Maskinell graving av byggegrop

En byggegrop er en flategraving som dekker hele eller store deler av grunnflaten til bygget. Grøfter for ringmur, stikkledninger og drenering er egne poster og gjøres med andre skuffer og en annen arbeidsmåte. Du trenger en byggegrop særlig ved disse prosjektene:

• Enebolig med full kjeller eller sokkeletasje
• Hus på skrånende tomt der en del av etasjen skjæres inn i terrenget
• Plate på mark der matjord og telefarlige masser må fjernes og erstattes med komprimert pukk
• Basseng, septiktank, minirenseanlegg, fordrøyningsmagasin eller garasje under terreng
• Tilbygg med kjeller inntil et eksisterende hus

Hvorfor brukes maskin også på mindre prosjekter? For hånd ville noen titalls kubikkmeter tatt uker, og veggene ville rast ut i regnet underveis. En gravemaskin gjør samme jobb på en dag eller to, og en dyktig maskinfører kan avrette bunnen med noen få centimeters nøyaktighet.

Slik regnes volumet i kubikkmeter

Graving måles normalt i faste masser, det vil si volumet massene hadde i terrenget før de ble gravd ut. Dette kalles ofte faste kubikkmeter. I volumet inngår byggets grunnflate, arbeidsrommet rundt og volumet av de skrå veggene. Arbeidsrommet er en sone rundt de framtidige kjellerveggene der murer, tømrer og den som legger fuktsikring og isolasjon, kan jobbe. Bredden er vanligvis omtrent en halv til én meter, avhengig av prosjektet.

Ved bortkjøring må du regne med at massene løsner og tar mer plass enn i terrenget. Sand øker lite, mens leire og steinholdige masser øker mer, ofte med en femtedel til en tredjedel. Da snakker man om løse kubikkmeter. Antall lastebillass kan derfor ikke regnes ut bare ved å gange sammen målene på gropen. Når du sammenligner tilbud, se etter om firmaet regner volum etter tegning, etter faktisk innmåling eller etter antall lass.

Tegninger og utstikking

Før graving bør en landmåler stikke ut bygget etter tegningene og sette ut profiler eller fastmerker utenfor den framtidige gropen, slik at maskinen ikke ødelegger dem. Det trengs også et høydefastmerke som all dybde kontrolleres mot. Uten utstikking skjer det lett at huset havner noen titalls centimeter feil, eller for nær tomtegrensen.

Kabler og rør i bakken

Under plenen kan det ligge strømkabler, fiber og telekabler, vann- og avløpsledninger, fjernvarmerør og i enkelte områder gassrør. Posisjonen må avklares med ledningseierne på forhånd, og ledningene bør påvises i terrenget. Nær påviste ledninger graves det ikke med full skuff, men for hånd eller svært forsiktig, etter ledningseierens anvisning.

Hvis maskinen skader et gassrør eller du kjenner gasslukt: stans maskinen, gå bort fra stedet, hold andre unna og ring 112, ved brann 110. Ikke bruk åpen flamme eller strømbrytere i nærheten. En skadet strømkabel skal ingen røre. Ta kontakt med nettselskapet, og reparasjon er arbeid for nettselskapet og et registrert elektroforetak.

Grunnundersøkelse

Ved hus med kjeller eller på skrånende tomt lønner det seg nesten alltid å få gjort en geoteknisk vurdering. Geoteknikeren finner ut hva slags masser som ligger i fundamentdybden, om det er grunnvann, hvor dypt det er til fjell og hvilke skråningsvinkler som er trygge. I store deler av Norge er dette ekstra viktig fordi det finnes marin leire og kvikkleire. Uten slike opplysninger blir helning og drenering bestemt underveis, ofte etter første utrasing.

Adkomst, plass og masser

• Adkomstveien må tåle gravemaskin og lastebil, og bløt mark etter regn kan gi etter
• Det trengs plass på tomten til et midlertidig massedepot for masser til tilbakefylling
• Trær, luftlinjer, gjerder og terrasser i svingradiusen til maskinen må vurderes eller sikres
• Avklar på forhånd hvor overskuddsmassene skal, og hvem som ordner mottak eller gjenbruk

Har du naboer tett inntil, er det lurt å fotografere husene deres og eventuelle eksisterende sprekker før arbeidet starter. Dukker det opp en sprekk senere, kan du dokumentere om den var der fra før. Det skaper også god stemning å fortelle naboen når gravingen starter.

Fremgangsmåten varierer med størrelsen på gropen, men hovedstegene er nesten alltid de samme:

1. Kontrollere utstikkingen, høydefastmerket og plasseringen av påviste ledninger.
2. Ta av matjorden og legge den i en egen haug i kanten av tomten.
3. Markere omrisset av gropen, inkludert arbeidsrom og topp skråning.
4. Grave lagvis fra én kant og laste massene rett på bil eller i midlertidig depot.
5. Forme skråningene etter avtalt helning, eller sette ned sikring av veggene.
6. Kontrollere dybden løpende med nivellerinstrument eller laser mot høydefastmerket.
7. Rense de siste centimeterne over fundamentnivå med planeringsskuff uten tenner, eller for hånd.
8. Lage pumpegrop og drenering i bunnen hvis det kommer vann.
9. Få bunnen kontrollert av geotekniker eller rådgivende ingeniør hvis prosjektet forutsetter det.

