Bortkjøring av overskuddsmasser inkludert lasting

Posten består som regel av tre deler. Den første er lastingen: en gravemaskin, hjullaster eller minilaster tar massene fra en haug eller rett fra grøfta og legger dem i lasteplanet på en tippbil. Den andre er selve transporten. Den tredje er tippingen på mottaksstedet, altså på et massemottak, et deponi eller en tomt som trenger masse til terrengforming.

Noen ting hører vanligvis ikke med, og det lønner seg å avklare dem på forhånd:

• Selve gravingen prises for seg. Bortkjøringen starter først ved ferdig haug, eller når maskinen laster direkte fra gropa.
• Mottaksavgiften på massemottaket eller deponiet faktureres ofte separat etter veiesedler.
• Rengjøring av vei og hjul er gjerne en egen jobb hvis det trengs mer enn vanlig feiing.
• Sortering av jord fra murbrokker, røtter eller avfall kommer i tillegg hvis massene ikke er rene.

Prislisten regner i kubikkmeter. Spør derfor når du bestiller om det er snakk om faste kubikk, altså volumet slik massene lå i bakken, eller løse kubikk på bilen. I bransjen skilles det ofte mellom faste masser og løse masser, og forskjellen er større enn de fleste tror.

Faste og løse masser

Jord som ligger urørt, har satt seg og blitt pakket over mange år. Når gravemaskinen løsner den, blir den luftigere og volumet øker. Denne økningen kalles utgravingsfaktor eller løsmassefaktor. For sand ligger den gjerne rundt 1,1 til 1,2, for vanlig jord og morene omtrent 1,2 til 1,3, og for leire og steinholdige masser kan den bli enda høyere. I praksis betyr det at en grop på 10 m³ kan gi 12 til 14 m³ masse på lasteplanene.

Hvorfor betyr dette noe? Hvis budsjettet regner med faste masser og transportøren fakturerer etter antall lass, stemmer ikke tallene, og det blir lett uenighet. Det enkleste er å bli enige på forhånd om hvordan volumet skal måles, og få det skrevet inn i tilbudet.

Slik måles volumet

Det brukes tre metoder, og hver av dem har sine svakheter:

• Beregning ut fra målene på gropa er nøyaktig hvis gropa måles opp før tilbakefylling, og gir volum i fast masse.
• Antall lass ganger volumet på lasteplanet går raskt, men avhenger av hvor fullt hvert lass er, og gir volum i løs masse.
• Veiing på mottaket gir tonn, som regnes om til kubikk med en egenvekt. Den varierer med type masse og hvor våt den er.

Våt leire er tung. En bil når ofte grensen for tillatt totalvekt før lasteplanet er fullt i volum. Derfor kan det trengs flere turer for samme grop når det har regnet lenge. Det samme gjelder i perioder med vektbegrensninger på veiene, som mange steder i landet gjelder under teleløsningen om våren.

Hvor mye du bør beholde på tomten

Regn ut hvor mye masse du trenger tilbake, før noe kjøres bort. Tilbakefylling rundt grunnmur, stikkledninger og septiktank, utjevning av terreng, opphøyde bed og forming rundt huset kan spise overraskende mye. Det er ikke uvanlig at en byggherre kjører bort alt og et halvt år senere kjøper masse tilbake. Samtidig passer ikke all masse til tilbakefylling. Leire lar seg dårlig komprimere, og matjord hører ikke hjemme under oppkjørsel, platting eller andre faste flater.

1. Befaring og avtale. Transportøren eller anleggslederen ser på adkomst, mengde, type masse og hvor lastingen skal skje. Dere avtaler hvor massene skal leveres, hvilket utstyr som kommer og hvordan volumet skal måles.
2. Klargjøring av lasteplassen. Gravemaskinen må stå på fast underlag, og bilen må ha plass til å stoppe og snu. På bløt grunn legges det av og til ut en midlertidig flate av pukk eller kjøreplater.
3. Lasting. Maskinføreren tar massene fra haugen eller rett fra gropa og fordeler dem jevnt på planet. En erfaren fører laster slik at bilen ikke blir overbelastet på én aksel, og så massene ikke faller over sidekarmene.
4. Tildekking og avreise. Tørre, støvete masser dekkes med presenning. Før bilen kjører ut på veien, rengjøres hjulene så den ikke drar med seg søle.
5. Transport og tipping. På mottaket veies bilen, sjåføren får veieseddel eller mottaksbekreftelse og tipper der personalet viser.
6. Nye turer og opprydding. Etter siste lass rakes restene på lasteplassen sammen, og veien utenfor tomten feies eller spyles.

