Maskinell graving av stripefundament og punktfundament

Jobben går ut på å grave grøfter eller groper for fundamentet med maskin. Vanligvis brukes minigraver, traktorgraver eller beltegraver. For hånd gjøres bare finpussen av bunnen og de stedene maskinen ikke når, eller der det går kabler og rør.

Stripefundament (bredde fra 50 cm)

Et stripefundament, ofte kalt såle eller sålefundament, er en sammenhengende grøft under bærende vegger. På en enebolig følger den gjerne hele omkretsen av huset, i tillegg til noen indre linjer under bærevegger. Bredden bestemmes av den som prosjekterer konstruksjonen, ut fra hvor mye vekt fundamentet skal bære og hvor godt grunnen tåler belastning. På vanlige boliger ligger den som regel rundt 50 til 60 cm, ved tunge murvegger eller svak grunn kan den bli bredere. At posten gjelder «fra 50 cm» betyr at det graves med en skuff i tilsvarende bredde. Smalere grøfter gjøres ikke på denne måten.

I Norge bygges mange boliger med ringmur eller ringmurselementer på en såle, eller som plate på mark med kantforsterkning. Grøfta for sålen er da det første steget, uansett hvilken løsning som kommer oppå.

Punktfundament (bredde fra 80 cm)

Punktfundamenter er enkeltstående groper under søyler, for eksempel under en carport, en overbygd terrasse, et anneks på pilarer, en stålhall eller stolper til et større gjerde. De har som regel kvadratisk eller rektangulær form og er ofte dypere og kraftigere enn en såle, fordi de skal ta en samlet belastning fra ett punkt. Her graver maskinen mange små groper, og etter hver grop må den flyttes og stilles inn på nytt. Derfor er denne varianten vanligvis mer arbeidskrevende per kubikkmeter enn en sammenhengende grøft.

Slik regnes kubikkmeterne

Prisen i prislisten gjelder per kubikkmeter utgravd masse. Volumet regnes ut fra målene i tegningene: lengde ganger bredde ganger dybde. For stripefundament legges alle delstrekninger sammen, for punktfundament ganges volumet av én grop med antall groper. Avtal på forhånd om det skal betales etter teoretiske mål eller etter faktisk utgravd volum. I praksis blir grøfta ofte litt bredere enn tegnet, særlig i løs sand og grus, og forskjellen kan bli merkbar.

Husk også forskjellen på fast og løs masse. Når jorda graves opp, øker volumet, i leire og siltige masser ofte med flere titalls prosent. Når du bestiller bortkjøring, må du derfor regne med et større volum enn det gravetegningen viser.

En god gravejobb starter lenge før maskinen ruller inn på tomta. Har du alt på plass, slipper du at graveren står stille mens noen leter etter tegninger eller ringer etter landmåler. Bor du i rekkehus eller skal grave tett inntil naboens hus, bør du også tenke på naboens grunnmur tidlig.

Dette bør være klart før graveren kommer:

• Tegninger med fundamentplan, mål, dybder og høyder
• Utstikking av landmåler, helst med profiler eller snorbukker utenfor gravefeltet, slik at merkene ikke blir ødelagt av maskinen
• Påvisning av kabler og rør fra eierne av strøm, vann, avløp, fiber og eventuell gass, med merking direkte i terrenget
• Avdekking av matjord, altså at det øverste laget skyves til side og lagres for bruk i hagen senere
• Adkomst for maskin og lastebil, bred og fast nok, uten lavthengende ledninger og greiner
• Plass til massene på tomta, eller avtalt bortkjøring og mottak
• Ryddet tomt uten kratt, byggeavfall og gamle konstruksjoner, med mindre fjerningen er en del av oppdraget

Påvisning blir ofte undervurdert fordi «det har aldri ligget noe der». På eldre tomter og der et gammelt hus er revet, dukker det likevel jevnlig opp stikkledninger ingen visste om. Dersom en gassledning blir skadet eller du kjenner gasslukt, stopp arbeidet straks, slå av maskinen, gå til trygg avstand og ring brannvesenet på 110. En skadet strømkabel skal du aldri ta i. Hold avstand og kontakt netteier og en registrert elektroinstallatør.

