Maskinell graving av grøft for rør og kabler

Du trenger en grøft hver gang en ledning skal gå i bakken: fra det kommunale nettet eller veien inn til huset, fra huset til slamavskiller eller minirenseanlegg, til infiltrasjonsanlegg eller kum for overvann, til garasje, anneks, brønn eller ladestasjon i innkjørselen. Maskinen graver der det er praktisk og trygt. Korte strekk, områder rett ved eksisterende ledninger og steder maskinen ikke kommer til, graves for hånd.

Med «maskinell graving av grøft» menes som regel selve gravingen med gravemaskin og at massene legges ved siden av grøften. Hva som ellers er inkludert, varierer, så sjekk tilbudet nøye. Disse punktene prises ofte for seg:

• Håndgraving og finpussing av bunnen
• Avstiving av grøften med kasse eller spunt
• Lensing av grunnvann eller regnvann
• Sandleie og omfylling rundt rørene
• Frostsikring med isolasjonsplater
• Gjenfylling og komprimering
• Lasting og bortkjøring av overskuddsmasser
• Pigging eller sprenging av fjell
• Saging og reparasjon av asfalt, betong eller belegningsstein

Når du sammenligner tilbud, må du sammenligne samme omfang. Én entreprenør kan ha gjenfylling med i meterprisen, en annen bare selve gravingen.

Påvisning av eksisterende ledninger

Dette punktet kan du ikke hoppe over. Før graving må eksisterende kabler og rør påvises i terrenget. Det betyr at ledningseierne merker av hvor deres ledninger ligger: nettselskapet for strøm, eieren av vann- og avløpsnettet, tele- og fiberselskaper og eventuelt eieren av gatelys og fjernvarme. Påvisningen gjelder bare for en begrenset periode og må bestilles i god tid, ofte en til flere uker før oppstart. Nær påviste ledninger graves det for hånd, vanligvis i en sone på rundt én meter på hver side, avhengig av hva ledningseieren krever.

I praksis skjer det ofte at en gammel kabel eller et vannrør ikke står på noe kart. Det gjelder særlig private ledninger på eldre tomter, som en strømkabel til et uthus eller en gammel vannledning fra en brønn. En erfaren maskinfører graver derfor forsiktig selv på en tilsynelatende «ren» tomt og følger med på farge og struktur i massene. Et uventet lag med sand eller et varselbånd er et tegn på at det er på tide å stoppe.

Tomten og tilkomsten

• Traséen er merket i terrenget med spray, plugger eller snor, helst med landmåler på lange strekk eller der det skal være fall
• Maskinen har tilkomst: bredde på innkjøringen, bæreevne i terrenget, lavt hengende ledninger og greiner
• Det er plass til å legge massene ved siden av grøften, og ikke helt på kanten
• Det er bestemt om matjorden skal holdes adskilt fra undergrunnen
• Sand, singel og isolasjonsplater er levert på tomten, slik at grøften ikke står åpen lenger enn nødvendig
• Det er avtalt hvem som legger rør og kabler, og hvem som kontrollerer før gjenfylling

Bor du i borettslag eller sameie og grøften skal gå over fellesareal, må du avklare tidspunkt og tilkomst med styret. Naboene setter pris på å vite når maskinen kommer og hvor lenge det står åpne grøfter.

1. Gå gjennom påvisning og trasé med ansvarlig person, bekrefte dybder og tilkoblingspunkter.
2. Sage asfalt eller betong slik at kantene ikke rives opp i store flak, eventuelt ta opp belegningsstein.
3. Grave sjakter for hånd der grøften krysser eksisterende ledninger.
4. Skrape av matjord og legge den til side hvis den skal tilbake i hagen.
5. Grave med grøfteskuff i riktig bredde og måle dybden fortløpende med laser, nivelleringsinstrument eller stikk.
6. Kontrollere fallet i bunnen strekk for strekk for avløp, ikke bare til slutt.
7. Sette inn avstiving dersom dybden eller grunnforholdene krever det.
8. Rense og rette av bunnen for hånd, fjerne stein og røtter.
9. Lense grøften hvis det kommer inn vann.
10. Overlevere grøften til rørlegger, elektriker eller fiberleverandør for legging.

Maskinen graver bunnen litt grunnere enn ferdig dybde, og de siste centimeterne tas for hånd. Grunnen er enkel: tennene på skuffen løser opp bunnen, og på løs masse ville røret sette seg over tid. I fine masser brukes gjerne en pusseskuff uten tenner.

De nøyaktige verdiene bestemmes av prosjekteringen, ledningseierens krav og aktuelle standarder (NS-EN og norske tekniske bestemmelser). Tallene under er veiledende og skal hjelpe deg å vite hva du kan vente deg.