Hvor lang tid det tar

Å laste én tippbil tar som regel fra noen få til et kvarters minutter for en gravemaskin. Den totale tiden avgjøres likevel mest av avstanden til mottaket og antall biler. Er mottaket nært og to eller tre biler går i skytteltrafikk, laster maskinen nesten uten pause. Er det langt og bare én bil kjører, står maskinen og venter store deler av dagen. En mindre grøft for en stikkledning kjøres bort på noen timer. Masser fra grunnarbeidet til en enebolig tar gjerne fra én til flere dager.

To byggeplasser med like mange kubikk kan være svært ulike å jobbe på. Dette er det som betyr mest:

Adkomst og plass til å manøvrere

• Bred innkjørsel og fast grunn gjør det mulig å bruke en stor treakslet tippbil som tar mer per tur.
• Smal gate, lave luftledninger eller greiner tvinger fram en mindre bil, og dermed flere turer.
• Lasting fra bakgård, bak huset eller gjennom hagen kan kreve at en minilaster eller dumper først frakter massene fram til bilen. Det er et ekstra ledd.
• Vektgrenser på veier og bruer langs ruten kan bety omkjøring og lengre tur.
• Bratt tomt, som er vanlig mange steder i Norge, gjør det vanskeligere å plassere maskin og bil trygt.

Type masse og tilstand

• Tørr sand eller vanlig jord lastes lett og glir greit av planet.
• Våt leire setter seg fast i skuffa og på planet, er tung og bringer bilen raskere opp mot vektgrensen.
• Steinholdige masser og store steiner sliter på planet, og noen mottak tar dem imot på andre vilkår.
• Frosne masser om vinteren kommer opp i store klumper og er tunge å håndtere.
• Masse blandet med murbrokker, betong, plast eller røtter er ikke lenger ren jord, og levering blir mer komplisert.

Hvor massene ligger

Raskest går det når maskinen laster rett fra gropa, altså graver og legger i bilen med én bevegelse. Ligger massene spredt i flere hauger rundt på tomten, må maskinen flytte seg hele tiden. En haug som har ligget i flere måneder, har satt seg, grodd til med ugress og blir til gjørme i regnvær. Masse som skal kjøres bort, bør ligge samlet på ett sted nær innkjørselen.

Rene masser og dokumentasjon

Rene masser, altså jord, sand, grus og stein uten forurensning, leveres vanligvis til et massemottak, et deponi for rene masser eller et anlegg som bruker massene videre. Det bør være avklart i avtalen hvem som har ansvaret for at massene havner på riktig sted, du som byggherre eller entreprenøren.

I praksis bør du be transportøren om dokumentasjon på hvor massene gikk: veiesedler, mottaksbekreftelser eller tilsvarende kvitteringer fra mottaket. Da har du orden på papirene hvis noen spør senere, for eksempel ved salg av eiendommen.

Matjord og fremmede arter

Matjord, det øverste fruktbare laget, er verdifull. Den lønner seg å legge til side og bruke til hage og plen i stedet for å kjøre den bort sammen med resten.

Vær oppmerksom på planter som parkslirekne, kjempebjørnekjeks eller hagelupin. Røtter og frø følger med massene og kan spre seg dit de tippes. Har du slike planter på tomten, si fra til transportøren før lastingen, slik at massene kan holdes for seg og leveres et sted som tar imot dem.

Forurensede masser

Det motsatte tilfellet er masse som lukter olje, er misfarget, inneholder slagg, gammel tjærepapp eller rester av asbestsementrør. På eldre eiendommer er en gammel nedgravd oljetank en vanlig kilde. Slik masse skal ikke blandes med ren jord. Stans arbeidet og rådfør deg med entreprenøren. Det kan bli nødvendig med prøver og levering til et mottak for en annen type avfall. Asbest skal bare håndteres av et firma som er spesialisert på asbestsanering.

Borettslag og sameie

Skal det graves ved et boligbygg, for eksempel ved en stikkledning eller en kjeller, avtal plassering av bilen og tidspunkt for lasting med styret i borettslaget eller sameiet. Naboene setter pris på å vite når innkjørselen er sperret.

Bortkjøring av masse er ikke en løsrevet jobb, men et ledd i en kjede. God samordning sparer turer og nerver.