Fremgangsmåten varierer litt med maskin og terreng, men hovedtrekkene er de samme:

1. Ta over utstikkingen fra landmåleren og kontrollere profiler, akser og fastmerket som dybden skal måles fra.
2. Merke omrisset av grøfta i terrenget, som regel med spraymaling eller kalk langs strukne snorer.
3. Sjekke hvor kabler og rør ligger, og grave for hånd eller svært forsiktig i nærheten av dem.
4. Stille inn maskinen og velge skuff med riktig bredde. Til bunnen passer en pusseskuff uten tenner.
5. Grave grøfta lag for lag og kontrollere dybden fortløpende med nivelleringskikkert eller laser.
6. Legge massene på en side der de ikke er i veien for neste arbeid, og langt nok fra kanten til at de ikke presser på grøfteveggene. Eventuelt laste dem rett på bil.
7. Ta de siste centimeterne forsiktig og rense bunnen for hånd, slik at det ikke blir liggende løs masse.
8. Kontrollere plasseringen av hver grop mot aksene og avstanden mellom gropene når det gjelder punktfundament.
9. Kontrollere mål, dybder og tilstand i bunnen, og overlevere grøfta til byggeleder eller rådgivende ingeniør før neste steg.

Bunnen i grøfta kalles ofte fundamentnivået. Det er her fundamentet møter urørt grunn, og den må være fast, jevn og uforstyrret. Viser det seg at bunnen består av noe annet enn forventet, for eksempel fyllmasse, bløt leire eller vann som siger inn, må det avklares med den som har prosjektert fundamentet før det støpes. Ofte løses det med masseutskifting og et komprimert lag pukk, men det er en beslutning for fagfolk, ikke noe man improviserer på stedet.

Typen grunn

Leire og siltholdige masser er greie å grave, og veggene i en smal grøft står som regel lenger. De er derimot følsomme for vann: etter regn blir bunnen bløt og mister bæreevne. Mange av disse massene er også telefarlige, det vil si at de utvider seg når de fryser. Sand og grus er lette å grave, men veggene raser lettere, grøfta blir bredere og volumet øker. I Norge er det vanlig å møte fjell eller store steiner. Da kan det trengs pigging med hydraulisk hammer, og ved mye fjell sprengning, som er et eget fag med egne fagfolk. Fyllmasser, gamle kjellere og rester av eldre grunnmurer er overraskelser ingen ser på forhånd.

Har du en geoteknisk vurdering av tomta, gi den til gravefirmaet før oppstart. I områder med marin leire, der kvikkleire kan forekomme, er en slik vurdering særlig viktig. Det sparer diskusjoner på stedet.

Valg av maskin og skuff

Til en enebolig brukes oftest minigraver eller traktorgraver. En minigraver kommer seg inn på trange tomter og skader omgivelsene mindre, men den er tregere ved store volum og i hard grunn. En større graver graver raskere og dypere, men trenger mer plass og en adkomst som tåler vekten. Skuffen bør passe bredden på sålen. Graver du en 50 cm såle med en vid skuff, flytter du unødvendig mye masse og må senere fylle unødvendig mye betong.

Fundamenteringsdybde og frost

Fundamentet må ligge slik at tele i bakken ikke løfter det. Uten frostsikring betyr det at bunnen må ligge under frostfri dybde, og den varierer mye i Norge: fra under én meter på deler av kysten til godt over to meter i kalde innlandsstrøk. Derfor brukes det svært ofte markisolasjon, gjerne plater av ekstrudert polystyren, som gjør at fundamentet kan ligge grunnere. Hvilken dybde og hvilken frostsikring som gjelder for ditt prosjekt, står i tegningene. Ligger fast og bærende grunn dypere, graves det ned til den. På skrånende tomter trappes sålen ofte, slik at man slipper å grave dypt langs hele lengden.

Med samme antall kubikkmeter kan gravingen være en enkel dagsjobb den ene gangen og et krevende oppdrag over flere dager den neste. Jobben er enklere når:

• Tomta er flat og tørr, og maskinen kommer fram uten hindringer
• Grunnen er sammenhengende og fri for stein og røtter
• Det er god plass til å legge massene
• Det graves sammenhengende såler uten mye flytting av maskinen
• Kabler og rør er nøyaktig påvist og ligger utenfor grøfta

Jobben blir tyngre og dermed dyrere når:

• Adkomsten er trang, går over naboens tomt eller gjennom en hage som må beskyttes
• Det dukker opp fjell, store steiner, betong, gamle fundamenter eller stubber
• Det står grunnvann i grøfta som må pumpes
• Kabler og rør krysser eller ligger langs grøfta, slik at deler må graves for hånd
• Grøfta er dyp og veggene må sikres med avstivning eller graves med slak skråning
• Volumet er lite, for eksempel noen få punktfundamenter, men maskinen må fraktes inn likevel
• Det ikke finnes plass til massene, så alt må kjøres bort fortløpende

Bortkjøring, levering til mottak, håndgraving, pumping av vann og pigging eller sprengning av fjell er som regel egne poster. Spør gravefirmaet hva som er med i graveprisen og hva som kommer i tillegg, og få det skriftlig.

Gravingen er ikke en isolert jobb, men første ledd i en kjede. Før den kommer landmåleren og påvisning av kabler og rør, etter den følger armering og støp. Jo bedre stegene er koordinert, desto kortere tid står grøfta åpen.

