom, vanligvis omtrent hver 30. til 50. centimeter, etter prosjekt og belastning. Snølast spiller stor rolle i Norge, og i snørike strøk kan tettere festing være aktuelt. Festet må gå godt inn i sperren. Det brukes varmforsinket spiker, ofte kamspiker som holder bedre. Ved isolasjon over sperrene brukes systemskruer med foreskrevet lengde og vinkel.

Skjøting og oppretting

Sløyfene skjøtes buttskjøt, alltid over en sperre. Der sperrene har sunket, legges det klosser under, eller man bruker en høyere sløyfe og justerer resten. Tømreren kontrollerer planet underveis med en snor spent mellom de ytterste sløyfene.

Raft, møne og gjennomføringer

Ved raftet avsluttes sløyfene slik at luftinntaket mellom duk og tekking blir åpent. Åpningen beskyttes senere med fuglesperre mot fugl og insekter. Ved mønet kappes sløyfene slik at luften kan slippe ut gjennom et luftet møne. Rundt takvinduer, piper og arker brytes sløyfene med god avstand, slik at luften kan strømme rundt hindringen og det ikke blir en lukket lomme uten lufting.

Kilrenner og grater

På valmtak og sammensatte tak kappes sløyfene på skrå ved grater og kilrenner. I kilrenna legges ofte en ekstra sløyfe eller et bord under beslaget. Her vises erfaringen til laget: hvert kutt må sitte, og duken i kilrenna må ikke være stram som et trommeskinn.

Virke

Sløyfer lages av gran eller furu, ofte impregnert. Virket skal være tørt, med fuktighet på omtrent under 20 %, rett og uten store kvister som faller ut. Vått virke vrir seg på taket, krymper og løsner spikrene. Kommer sløyfene fuktige, lønner det seg å lagre dem under tak med strølekter mellom lagene, slik at de får tørke.

Høyde og tverrsnitt

På eneboliger brukes vanligvis sløyfer med høyde på omtrent 36 til 50 mm og bredde rundt 48 mm. Høyere sløyfe gir større luftspalte. Det trenger du særlig ved lange sperrer, lav takvinkel, sammensatte tak med mange gjennomføringer og når loftet er innredet. Det er prosjektet og produsentene av tekking og undertak som avgjør. Bredden må uansett være nok til at lektene kan festes trygt.

Festemidler og tetning

• Spiker: Varmforsinket, glatt eller kamspiker, lang nok. Ved tynne sløyfer på svake sperrer brukes heller skruer
• Treskruer: Ved høyere sløyfer, ved oppklossing og ved rehabilitering der hammerslag ville løsne gammelt treverk eller innvendige plater på loftet
• Systemskruer for isolasjon over sperrene: Lange skruer med dokumentert forankring, montert etter produsentens skjema
• Tetningsbånd under sløyfene: Skum- eller butylbånd der duken skal stå lenge uten tekking eller takvinkelen er lav

Sløyfer på rupanel og under stålplater

Ved tett rupanel med takpapp eller duk festes sløyfene gjennom panelet og inn i sperrene, ikke bare i bordene. Under stålplater gir sløyfene en luftet spalte. Uten den kondenserer fukt på undersiden av platene og drypper ned på loftet.

Prisen per m² på denne siden gjelder et vanlig tak. Ditt tak kan være enklere eller langt mer krevende. Arbeidet går lettere med:

• Enkelt saltak med lange, rette flater
• Nye, rette takstoler av høvlet virke
• Trygg adkomst og ferdig stillas
• Få gjennomføringer og takvinduer
• Undertaket lagt og materialene på plass

Arbeidet tar lengre tid og blir tyngre med:

• Valm, kilrenner, arker og grater, der hver sløyfe må kappes til
• Bratt takvinkel og stor høyde, som krever grundigere sikring
• Gamle, skjeve sperrer der sløyfene må klosses nesten hver meter
• Etterisolering over sperrene med lange skruer og nøyaktig plassering
• Montering over eksisterende rupanel, der sperrene først må finnes
• Mange gjennomføringer, piper og vinduer
• Dårlig vær, vind og regn, da man ikke kan eller bør jobbe på taket

Sløyfingen ligger midt i takoppbygningen. Før den kommer tømreren med takstolene, eventuelt isolasjon over sperrene, og blikkenslageren med raftebeslaget. Etter den kommer lekting, taktekker, beslag rundt pipa og montering av takvinduer.