• Med gravearbeidet: det lønner seg mest å laste direkte fra gropa, så bilene bør bestilles til samme dag som gravingen, ikke senere.
• Med tilbakefyllingen: før bortkjøring må det være klart hvor mye og hva slags masse som skal tilbake, ellers kjøres også det bort som du senere mangler.
• Med levering av materialer: de samme bilene kan ta med pukk, grus eller knust betong til forsterkningslag på returen, så de slipper å kjøre tomme.
• Med kabler og rør i bakken: få dem påvist før graving. Når det lastes nær påviste ledninger, må maskinføreren kjenne til hvor de går, og skuffa skal ikke grave i terrenget der det ligger kabler eller rør.
• Med hagearbeidet: matjord og undergrunnsmasser bør legges hver for seg fra starten, så matjorda kan brukes senere.

Hvis maskinen skader et gassrør, for eksempel til en propantank, og du kjenner gasslukt, forlat området straks. Ikke bruk åpen flamme eller elektriske brytere, og ring brannvesenet på 110. Ved personskade ring 112. Skades en strømkabel, hold deg unna og ring nettselskapet. Reparasjon av elektriske anlegg skal bare utføres av en registrert elektrovirksomhet.

• Ingen avtale om måling. Fakturaen viser flere kubikk enn det som ble gravd ut, og ingen vet hvem som har rett. Løsningen er å skrive inn i tilbudet om det gjelder faste eller løse masser.
• Alt kjøres bort på én gang. Noen måneder senere må du kjøpe og frakte inn masse til tilbakefylling. Resultatet er dobbel transport.
• Masse blandet med avfall. Mottaket godtar den ikke som ren masse, bilen må tilbake eller et annet sted, og alt tar lengre tid.
• Haugen ligger feil. Masse lagt helt ut på kanten av gropa belaster veggen og kan få den til å rase. En haug bak huset betyr på sin side ekstra flytting.
• Manglende dokumentasjon. Du har ingenting som viser hvor massene havnet.
• Ødelagt innkjørsel og plen. En tung bil på bløt grunn lager dype spor og kan skade kantstein og belegningsstein. En midlertidig pukkflate eller kjøreplater hjelper.
• Søle på veien. Naboer og kommunen klager, og den som har skitnet til veien, må rydde opp.
• Lasting i langvarig regn. Massene blir tunge, bilene setter seg fast og tomten blir til gjørme. Hvis det går an, lønner det seg å vente til massene har tørket litt.

Har du bare noen få kubikk masse, for eksempel etter en liten hagedam eller et nytt bed, kan du laste selv i en bestilt container eller en storsekk. Firmaet som leverer containeren eller sekken, tar seg av bortkjøringen. Jobb bare på flatt terreng, ikke i dype groper og ikke nær kabler eller rør.

1. Spørre leverandøren hva slags masse containeren eller storsekken kan brukes til, og hvor tung den kan være.
2. Gjøre klar en plass til containeren på fast og plant underlag så nær haugen som mulig.
3. Sortere ut større steiner, røtter, murbrokker og alt annet avfall fra jorda.
4. Skille ut matjorda og legge den til side for senere bruk i hagen.
5. Laste med spade eller trillebår via en stødig rampe, ikke ved å løfte massene over hodet.
6. Fordele massene jevnt i hele containeren og ikke fylle over kanten.
7. Fylle mindre når massene er våte og leirholdige, så containeren ikke blir for tung.
8. Feie rundt containeren og på veien når lastingen er ferdig.
9. Be om kvittering på hvor massene ble levert når containeren hentes.

Fordel arbeidet over flere dager, og bruk hansker og solide sko. En kubikk jord veier omtrent halvannet til to tonn, og du blir sliten fortere enn du tror.

Når bortkjøringen er ferdig, går du over både tomten og papirene. Før du signerer for utført arbeid, sjekk:

• At avtalt mengde er kjørt bort og at massene til tilbakefylling ligger igjen på tomten
• At beregningen av kubikk stemmer med det som står i tilbudet
• At du har veiesedler eller mottaksbekreftelser fra mottaket
• At antall lass stemmer med antall kvitteringer
• At matjorda ligger for seg hvis det var avtalt
• At kantstein, belegningsstein, gjerde, innkjørsel og plen er uten skader
• At veien utenfor tomten er ren
• At det ikke ligger igjen rester av masse eller avfall på lasteplassen
• At påviste kabler og rør og merkingen av dem er uskadet