Håndgraving i jord, klasse 1 til 4

Håndgraving regnes i kubikkmeter. Man måler volumet i fast, uberørt tilstand, altså slik massen lå i bakken før gravingen. En grøft på 10 m lengde, 0,4 m bredde og 0,8 m dybde gir 3,2 m³. Når massen er gravd opp, løsner den og tar mer plass i haugen, avhengig av jordtype vanligvis omtrent en tidel til en tredel mer. Det må du tenke på når du bestiller container eller storsekker, eller når du planlegger hvor haugen skal ligge.

Selve graveposten betyr å løsne massen, kaste den opp eller bære den til kanten av grøfta og grovjustere bunnen. Andre arbeider står som regel som egne poster i et tilbud:

• Flytting av masser med trillebår til et sted lenger unna på tomta
• Lasting og bortkjøring av masser
• Avstiving, altså sikring av grøfteveggene
• Lensing av vann fra grøfta
• Tilbakefylling og komprimering lag for lag
• Avtaking av matjord når den skal legges for seg

Når du sammenligner tilbud, sjekk at du faktisk sammenligner det samme. Ett lag kan ha med flytting av massene bak huset, mens et annet lar dem ligge ved grøftekanten.

For hånd eller med maskin?

En minigraver graver på en time omtrent det to personer klarer på en dag. Likevel har håndgraving sin plass. Den er mer nøyaktig, den rister ikke omgivelsene, den ødelegger ikke plen eller belegningsstein med maskinspor, og nær kabler og rør er den ofte det eneste fornuftige. I praksis kombineres metodene ofte: maskinen tar hovedvolumet, og hjørner, bunn og områder rundt rør og kabler renskes for hånd.

Prislisten deler jordmasser inn i klasser etter hvor tunge de er å grave. Jo høyere klasse, jo vanskeligere er massen å løsne, og jo mindre graver en arbeider per dag. På denne siden møtes tre varianter: hovedposten for jord i klasse 1 til 2, og to varianter for graving ned til 1 m dybde i jord av klasse 3 og klasse 4. I Norge snakker folk sjelden om klasser, men om matjord, sand, leire, morene og stein. Beskrivelsen under hjelper deg å oversette.

Klasse 1 til 2: lett jord

Her hører matjord, sand, løse og litt sammenhengende masser og lett jord uten større stein. Man graver med spade og trenger hakka bare av og til. Arbeidet går raskt, men i tørr sand raser veggene lett. Ikke undervurder sikringen av veggene i lett jord, selv om selve gravingen virker enkel.

Klasse 3: middels tung jord

Typisk fast leire, siltig jord, grus med mindre stein og hardpakket jord rundt eldre hus. Uten hakke kommer du ikke langt, og spaden går bare ned med kraft. Ytelsen synker merkbart, og arbeideren blir fortere sliten. Pass på våt leire: den kleber til verktøyet, og jord som ville vært klasse 3 i tørt vær, blir svært tungt arbeid i en regnfull periode.

Klasse 4: tung jord

Hard, uttørket leire, morene med mye stein og blokker, og gamle fyllmasser med murrester og betongbiter. Morene er svært vanlig i Norge og er ofte den som overrasker. Man graver med hakke og spett, og noen ganger hjelper en elektrisk meisel. Hver større stein må brekkes løs og løftes ut. Ytelsen er flere ganger lavere enn i lett jord. Treffer du fast fjell, stopper håndgravingen: da trengs pigging eller annen metode, og det er en annen jobb enn denne posten.

Slik finner du jordklassen før du starter

Det sikreste er en prøvegrop. Grav et hull på ett eller to steder ned til planlagt dybde og se hva som kommer opp. Grunnundersøkelser fra byggingen av huset, om du har slike, eller erfaringer fra naboene hjelper også. Det skjer ofte at øverste lag er lett, mens det fra omtrent en halv meter kommer hard leire eller steinete morene. Avtal med gravelaget på forhånd hvordan dere gjør det hvis jordtypen endrer seg underveis.

Kabler og rør i bakken

Dette er det viktigste punktet i hele jobben. Før første spadetak må du vite hva som ligger i bakken. Be ledningseierne (strøm, vann og avløp, fiber og telekom, eventuelt fjernvarme) om kabelpåvisning, slik at traseene blir merket direkte på tomta. På egen tomt må du også huske dine egne ledninger: vannledning fra brønn, kabel til garasje eller utelys, vanningsanlegg, drenering, septiktank eller infiltrasjonsanlegg. I borettslag og sameier ligger det ofte felles ledninger i bakken, og styret vet gjerne hvor de går.