Dette må særlig avstemmes:

• Sløyfehøyden med taktekkeren. Den påvirker høyden ved raftet, tilkoblingen til takrenna og mønehøyden
• Plassering av takvinduer. Vindusprodusentene har egne monteringsanvisninger for tilkobling av duken og avledning av vann over vinduet
• Isolering av loftet. Legges mineralull mellom sperrene nedenfra, må den ikke presse duken opp i luftspalten. Da buler duken mellom sløyfene og gjør luftspalten mindre
• Snøfangere, lynavleder og antenner. Festene går ofte gjennom tekkingen og ned i lekter og sløyfer. Det er lurt å vite om dem på forhånd

De fleste feil ved sløyfing ser man ikke rett etter monteringen. De kommer etter første vinter, noen ganger først etter flere år.

• For lav sløyfe. Luftspalten er for liten, fukt samler seg under tekkingen, lektene mugner og det kommer fuktmerker i himlingen
• Tett luftinntak eller luftutløp. Spalten ved raftet fylles av beslag eller en for tett fuglesperre, eller mønet er ikke luftet. Luften kan ikke strømme selv om sløyfene er høye nok
• Sløyfe ved siden av sperren. Spikeren går bare gjennom duk og isolasjon. Sløyfen løsner med tiden, og duken får hull
• Korte eller uforsinkede spiker. De ruster, løsner, og tekkingen beveger seg i sterk vind
• Manglende tetningsbånd der det trengtes. Ved provisorisk tildekking siver vann ved spikrene inn i isolasjonen, og ingen merker det før det kommer en flekk i taket
• Gjennomgående sløyfer under takvindu. Over vinduet blir det et lukket rom uten lufting, fukt blir stående rundt vinduet og treverket tar skade
• Fuktig virke. Sløyfene vrir seg, planet blir ødelagt og steinen danner synlige bølger
• Sperrer som ikke er rettet opp. Ser du skrått langs taket, ser du søkk og kuler. Det kan bare rettes ved å legge tekkingen om
• Skadet duk under arbeidet. Tråkk på duken mellom sperrene, verktøy som faller, kutt ved tilpasning. Små rifter må tapes med en gang med tape beregnet for den aktuelle duken

Montering av sløyfer er arbeid i høyden på en skrå flate, ofte på en duk som er glatt når den er fuktig. Det krever stillas eller annen fallsikring, sikringsutstyr og erfaring med å bevege seg på takstoler. Derfor beskrives jobben ikke her som noe du gjør selv. Vil du lette arbeidet for laget, kan du rydde plass rundt huset, sørge for tørr lagring av virket, tømme loftet slik at det kan kontrolleres nedenfra, og avtale tidspunkt slik at duken ikke blir liggende lenge utildekket.

Hvor lang tid tar det? På et enkelt saltak på en enebolig klarer et lag på to til tre tømrere vanligvis sløyfingen på en til to dager. På valmtak med arker, skjeve takstoler eller isolasjon over sperrene kan det ta flere ganger så lang tid. Ved sløyfing venter man ikke på at noe skal herde eller tørke. Været kan likevel forsinke, fordi det ikke er trygt å jobbe på våt duk.

Før tømrerne går og lekter og tekking kommer, lønner det seg å gå over taket fra stillaset og fra loftet:

• Hver sløyfe ligger midt på sperren og sitter fast når du trykker på den
• Spiker eller skruer sitter med jevne mellomrom og er forsinket
• Skjøtene er buttskjøter over sperre, uten store glipper
• Sløyfehøyden stemmer med prosjektet eller avtalen med taktekkeren
• Takflaten er uten synlige bølger når du ser langs en snor
• Ved raftet er luftinntaket åpent og duken leder vannet ut i takrenna
• Ved mønet er det satt av plass til lufting
• Rundt takvinduer, piper og arker er sløyfene brutt med åpning for luft
• Der det er avtalt tetningsbånd, er det faktisk lagt
• Duken er ikke revet, punktert eller presset ned i luftspalten
• Fra loftet ser du ingen spiker som har bommet på sperren
• Virket er tørt, behandlet og vrir seg ikke
• Avfall, kapp og spiker er ryddet fra taket og rundt huset