Matjorden holdes for seg selv fordi den skal tilbake i hagen. Blandes den med leire og stein fra dypet, er den lite verdt, og den øker i tillegg volumet som må kjøres bort.

Det siste graveskrittet betyr mer enn mange tror. Tennene på skuffen løsner massene under bunnen. Graves det for dypt og fylles tilbake med løs jord, blir det et bløtt punkt som setter seg. En erfaren maskinfører graver derfor like over ønsket nivå og trekker bunnen jevn med en glatt skuff. Er det gravd for dypt, fylles det opp med pukk som komprimeres lagvis, ikke med løs jord.

Treffer man fjell, endrer jobben karakter. Løs og forvitret stein kan ofte tas med pigghammer på maskinen, men fast fjell må sprenges. Sprengning er et eget arbeid som bare utføres av fagfolk med riktig kompetanse og sikring.

Hvor lang tid det tar

En byggegrop for en vanlig enebolig med kjeller graves som regel ut på én til tre dager når adkomsten er god og massene lettgravde. Fjell, trange forhold, lang vei til massemottak eller grunnvann gjør at det tar lengre tid. Selve gropen bør ikke stå åpen lenger enn nødvendig. Regn og frost svekker bæreevnen i bunnen, så det er lurt å følge opp raskt med pukklag, isolasjon eller fundamentarbeid. Slik beskytter du den ferdige bunnen.

Skrå vegger eller sikring

En loddrett gravevegg uten sikring er bare trygg ned til liten dybde, vanligvis omtrent 1,25 meter, og bare i tørr og fast leire. Dypere groper må enten graves med skrå vegger eller sikres. Et ras kan begrave et menneske selv om veggen ser solid ut.

Skråning er den enkleste løsningen hvis tomten har plass. Veggene graves på skrå, med helning tilpasset massene. Løs sand trenger slakere skråning, fast leire tåler brattere. Ulempen er større gravevolum og dermed også mer tilbakefylling.

Sikring av veggene brukes der det ikke er plass til skråning, for eksempel ved tomtegrensen, inntil nabohus eller ved vei. Vanlige løsninger er stålspunt, avstivet spunt, grøftekasser og i større prosjekter stag eller pæler. Sikringen dimensjoneres av rådgivende ingeniør og er en egen post. Spør firmaet om de kan levere dette selv, eller hvem de samarbeider med.

Graving inntil nabobygg

Skal gropen gå dypere enn fundamentet til nabohuset og ligge tett inntil, kan massene under naboens fundament miste støtte. Løsningen må prosjekteres av en fagperson. Typiske grep er å grave i korte seksjoner, sikre fundamentet eller sette spunt. Ikke grav uten en slik plan, selv om det bare virker som et kort stykke.

Kvikkleire og leire som mister fasthet

Kvikkleire ser ut som vanlig leire, men kan bli flytende når den forstyrres. Graving, masser lagt på toppen av en skråning eller vibrasjoner kan i verste fall utløse skred. Ligger tomten i et område med marin leire, skal geoteknikeren vurdere gravedybde, helning og hvor massene kan lagres før arbeidet starter.

Grunnvann og overvann

Vann i gropen bløtgjør bunnen og svekker skråningene. Ved lite tilsig holder det med en pumpegrop i det laveste hjørnet og en dykkpumpe for slam. Ved høyt grunnvann må vannstanden senkes, for eksempel med brønner eller sugespisser, og det bør planlegges av en fagperson. Overvann fra terrenget rundt bør ledes bort fra gropkanten, slik at det ikke renner nedover skråningene.

Viser grunnundersøkelsen høyt grunnvann, påvirker det også hvordan kjelleren må bygges. Det kan bli aktuelt med vanntett betong eller en mer robust fuktsikring, og det er bedre å vite før gravingen enn etter.

På små groper og trange tomter brukes minigravere og traktorgravere. På større groper brukes beltegravere eller hjulgravere med lengre rekkevidde som laster rett på lastebil. En større maskin går raskere, men trenger fast adkomst og plass til å snu. Spør gjerne hvilken maskin firmaet planlegger å bruke, og hvordan den skal komme seg inn på tomten.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av dette:

• Massetype: sand og jord er lettgravd, hard leire og morene tyngre, og fjell kan kreve pigghammer eller sprengning
• Dybden på gropen og behovet for skråning eller sikring
• Adkomst til tomten, portåpning, helning i terrenget og avstand til vei
• Ledninger i bakken som krever håndgraving
• Grunnvann og behov for pumping
• Avstand til massemottak og hvordan massene lastes
• Gamle fundamenter, betong, store steiner, røtter eller avfall i bakken
• Krav til nøyaktighet i bunnen og vask av vei etter lastebilene

På eldre tomter skjer det ofte at man finner rester etter gamle hus, brønner, gamle septiktanker eller nedgravd avfall. Slike funn forlenger jobben, og noen ganger må de håndteres som avfall. Vet du om noe slikt, si fra til firmaet på forhånd.