• Landmåleren bør kunne komme tilbake under gravingen hvis profilene blir skadet eller det oppstår tvil om plasseringen.
• Elektroinstallatøren legger jordelektroden, ofte en jordingsring av kobber, i grøfta eller i fundamentet. Dette må gjøres av et registrert elektroforetak før det støpes og fylles igjen.
• Rørleggeren trenger gjennomføringer for vann og avløp. Trekkerør for strøm og fiber legges også gjennom fundamentet. Plasseringen må være kjent på forhånd, ettermontert boring i fundamentet er unødvendig arbeid.
• Byggeleder eller rådgivende ingeniør bør se på fundamentnivået før det støpes.
• Betongleveransen og eventuell pumpebil bestilles slik at det kan støpes så snart som mulig etter at grøfta er ferdig.
• Tømreren eller den som setter forskaling og ringmurselementer bør vite når grøfta er klar, så det ikke blir stillstand.

I praksis skjer det ofte at grøfta er ferdig, men betongen kommer først en uke senere. I mellomtiden regner det, veggene raser og bunnen blir bløt. Da må grøfta renses og noen ganger graves på nytt.

• Unøyaktig utstikking eller forskjøvne profiler. Huset havner feil på tomta, hjørnene blir ikke rettvinklede eller avstanden til grensen stemmer ikke. Etter støp er dette nesten umulig å rette.
• Bunnen gravd for dypt og fylt opp igjen med jord. Løs masse setter seg under vekten, og fundamentet synker. Det som er gravd for dypt, skal fylles med betong eller komprimert pukk etter anvisning, ikke med løs jord.
• Tannskuff helt ned til bunnen. Bunnen blir oppriflet og ujevn. Det siste laget skal tas med pusseskuff og renses for hånd.
• For grunt fundament eller manglende frostsikring. Tele kan løfte fundamentet, og det kommer sprekker i grunnmur og vegger, ofte først etter noen vintre.
• Masser lagt helt inntil kanten. Vekten presser på grøfteveggene, de raser inn, og det blir farlig for den som jobber nede i grøfta.
• Grøfta står åpen for lenge. Regn, frost eller uttørking ødelegger bunnen. Oppbløtt masse må fjernes før støp.
• Ser bort fra annen grunn i bunnen. Dukker det opp fyllmasse eller et bløtt lag, og det støpes uten å spørre den som har prosjektert, kan fundamentet sette seg ujevnt.
• Undergraving av naboens fundament. Graving tett inntil et eksisterende bygg, særlig dypere enn dets fundament, kan skade det. Slike tilfeller må vurderes av en rådgivende ingeniør på forhånd.

Tenk også på sikkerheten ved dype grøfter. Ingen skal jobbe under usikrede grøftevegger, og en grøft som står åpen over natten bør sperres av, slik at ingen faller ned i den, særlig barn og dyr. Fyller grøfta seg med vann, blir den enda farligere.

For en vanlig enebolig i grei grunn tar maskinell graving av stripefundament ofte én til to dager. Punktfundamenter til en carport eller terrasse kan være gjort på noen timer. Stein, fjell, vann, kabler, vanskelig adkomst og bortkjøring som ikke holder tritt med graveren forlenger tiden.

Det beste er å støpe samme dag eller dagen etter at grøfta er kontrollert. Blir det en lengre pause, kan det siste laget tas rett før støp, eller bunnen kan beskyttes med et tynt lag avrettingsbetong eller pukk hvis tegningene åpner for det. Om vinteren må du hindre at bunnen fryser. Det skal ikke støpes på frossen grunn, og telefarlig masse som har frosset må fjernes eller tines og vurderes på nytt. Isoleringsmatter eller presenning over grøfta er vanlige tiltak.

Gå gjennom grøfta sammen med gravefirmaet før det støpes, helst også med byggeleder. En tommestokk, en målebånd og en nivelleringskikkert eller laser avslører de fleste problemene. Sjekk særlig dette:

• Sålene og punktfundamentene ligger der utstikkingen og tegningene viser
• Bredden på grøftene og målene på gropene er ikke mindre enn i tegningene
• Dybden stemmer langs hele lengden, målt fra avtalt fastmerke
• Bunnen er jevn og fast, uten løs masse, gjørme og vann
• Det ligger ikke røtter, stein eller rester av gamle konstruksjoner i bunnen
• Grøfteveggene står stabilt, uten ras og overheng
• Massene ligger i trygg avstand fra kanten eller er kjørt bort
• Kabler og rør er uskadde, og kryssingene er merket
• Trappetrinnene i skrånende terreng stemmer med tegningene
• Fundamentnivået er sett på av byggeleder eller rådgivende ingeniør, og det er notert skriftlig
• Volumet som skal faktureres er avklart etter avtalt målemetode