Avstiving av grøft inntil 2 m

Jorda i en grøftevegg holder seg oppe på grunn av egen fasthet og fuktighet. Når det regner, når jorda tørker ut, når en lastebil kjører forbi eller når gravemassene ligger tett inntil kanten, kan balansen fort forsvinne. Et typisk ras ser ikke dramatisk ut: et stykke av veggen løsner fra overkanten og faller inn. Ved en dybde på rundt halvannen meter er det likevel mer enn nok til å presse en person mot bunnen og gjøre det umulig å puste.

Sikkerhetsreglene for arbeid i grøft krever at loddrette grøftevegger sikres mot ras. I praksis regnes avstiving som nødvendig allerede fra omtrent brysthøyde, og i løs jord, nær veier og bygninger eller der det er rystelser, kan det være nødvendig ved enda mindre dybde. Alternativet er skråning, altså å grave veggene ut i en slak vinkel. Det krever mye mer plass og mye mer gravemasse. På en trang tomt, langs et gjerde, inntil naboens hus eller ved et fortau går det sjelden an å skråne, og da må grøfta avstives.

Avstivingen beskytter ikke bare de som jobber. Den beskytter også fundamenter, gjerder, gangveier og ledninger som allerede ligger i bakken. Når en grøftevegg løsner, siger jorda rundt inn mot den, og det kan oppstå hulrom under konstruksjoner i nærheten. Det viser seg ofte først etter noen uker, som en belegningsstein som har satt seg eller en sprekk i en mur.

I Norge er det også verdt å tenke på leire. Mange steder ligger det marin leire i grunnen, og i områder med kvikkleire kan selv små gravearbeider sette i gang bevegelser. Er du usikker på grunnforholdene der du bor, bør en geoteknisk vurdering være på plass før det graves.

I prislisten måles avstiving av grøft inntil 2 m i kvadratmeter. Det er arealet av de avstivede veggene som teller, ikke bunnarealet og ikke volumet av grøfta. Er grøfta 10 m lang og 1,8 m dyp, og begge sider avstives, blir det omtrent 36 m². For en grop til en kum legges alle fire veggene sammen.

Når du sammenligner tilbud, bør du se nøye på hva posten faktisk dekker. Vanligvis hører dette med:

• Transport og klargjøring av avstivingsmateriell eller system
• Montering av planker, stendere og stivere etter hvert som grøfta blir dypere
• Løpende kontroll og etterstramming av stiverne mens arbeidet pågår

Demontering av avstivingen er ofte en egen post, fordi den gjøres senere, sammen med gjenfyllingen. Selve gravingen, bortkjøring av masser, pumping av vann og gjenfylling med komprimering føres som regel også for seg. Er dette slått sammen i tilbudet, bør det stå tydelig. Ellers oppstår det lett uenighet om hvem som skal ta ut avstivingen til slutt, og når.

Grensen på 2 m er ikke tilfeldig. Ned til denne dybden kan man som regel jobbe med lettere systemer og treverk. Ved dypere grøfter trengs det vanligvis beregninger, kraftigere grøftekasser eller spunt, og det er en annen type jobb.

For grunne grøfter finnes det noen få velprøvde løsninger. Hva som velges, avhenger av jordarten, hvor lang grøfta er, hvor mye plass det er til maskiner og hvor lenge grøfta skal stå åpen.

Liggende plankeavstiving

Dette er klassikeren alle maskinentreprenører kjenner. Planker, vanligvis rundt 5 cm tykke, legges vannrett mot veggene. De holdes på plass av loddrette stendere, og mellom de motstående veggene settes stivere. Plankene legges ovenfra og nedover etter hvert som grøfta graves dypere. Metoden passer i fast jord der veggen står en liten stund uten støtte, for eksempel i leirholdig jord eller fast morene. Fordelen er at den er fleksibel: treverket kan tilpasses rundt rør, kabler og røtter. Ulempen er at det tar tid og krever mye håndarbeid.

Forhåndsdrevet avstiving

I løs jord, som grus og sand, raser veggen før man rekker å sette inn en planke. Derfor settes plankene eller platene loddrett og drives eller presses ned i bakken før gravingen går videre. Massene tas ut først etterpå, innenfor avstivingen. Det er mer arbeid, men i dårlig grunn er det ofte den eneste trygge måten.

Grøftekasser i stål

En grøftekasse består av to stålplater som holdes sammen av justerbare stivere. Gravemaskinen senker hele kassen ned i grøfta eller presser den gradvis ned mens det graves. I lange grøfter for vann og avløp er dette en rask og svært trygg løsning, fordi det meste av monteringen skjer over bakken. Kassen flyttes så videre langs grøfta. Den krever likevel en gravemaskin med nok løftekapasitet og plass til å manøvrere. I en trang bakgård mellom hus er det ikke sikkert det lar seg gjøre.