Nær påviste ledninger graver man forsiktig, for hånd og uten meisel. Treffer du varselbånd eller et sandlag, er ledningen nær.

Utstikking og plass til massene

Grøftas omriss merkes med snor, plugger eller spray, og dybden fastsettes fra et fast punkt, for eksempel dørterskelen. Avtal hvor massene skal. Oppgravd masse skal ikke ligge helt i kanten, men vanligvis minst omtrent en halv meter unna, så den ikke presser på veggen og faller tilbake. Matjorda er lurt å legge i egen haug, den kommer til nytte ved terrengarbeidet senere. Skal massene kjøres bort, bør container eller storsekker være bestilt i god tid og stå slik at det er en grei vei med trillebår.

Dette bør være klart før gravelaget kommer

• Påviste og merkede kabler og rør
• Merket omriss og dybde
• Fri tilkomst med busker, belegningsstein og kantstein fjernet
• Avtalt plass til massene eller bestilt container
• Tilgang til vann og strøm hvis det trengs meisel eller pumpe

Et erfarent lag begynner med å ta av matjorda. Den spas løs og legges til side. Deretter graves det lag for lag, ikke dypt på ett sted. I grøfter går man fram i seksjoner, og i groper til punktfundamenter senkes hele flaten jevnt. Veggen justeres fortløpende med spaden slik at den står loddrett eller med avtalt skråning.

Fra omtrent 0,8 til 1 m dybde går det ikke lenger lett å kaste massen opp på kanten. I dypere groper jobber man derfor med en mellomhylle, massen kastes i flere omganger eller bæres opp i bøtter. Det er også grunnen til at variantene for tyngre jord på denne siden er begrenset til 1 m dybde: med økende dybde går arbeidet mye saktere og risikoen øker.

Dybden kontrolleres med rettholt og vater, nivellerkikkert eller laser fra et fast punkt. Fundamenter til gjerde, carport eller tilbygg må sikres mot frost. Frostfri dybde varierer mye i Norge, fra rundt 1 m på mild kyst til godt over 2 m i kalde innlandsstrøk. Derfor brukes ofte markisolasjon som frostsikring, slik at man kan grave grunnere. Hva som gjelder for din jobb, står i tegningene eller avklares med den som prosjekterer. I grøfter for rør tenker man på fall og på sandlaget som skal under røret.

Til slutt renskes bunnen. Løs masse kastes opp, bunnen jevnes, og man unngår å trå unødvendig i den. Ved fundamenter er det lurt å rense de siste centimeterne like før støp, så bunnen verken blir våt eller fryser.

Hvor lang tid det tar

Tiden avhenger mest av jordtype, dybde, bredde og hvor langt massene må fraktes. I lett jord klarer en sprek arbeider flere kubikk om dagen, i tung jord med stein som regel bare en brøkdel av det. En smal grøft går saktere per kubikk enn en bred grop fordi det er trangere å jobbe i. Regnværsdager trekker ut arbeidet, våt jord er tyngre og kleber.

Ras i grøftevegger er blant de farligste ulykkene på en byggeplass. En kubikk jord veier omtrent to tonn, og selv en ganske grunn grøft kan begrave en person. Regelen fra praksis er enkel: jo dypere og jo løsere masse, jo mer må veggene sikres.

• Dype grøfter må avstives eller graves med skråning, og i løs eller vannmettet masse gjelder det også grunnere grøfter
• Skråningsvinkelen avhenger av jorda, sand står dårligere enn fast leire
• Masser og materialer legges ikke på kanten
• Etter regn, tele eller frost sjekkes veggene før noen går ned
• Ingen skal jobbe alene i en dyp grøft

I deler av Norge finnes kvikkleire. Blir massen plutselig bløt og flytende, eller sprekker terrenget rundt grøfta, skal arbeidet stanses og fagfolk kontaktes.

For kabler og rør gjelder strenge regler. Treffer du en strømkabel, ikke ta i den, hold avstand og kontakt nettselskapet. Elektrisk arbeid skal bare utføres av en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker. Lukter det gass, for eksempel fra en propantank eller gassledning, forlat stedet straks, ikke bruk åpen flamme eller elektriske apparater, og ring 110. Ved personskade ring 113, ellers 112.