Vannledning

Vann må ligge frostfritt, og her skiller Norge seg fra mange andre land. Frostdybden varierer mye: ved kysten i sør er den lavere, i innlandet og på fjellet kan telen gå langt ned. Det er vanlig med overdekning på rundt 1,5 til 2 meter, i kalde strøk enda mer. Der det ikke er mulig å grave så dypt, for eksempel på grunt fjell, legges ledningen grunnere og frostsikres med isolasjonsplater over røret, eventuelt med varmekabel. Grøften er gjerne rundt 50 til 80 centimeter bred i bunnen, slik at det går an å arbeide der nede. En vannmålerkum eller stakekum trenger en utvidet grop.

Avløp

For avløp er det ikke bare dybden som teller, men først og fremst jevnt fall. For stikkledninger med mindre dimensjon brukes ofte et fall på rundt 1 til 2 prosent, men prosjektet kan si noe annet. Dybden styres av høyden på tilkoblingspunktet ved det kommunale nettet eller renseanlegget og av høyden der ledningen går ut av huset. Ligger hovedledningen grunt, er det ikke sikkert det går med selvfall, og da må du vurdere pumpe. Det er lurt å finne ut av dette før maskinen begynner. Avløp må også ligge frostfritt eller frostsikres.

Strømkabel og fiber

Strømkabler i hage og grøntareal legges vanligvis på rundt 0,5 til 0,7 meter, dypere og i rør under kjørevei og innkjørsel. Nettselskapet har egne krav til dybde og trekkerør. Kabler for fiber, kamera, port og lading legges i trekkerør, slik at de kan byttes senere uten ny graving. Tilkobling til strømnettet og alt arbeid på elektriske anlegg skal utføres av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker. Maskinentreprenøren lager bare grøften.

Gass

Nedgravde gassledninger til boliger er sjeldne i Norge, men de finnes enkelte steder, og større propananlegg kan ha rør i bakken. Hvis maskinen skader en gassledning og det lukter gass, må du straks slå av maskinen, ikke røyke, ikke bruke åpen flamme eller mobiltelefon nær lekkasjen, gå godt unna og ringe 110 eller 112.

Felles grøft

Flere ledninger i samme grøft sparer arbeid, men avstandene mellom dem må følge ledningseiernes krav. Typisk ligger avløp nederst, vann litt høyere og til siden, og kabler på et eget nivå. En felles grøft blir som regel bredere eller trappet.

Prisen per løpemeter henger sammen med hvor mange meter maskinen faktisk klarer på en dag. Dette er det som oftest gjør jobben tregere og dyrere:

• Dybde og bredde: med økt dybde øker både massemengden og kravene til sikring
• Massene: sand og lett morene graves raskt, mens tett leire, steinete morene og store blokker går langt saktere
• Fjell: mye av Norge har grunt fjell, og da må det pigges med hydraulisk hammer eller sprenges, noe som bare skal gjøres av sertifiserte bergsprengere
• Grunnvann: grøften må lenses, veggene raser ut og bunnen blir bløt
• Eksisterende ledninger og kryssinger som må graves for hånd
• Trerøtter, gamle grunnmurer og fyllmasser med murbrokker
• Trange forhold: smal hage, ingen plass til massene og behov for en mindre maskin
• Faste flater som må sages og repareres etterpå
• Kort lengde: transport av maskin og rigging fordeles på få meter
• Arbeid der veien eller innkjørselen må være åpen for trafikk

En flat, tørr og lett tilgjengelig tomt, tydelig påviste ledninger og mulighet til å la massene ligge ved grøften gir derimot jevn fremdrift uten stopp.

Valg av maskin

Til tilkoblinger på eneboliger brukes oftest en minigraver på rundt 1,5 til 3 tonn. Den kommer inn i trange hager og lager mindre skade på plenen. På lange og dype grøfter i åpent terreng går en større beltegraver raskere, og en gravelaster kan samtidig flytte og laste massene. For korte og grunne kabelgrøfter finnes kjedegrøftere som lager en smal grøft med lite skade rundt, men de egner seg dårlig i steinete masser.

Avstiving og sikkerhet

En smal grøft med loddrette vegger er et av de farligste stedene på en byggeplass. Massene kan rase ut uten forvarsel, også når veggen ser stabil ut. Ingen skal gå ned i en grøft som er dypere enn rundt 1,2 meter uten at den er avstivet eller har tilstrekkelig skrånende sider. Det brukes grøftekasser, avstivingsplater med stag, eller sidene graves skrå når det er plass. Massene og maskinen skal ikke stå helt ute på kanten.

I områder med leire, og særlig der det kan være kvikkleire, må grunnforholdene vurderes av noen med geoteknisk kompetanse før det graves dypt. Spør entreprenøren om de kjenner grunnen der du bor. Grøften må sperres av, særlig hvis barn eller naboer ferdes på tomten, og det skal være en stige for å komme trygt ned og opp.