Avstivingsrammer og hydrauliske stivere

I smale grøfter brukes også lette rammer i aluminium eller stål med hydrauliske eller skrudde stivere som presser plater eller planker mot veggene. De monteres raskt, ofte ovenfra uten at noen må ned i grøfta. De passer godt til korte jobber, for eksempel når en lekkasje på en vannledning skal repareres.

Ved en enebolig vil du som regel møte liggende plankeavstiving i korte og kronglete grøfter, og grøftekasse i lengre, rette grøfter. Foreslår arbeidslaget noe annet, kan du gjerne spørre hvorfor. En dyktig fagperson kan forklare det med én setning, for eksempel at det er grus her og at liggende planker ikke ville rukket å komme på plass.

Avstiving og graving henger tett sammen, så forberedelsene gjelder hele jobben. Før arbeidslaget kommer, bør dette være ordnet:

• Påvisning av kabler og rør i bakken fra ledningseierne, merket direkte i terrenget
• Avklaring av om grøfta ligger på egen tomt eller også går ut i vei eller fortau
• Avtale med styret i borettslaget eller sameiet hvis det graves ved felles ledninger eller på fellesarealet
• Adkomst for gravemaskin og lastebil, og plass til gravemasser og avstivingsmateriell
• Avtale med naboen hvis grøfta går langs gjerdet eller grunnmuren hans
• Plan for hvor vann skal ledes hvis det må pumpes

Påvisningen er helt avgjørende. Når det håndgraves rundt ledninger og drives ned planker, er det lett å treffe en strømkabel eller et rør. Hvis det mot formodning ligger en gassledning i området og den skades, eller du kjenner gasslukt, skal alle straks forlate grøfta og området rundt. Ikke røyk, ikke bruk elektriske apparater, og ring 110 eller 112 fra trygg avstand. Blir en strømkabel skadet, skal ingen røre den. Varsle nettselskapet. Reparasjonen skal bare utføres av nettselskapet eller en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker.

Fremgangsmåten varierer med systemet. Ved en vanlig grøft inntil 2 m med plankeavstiving eller en kombinasjon ser det forenklet slik ut:

1. Merke opp traseen og kontrollere at de påviste ledningene stemmer med terrenget.
2. Fjerne overflaten (belegningsstein, asfalt, matjord) og legge matjorda for seg.
3. Grave første etappe til en dybde der veggen fortsatt står trygt, vanligvis bare noen titalls centimeter.
4. Sette inn de første plankene slik at de stikker omtrent 10 til 15 cm over terrenget og stopper stein og verktøy som faller ned ovenfra.
5. Montere stendere og stivere og stramme dem slik at plankene ligger tett inntil veggen.
6. Grave videre i etapper og supplere med nye planker og stivere for hver etappe.
7. Fylle hulrom mellom planke og vegg med jord eller kiler slik at plankene ikke har slark.
8. Sette inn en stige eller annen sikker utgang som rekker over kanten.
9. Sikre kanten med sperring eller bånd, og med lys om kvelden hvis grøfta ligger der folk ferdes.

Med grøftekasse er det enklere: gravemaskinen graver ut et stykke, senker kassen ned eller presser den gradvis ned, og folk går først ned når kassen står. Når rørene er lagt og delvis tildekket, flyttes kassen videre.

Én regel gjelder for alle metoder: ingen skal stå i en del av grøfta som ikke er avstivet, heller ikke bare et øyeblikk mens en planke rekkes ned. Det er nettopp i slike øyeblikk ulykkene skjer. Derfor er avstiving av en dyp grøft ikke en gjør det selv-jobb. Det krever erfaring, riktig utstyr og en person som følger med på veggene ovenfra.

Gravemassene legges et godt stykke fra kanten, vanligvis minst en halv meter, og lenger unna ved tunge maskiner eller høye hauger. En tung haug presser på veggen og avstivingen med en kraft det ikke nødvendigvis er tatt høyde for.

Hvor krevende avstivingen blir, og dermed hvor mye tid og arbeid som går med, avhenger særlig av dette:

• Jordart: fast leire er enklere å avstive enn løs grus, sand eller gammel fyllmasse med murrester
• Grunnvann: siver vann gjennom veggen, vaskes jorda ut, og det må pumpes eller avstives tettere
• Ledninger på tvers av grøfta: hvert rør og hver kabel betyr håndgraving og tilpasning av avstivingen
• Plass: i en trang bakgård kan det være umulig å bruke grøftekasse, og treverket må bæres for hånd
• Nærhet til bygninger og veier: rystelser og trafikklast krever tettere stivere og grundigere kontroll
• Grøftas form: en lang, rett grøft er enklere enn en grøft med knekk, utvidelser og kummer
• Vær og tele: regn gjør veggene bløte, tele holder dem sammen, men når telen går ut av bakken om våren, kan de løsne

Når det gjelder tid, kan et erfarent arbeidslag ofte grave og avstive en kort grøft for vannledning på én dag. En lengre avløpsgrøft med grøftekasse går omtrent i samme tempo som selve gravingen og rørleggingen. Med planker i dårlig grunn går det merkbart saktere, fordi hver etappe må sikres før neste.

