Bærelag av knust stein opptil 30 cm

Tykkelsen bestemmes ikke på øyemål. Den avhenger av hva som skal stå eller kjøre på flaten, og av hva slags masser som ligger under. Samme gangvei kan klare seg med et tynnere lag på sandgrunn, men trenger mer på bløt leire.

• Opptil 30 cm er vanlig under gangveier, terrasser, hageflater og innkjørsel for personbil, så lenge grunnen er fast og bæredyktig. Som regel bygges laget i to omganger, og hvert lag komprimeres for seg.
• Tykkere oppbygging trengs ofte under garasjegulv, innkjørsler der tyngre kjøretøy skal stå, større parkeringsflater, eller når bløte og fuktige masser må skiftes ut med stein.

I Norge spiller frost en stor rolle. På telefarlig grunn, typisk leire og silt, kan vann i grunnen fryse og løfte belegget om vinteren. Da holder det ofte ikke med 30 cm alene, og det kan være aktuelt med dypere masseutskifting, drenering eller frostisolasjon. Under et hus bestemmer en rådgivende ingeniør oppbyggingen, ofte basert på grunnundersøkelser. Grunnen under et bolighus er ikke stedet for improvisasjon.

1. Måle opp flaten, merke kantene og bestemme høyden på ferdig overflate og fallet.
2. Fjerne matjord og alle bløte, organiske eller vannmettede masser ned til fast grunn.
3. Grave ut til riktig dybde og kjøre bort eller legge igjen massene på tomten.
4. Komprimere bunnen av utgravingen og sjekke at den ikke gir etter eller presser opp gjørme.
5. Legge fiberduk på leirholdig eller fuktig grunn, slik at steinen ikke trykkes ned i jorda.
6. Kjøre på første lag grovere stein og jevne det ut i lik tykkelse.
7. Komprimere laget med platevibrator både på langs og på tvers, med overlapp mellom hvert drag.
8. Gjenta utlegging og komprimering lag for lag til ønsket tykkelse er nådd.
9. Avrette øverste lag etter høyder og fall, og kontrollere underveis med rettholt og nivelleringsinstrument.

Hvert lag bør være omtrent 10 til 20 cm, avhengig av hvor tung maskinen er. En lett platevibrator klarer bare tynne lag, mens en tyngre plate eller valse klarer mer. Derfor legges ikke 30 cm i én omgang. Da blir laget hardt øverst, mens det blir liggende løse partier lenger ned.

Bærelaget fungerer som en sandwich: grov og bærende stein nederst, finere masse øverst som kan avrettes nøyaktig. En vanlig oppbygging ser slik ut:

• Nederste lag av grov knust stein, for eksempel pukk i fraksjonen 16/32 eller grovere, som tar opp lasten og slipper vannet godt gjennom
• Øvre lag av knust fjell med finstoff, for eksempel 0/32, som fyller hulrommene og binder laget sammen
• Settelag av finere masse på toppen, for eksempel 0/8 eller tilsvarende, som legges i en tynn sjikt rett under belegningsstein

Hvorfor knust stein og ikke rund elvegrus? De skarpe kantene låser seg i hverandre når massen komprimeres, mens runde korn lettere glir mot hverandre. Massen bør være ren, uten leire, jord eller røtter. Ellers blir den til gjørme etter regn og mister bæreevnen. På svak grunn legges det oftere fiberduk eller drenering i tillegg.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor mye den koster, avhenger mest av forholdene på tomten. Jobben går lettere med:

• Flatt terreng og fast, tørr grunn
• God tilgang for gravemaskin og lastebil helt frem til flaten
• Mulighet til å legge igjen oppgravde masser på tomten

Jobben blir tyngre og tar lengre tid ved:

• Skrånende terreng som må planeres
• Leirholdig eller vannsyk grunn som krever fiberduk eller drenering
• Fjell eller store steiner i grunnen som må fjernes
• Trange forhold bak huset, der stein må trilles med trillebår og gravingen gjøres for hånd
• Lang vei for bortkjøring av masser og arbeid i regnfulle perioder

• For tykke lag på én gang. Overflaten virker fast, men lenger ned er massen ikke komprimert og setter seg etter hvert.
• For få drag med platen. I praksis skjer det ofte at flaten kjøres over én gang og regnes som ferdig. Man skal komprimere til platen ikke lenger etterlater spor.
• Helt tørr masse. Knust fjell med finstoff komprimeres dårlig når det er knusktørt. Litt fukt hjelper, men gjennomvåt masse gjør det verre.
• Matjord eller gjørme igjen i bunnen. Organisk materiale brytes ned over tid, og laget over synker.
• Glemt fall og drenering. Vann som blir stående i bærelaget svekker det, og når det fryser om vinteren kan det løfte belegget.
• For tynt lag der det skal kjøres. Under en innkjørsel på dårlig grunn presses et tynt bærelag fort ned i hjulspor.

Se over bærelaget før det legges stein eller støpes på det. Senere kan feil bare rettes ved å rive opp alt. Når du tar over jobben, sjekk at:

• Samlet tykkelse er som avtalt, opptil 30 cm
• Matjord og bløte masser er fjernet ned til fast grunn
• Hvert lag er komprimert for seg, ikke hele tykkelsen på én gang
• Det ikke blir spor når du går på flaten eller kjører over med platevibrator
• Høydene stemmer med planen og fallet går bort fra huset eller mot en avløpsrenne
• Det ikke er tydelige søkk eller kuler under en to meter lang rettholt
• Kantene er komprimert like godt som midten av flaten
• Fiberduk er lagt der grunnen er leirholdig eller fuktig, hvis det var avtalt