Grøften i seg selv løser ingenting. Den er forarbeid for rørleggeren, elektrikeren eller fiberleverandøren. De største problemene oppstår i overgangene mellom fagene.

• Avtal tidspunkt slik at den som skal legge rør eller kabler kommer rett etter gravingen, for en åpen grøft fylles med vann og raser ut i regnvær
• Avklar hvem som legger sandleie og omfylling: maskinentreprenøren eller rørleggeren
• Ledningseieren ønsker ofte innmåling av ny ledning før gjenfylling, og grøften bør ikke lukkes før den er gjort
• Vannledninger trykktestes og avløp tetthetsprøves, ofte mens grøften fortsatt står åpen
• Noen ledningseiere vil se ledningen før den dekkes til, så ta kontakt med dem i god tid

Hvor lang tid det tar

Selve gravingen er som regel den raske delen. Til en vanlig enebolig i gode masser klarer en minigraver gjerne flere titalls meter på en dag. På fjell, i vannførende grunn eller med mange kryssinger kan det bli bare en brøkdel av dette. Hele prosessen fra graving til ferdig gjenfylling tar likevel lengre tid, fordi den venter på legging, testing og innmåling. Legg inn margin for vær: etter mye regn går det ikke an å grave fornuftig i leire på noen dager, og om vinteren gir tele i bakken tregere graving.

En gjenfylt grøft setter seg. Selv med god komprimering synker massene litt de første månedene. Derfor legges ferdig belegningsstein, asfalt eller plen over grøften helst etter en tid, eller over en grundig komprimert fylling av pukk.

Feil fall på avløpet

Hvis bunnen ikke måles fortløpende, blir det en «bølge». Røret bøyer seg i den, og i det laveste punktet samler det seg slam. Det viser seg som gjentatte tette avløp og lukt, ofte først etter flere år.

Vannledning for grunt eller uten frostsikring

Et stykke rør som ligger grunnere, for eksempel ved overgangen til en kum eller under innkjørselen, fryser i en kald vinter. Spesielt utsatt er områder der snøen måkes vekk, fordi bar mark slipper telen lenger ned. En frossen eller sprukket ledning må da letes opp og repareres i frossen jord.

Rør rett på stein

Uten sandleie og omfylling presser steinene mot plastrøret, som etter hvert deformeres eller sprekker. Etter legging skal røret omfylles med fin masse, og først deretter fylles grøften med de gravde massene.

Dårlig komprimert gjenfylling

Masser som tippes i på én gang og bare kjøres over med maskinen, synker senere. Det blir en grop over grøften og setninger i belegningen. Det skal komprimeres lagvis, vanligvis noen titalls centimeter av gangen, med vibroplate eller stamper, og forsiktig rett over rørene.

Manglende varselbånd

Over ledningene legges varselbånd i riktig farge, vanligvis rundt 20 til 40 centimeter over røret eller kabelen. Mangler det, vet ikke neste maskinfører at ledningen er der og treffer den direkte.

Graving uten påvisning

En skadet kabel eller ledning betyr fare, brudd i leveransen til naboene og erstatningskrav. Skades en strømkabel, skal ingen gå nær den. La maskinen stå hvis det er trygt, og ring nettselskapet og 112.

Matjord blandet med undergrunn

Hvis matjorden ikke holdes adskilt, ligger det leire eller steinholdig masse øverst etter gjenfylling, og gresset over grøften vil ikke gro på flere år.

Kontrollen har to tidspunkter: før ledningene legges og før grøften fylles igjen. Det siste er viktigst, for etterpå ser du ikke lenger ned i bakken. Ta bilder av hele traséen med tommestokk ved rørene før gjenfylling. Bildene er gull verdt hvis du senere skal bygge på, legge platting eller grave et basseng.

• Traséen følger planen og påvisningen, og er ikke flyttet nærmere gjerde eller trær
• Dybden er kontrollert flere steder, ikke bare i start og slutt
• Avløpet har jevnt fall hele veien uten motfall
• Bunnen er renset og fri for stein, røtter og oppbløtt masse
• Veggene er stabile, og dype partier er avstivet eller har skrå sider
• Det står ikke vann i grøften, eller lensing er ordnet
• Eksisterende ledninger i kryssinger er uskadde og sikret
• Rørene ligger på sandleie og er omfylt med fin masse
• Frostsikring er lagt der overdekningen er for liten
• Trykktest eller tetthetsprøve er utført og dokumentert
• Innmåling er gjort før gjenfylling
• Varselbånd ligger over hver ledning
• Gjenfyllingen er komprimert lagvis, overflaten er jevnet og matjorden lagt tilbake øverst
• Faste flater og omgivelser er satt i avtalt stand
• Du har bilder, testprotokoller og innmålingsdata samlet ett sted