Det betyr også mye hvor lenge grøfta skal stå åpen. Avstiving som holder i én dag, holder ikke nødvendigvis i to uker med regn og vekslende temperaturer. Trekker arbeidet ut, for eksempel fordi man venter på tilkobling fra ledningseieren, må du regne med hyppigere kontroller og etterstramming.

Avstivingen er bare et hjelpemiddel som gjør hovedjobben i grøfta mulig. Derfor lønner det seg å avklare på forhånd hvem som gjør hva, og i hvilken rekkefølge:

• Før avstiving: påvisning av ledninger, eventuelt fjerning av belegningsstein eller asfalt
• Under avstiving: rørlegger eller rørlag som legger rør, kummer eller drensrør
• Etter rørleggingen: innmåling av ledningene hvis ledningseieren ønsker det, og kontroll av rør og fall før gjenfylling
• Til slutt: gjenfylling i lag med komprimering og gradvis demontering av avstivingen

Nettopp demonteringen blir ofte undervurdert. Plankene trekkes ikke ut på én gang før gjenfyllingen. Man jobber nedenfra og opp: et lag fylles og komprimeres, den tilhørende delen av avstivingen løsnes, og så videre. Tas avstivingen ut for tidlig, kan veggen rase ned i fyllmassen, skade nylagte rør eller gjøre at fyllmassen ikke blir godt nok komprimert. En grøftekasse løftes som regel gradvis opp under gjenfyllingen.

Går det avløpsrør i grøfta, skal fall og rørfundament kontrolleres mens grøfta fortsatt er avstivet. Etter gjenfylling kan ingenting rettes uten å grave på nytt. Derfor skal avstivingen stå til alt er kontrollert og i orden.

De samme feilene går igjen. Noen er farlige med en gang, andre viser seg først etter en stund:

• Noen går ned i en del av grøfta som ikke er avstivet, noe som kan ende med at de blir begravd, også ved rundt 1,5 m dybde
• Avstivingen stikker ikke over terrenget, så stein, masser og verktøy faller ned i grøfta
• Gravemassene ligger tett inntil kanten, belaster veggen og deformerer avstivingen
• Stiverne er ikke strammet eller står for glissent, så plankene bøyer seg og det oppstår hulrom bak dem
• Hulrom bak plankene er ikke fylt, noe som gir gradvis utrasing og setninger i terrenget rundt
• Skadet eller råttent treverk brukes og knekker under trykk
• Avstivingen trekkes ut på én gang før gjenfylling, veggen raser ned på rørene og fyllmassen setter seg senere
• Ingen kontrollerer avstivingen etter regn eller etter en helg, så ingen vet om noe har flyttet seg

Følgene viser seg ofte først etter flere måneder. Belegningsstein som har satt seg over en vannledning, en sprekk i kantsteinen eller et rør som har fått en bue i en rørinspeksjon med kamera, har ikke sjelden sin årsak i en grøft som var dårlig avstivet eller ble tømt for avstiving for tidlig. Det er derfor verdt å følge med på det som ikke synes etter gjenfylling.

Avstivingen overleveres ikke som et ferdig produkt som skal stå i årevis, men som en trygg tilstand i grøfta før neste arbeid. Sjekk den før noen går ned, etter hvert regnskyll, etter pauser i arbeidet og før gjenfylling. Ved overtakelse bør du se særlig på dette:

• Alle loddrette vegger i den dype delen av grøfta er avstivet i hele høyden helt ned til bunnen
• Avstivingen stikker over terrenget rundt og beskytter mot fallende gjenstander
• Plankene ligger tett mot veggen, og det er ingen synlige hulrom bak dem
• Stiverne er godt strammet, ikke bøyde, og ingen bruker dem som trappetrinn
• Treverk og stålelementer er ikke sprukket, råttent eller skadet på annen måte
• Gravemasser og materialer ligger i god avstand fra kanten
• Det finnes en sikker utgang som rekker over kanten
• Kanten er sperret av, og der folk ferdes også merket og belyst om kvelden
• Det står ikke vann i bunnen som kan vaske ut veggene, eller pumping er ordnet
• Rekkefølgen for gjenfylling, komprimering og demontering av avstivingen er avtalt
• Arealet som er avstivet er notert, slik at det kan sammenlignes med kvadratmeterne på fakturaen