Vær også forsiktig ved graving tett inntil eksisterende hus. Graving ned til eller under fundamentnivået kan svekke stabiliteten. Da er det ikke lenger vanlig graving, men inngrep i bærende konstruksjon som hører hjemme hos en rådgivende ingeniør og et fagfirma.

Hvor krevende håndgraving er, og dermed hva den koster, kan ikke vurderes bare ut fra antall kubikk. Samme volum kan være en enkel halvdagsjobb eller en hel uke med slit.

Dette gjør jobben lettere:

• Lett, tørr jord uten stein
• God plass rundt grøfta og kort vei for trillebåren
• At massene kan bli liggende på tomta
• Graving i én dybde uten ledninger i nærheten

Dette gjør jobben tyngre:

• Hard leire, steinete morene eller gamle fyllmasser med murrester
• Trerøtter som må kappes
• Grunnvann eller regn som fyller grøfta
• Trange steder, graving inntil vegg eller under takutstikk
• Ledninger som krever graving centimeter for centimeter
• Større dybde, avstiving og bæring av masser i bøtter
• Lang frakt av masser gjennom hagen eller i trapper
• Tele i bakken på vinterstid

For dyp bunn. Graves det dypere enn nødvendig og bunnen fylles opp med løs jord, oppstår et mykt lag. Fundamentet eller røret setter seg. Overgraving skal fylles med betong eller komprimert pukk, ikke med jord fra haugen.

Oppbløtt eller frossen bunn. Står grøfta åpen i flere uker, blir bunnen våt og bløt, og om vinteren fryser den. Slik jord mister bæreevnen. En grøft til fundament bør støpes så snart som mulig.

Masser på kanten. En jordhaug ved kanten presser på veggen, den raser ut, og en del av jobben er bortkastet. Verre er det hvis noen står i grøfta da.

Graving uten kabelpåvisning. En kappet kabel eller skadet ledning betyr fare, reparasjon for egen regning og forsinkelse for hele prosjektet.

Feil fall i grøfta. Ved avløp eller drenering overføres feil fall i bunnen direkte til røret. Vannet blir stående og røret tetter seg.

Tilbakefylling på én gang. Jord som tippes i grøfta uten komprimering, setter seg over tid. I plenen blir det en forsenkning, under belegningsstein et søkk. Tilbakefylling gjøres i lag, og hvert lag komprimeres.

En grunn grøft til en utekabel i trekkrør som elektrikeren kobler til etterpå, drenering eller punktfundamenter til gjerde klarer du selv hvis du har frisk rygg og tid. Dypere graving, graving i løs masse inntil huset og graving nær strømkabler eller gass bør du overlate til fagfolk.

1. Få påvist alle kabler og rør på tomta og kartlegge egne ledninger.
2. Merke omrisset med snor og plugger og bestemme et fast punkt for å måle dybden.
3. Gjøre klart verktøy: spade, rund spade, hakke, spett, trillebår, rettholt, vater, arbeidshansker og solide sko.
4. Ta av matjorda og legge den i egen haug.
5. Grave lag for lag og legge massene minst omtrent en halv meter fra kanten.
6. Grave forsiktig med spade og uten hakke ved påviste ledninger.
7. Måle dybden fortløpende og sjekke fallet i grøfta.
8. Jevne bunnen, kaste opp løs masse og unngå å trå unødvendig i bunnen.
9. Sjekke at veggene står stødig før man går ned i grøfta etter regn.
10. Bruke grøfta så snart som mulig, altså støpe eller legge rør, og fylle igjen lag for lag med komprimering.

Når grøfta er fylt igjen eller støpt, kan den ikke kontrolleres lenger. Se derfor over den før neste arbeid, helst sammen med den som skal støpe eller legge rør, for eksempel rørleggeren.

• Mål og plassering stemmer med tegning eller avtale
• Dybden er målt fra avtalt fast punkt på flere steder
• Bunnen er jevn, uten løs masse, gjørme og vann
• I rørgrøfter har bunnen riktig fall
• Veggene er stabile og sikret i dypere grøfter
• Massene ligger i trygg avstand fra kanten
• Kabler og rør i nærheten er uskadde, og avdekkede ledninger er beskyttet
• Matjorda ligger for seg hvis det var avtalt
• Området er ryddet og bortkjøring av masser løst som avtalt
• Volumet i kubikk er avstemt sammen før faktura sendes