Hvor massene skal

En del av massene blir vanligvis liggende på tomten til tilbakefylling og terrengforming. Resten kjøres bort. Rene masser kan ofte gjenbrukes, men de må leveres til et sted som tar imot slike masser. Avtal på forhånd om gravefirmaet ordner transport og levering, eller om du gjør det selv. Masser som er forurenset med olje, bygningsrester eller gammelt avfall, kan ikke bare spres utover hagen og må leveres til et mottak som håndterer forurensede masser.

Gravingen er bare første ledd i en kjede, og hvert ledd trenger noe fra det forrige:

• Landmåleren stikker ut før graving og måler gjerne inn den ferdige gropen på større prosjekter
• Geoteknikeren eller rådgivende ingeniør kontrollerer at massene i bunnen stemmer med forutsetningene
• Betongarbeiderne trenger gropen rett etter overlevering, før bunnen blir bløt eller fryser
• Rørleggeren må vite hvor avløp og stikkledninger skal gjennom fundamentet
• De som legger fuktsikring og isolasjon på kjellerveggene, trenger nok arbeidsrom
• Tilbakefyllingen gjøres først etter fuktsikring, beskyttelse og drenering, lagvis og med komprimering

Hvorfor er tidspunktet så viktig? Kommer betongarbeiderne først to uker senere, kan gropen se helt annerledes ut etter noen regnværsdager. Gjørmete bunn må renskes, og noen ganger graves dypere og erstattes med pukk. Derfor planlegges gravingen etter når fundamentet skal støpes, ikke omvendt.

• For dyp bunn fylt opp med løs jord: det blir et bløtt punkt under fundamentet, huset setter seg ujevnt og det kommer sprekker i murverket
• For lite arbeidsrom: fuktsikringen gjøres i hast, og kjelleren blir fuktig etter noen år
• For bratte skråninger: veggene raser ut, setter folk i fare og fyller igjen ferdig bunn
• Masser lagt helt inntil kanten: belaster skråningen og øker rasfaren, de legges som regel minst en meter fra kanten og lenger unna ved dype groper
• Vann som ikke håndteres: bunnen mister bæreevne, og det blir liggende slam under pukk og betong
• Matjord blandet med undergrunnsmasser: hagen mister det gode topplaget, og bortkjøringen blir større enn nødvendig
• Graving uten påvisning av ledninger: skadet rør eller kabel, stans i arbeidet og fare for ulykker
• Gropen står åpen for lenge: regn og tele ødelegger bunnen, og skråningene smuldrer gradvis

Mange av disse feilene synes ikke med en gang. Et bløtt punkt under fundamentet kan vise seg først etter flere år, når huset er ferdig og reparasjonen blir svært krevende. Derfor lønner det seg å kontrollere bunnen også på mindre prosjekter.

Sikkerhet på byggeplassen

En åpen byggegrop er farlig, særlig for barn og for folk som kommer innom på kveldstid. Kanten må sperres av eller merkes tydelig. Mens maskinen går, skal ingen oppholde seg innenfor rekkevidden til armen eller ved bilen som lastes. Ingen skal ned i gropen før maskinføreren er ferdig og det er klart at skråningene står. Bruk stige eller en slak rampe for å komme opp og ned, ikke hopp ned fra veggen. Graving i dype groper er heller ikke noe for egeninnsats, og en gjør det selv-variant passer ikke for denne jobben.

Ta med tegningene og gå gjennom gropen i ro og mak sammen med maskinføreren eller den som leder arbeidet. Få dybden kontrollert med instrument mot høydefastmerket, ikke på øyemål. Har geotekniker eller rådgivende ingeniør kontrollert bunnen, bør du ta vare på notatet eller rapporten, den kan være nyttig senere.

• Målene på gropen stemmer med tegningene, inkludert arbeidsrom
• Bunnen ligger på riktig høyde innenfor rimelig toleranse og er kontrollert med instrument
• Bunnen er jevn, uten bløte partier, løs jord eller tannspor fra skuffen
• Skråningene har avtalt helning og viser ingen sprekker eller avskalling
• Eventuell sikring av veggene er satt opp slik den er prosjektert
• Pumpegrop og drenering fungerer, og det står ikke vann i bunnen
• Påviste ledninger er uskadde og tydelig merket
• Matjord og masser til tilbakefylling ligger hver for seg og i god avstand fra kanten
• Profiler og høydefastmerke står urørt
• Adkomstvei og offentlig vei er rengjort
• Kanten på gropen er sikret mot fall
• Det er avtalt når fundamentarbeidet starter, og bunnen er beskyttet fram til da