Beslag på parapet på flatt tak

Verken mur, betong eller treverk i en parapet tåler å få regnet rett ovenfra. Vannet trekker inn i toppen, fryser om vinteren og bryter ned materialet bit for bit. I det norske klimaet, med mange runder med frost og tining gjennom vinteren, går det ofte raskt. Etter hvert ser du fuktflekker på fasaden, puss som flasser, og fuktige felt i taket i øverste etasje.

Beslaget har derfor flere oppgaver:

• Dekke hele bredden av parapettoppen
• Lede vannet inn mot taket, ikke ut på fasaden
• Skjerme takmembranen som er trukket opp på parapeten mot sol og skader
• Binde sammen overgangen mellom tak og parapet til én tett enhet

Beslag og takmembran fungerer som ett system. Membranen trekkes opp langs innsiden av parapeten, og beslaget legges over den ovenfra. Gjøres det ene laget feil, går det ut over det andre. Det er like viktig at beslaget går sammenhengende rundt hele taket, også i hjørner og avslutninger. Der det er et brudd, finner vannet en vei inn.

Materialet påvirker levetiden og utseendet, og det avgjør også hvordan beslaget kobles til taktekkingen.

• Galvanisert stål: Tradisjonelt og solid. Uten ekstra overflatebehandling ruster det over tid, og derfor brukes det mindre i dag.
• Lakkert stål: Galvanisert stål med et farget beskyttelsessjikt. Det tåler korrosjon bedre og kan tilpasses fargen på fasaden eller vinduene.
• PVC-belagt plate: Brukes på tak med PVC-takfolie. Folien sveises fast til platen med varmluft, slik at skjøten mellom beslag og membran blir helt tett. Den må ikke forveksles med vanlig lakkert stål, som folien ikke kan sveises til.
• Aluminium: Lett, ruster ikke og holder formen godt. Det passer på moderne bygg og er et vanlig valg langs kysten, der salt luft tærer på stål.
• Titanzink: Svært holdbart, med en grå patina. Det krever en erfaren blikkenslager, fordi det bearbeides annerledes enn stål.
• Kobber: Svært lang levetid og et tydelig utseende, oftest brukt på representative og eldre bygg.

Tenk også på metallene rundt. Kobber og sink eller galvanisert stål bør ikke møtes slik at vann renner fra kobberet ned på sinken, for da korroderer sinken raskt. Festemidlene bør være av et materiale som passer sammen med beslaget.

Ved siden av materialet finnes det også ulike systemer. Et tradisjonelt beslag bøyes på mål i verkstedet eller på byggeplassen. Ferdige systemer har prefabrikkerte parapetprofiler, hjørnestykker og endestykker. Det gjør monteringen raskere og gir mindre risiko for feil i bukkingen.

Rekkefølgen styres av én regel: Hvert lag skal overlappe laget under, slik at vannet alltid renner nedover over skjøtene, omtrent som på et skifertak.

1. Klargjøre underlaget. Blikkenslageren eller taktekkeren sjekker toppen av parapeten. Den skal være fast, ren og tørr, uten løse biter. På isolerte parapeter og trekonstruksjoner legges det ofte en planke eller en plate som gir et rett underlag for beslaget.
2. Lage fall. Toppen av parapeten får fall innover mot taket. Et svakt fall holder, vanligvis noen få grader etter anbefalingen fra produsenten. Vannet renner da inn på taket og videre til slukene.
3. Trekke opp membranen. Takbelegget eller folien trekkes opp langs innsiden av parapeten, helst helt over toppen.
4. Feste holdere. Holdere eller festeskinner skrus fast i underlaget. Beslaget hektes på disse, slik at det ikke må skrus gjennom toppen. Der ville hver skrue vært et mulig lekkasjepunkt.
5. Montere beslaget. Lengdene legges med overlapp eller skjøtes med fals. Med jevne mellomrom, avhengig av materiale og produsent, lages det bevegelsesskjøter, slik at metallet kan utvide seg og trekke seg sammen når temperaturen endrer seg.
6. Hjørner og avslutninger. Inner- og ytterhjørner, overganger mot vegg og avslutninger gjøres hver for seg, helst med ferdige formstykker eller nøye tilpassede deler.
7. Tette mot membranen. På PVC-belagt plate sveises folien fast til beslaget. Med andre systemer dekkes og tettes skjøten etter produsentens anvisning.

Beslag på parapet er arbeid i høyden, helt ute på takkanten. Det krever stillas eller annen sikring mot fall. Overlat derfor jobben til en blikkenslager som har utstyret og erfaringen.

Selv et godt beslag hjelper lite hvis formen er feil. Bredden avhenger av tykkelsen på parapeten, inkludert eventuell etterisolering, og av hvor langt beslaget skal stikke ut på hver side.

På utsiden må beslaget ha en dryppnese, altså en bøyd kant som står et stykke ut fra fasaden. Vannet drypper da ut i lufta i stedet for å renne nedover pussen eller kledningen. Mangler dryppnesen, eller sitter den for tett inntil veggen, kommer det etter hvert mørke striper og fukt på fasaden.

Hvorfor skal fallet gå innover og ikke utover? Vannet fra taket samles uansett i sluk og nedløp. Hvis parapeten hadde fall mot fasaden, ville alt regnet fra toppen rent nedover veggen. Fallet skal være jevnt, uten søkk der vann blir stående og fryse om vinteren.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor mye arbeid den tar, avhenger av flere ting:

• Lengde og form på parapeten: En rett parapet uten hjørner er enkel. Hvert hjørne, hver nisje og hver gjennomføring tar tid.
• Tilstanden til underlaget: Råte, smuldrende mur eller manglende fall må utbedres først.
• Riving av gammelt beslag: Å fjerne og levere bort det gamle beslaget er ekstra arbeid.
• Høyde og adkomst: Et høyt bygg eller en trang tomt gir mer omfattende stillas.
• Materiale: Titanzink og kobber er mer krevende å bearbeide enn vanlig stål.

Bor du i borettslag eller sameie, er taket som regel en fellesdel. Da er det styret som tar beslutningen og organiserer arbeidet, så ta kontakt med dem hvis du ser rust, løse beslag eller fukt under parapeten.

• Fall mot fasaden eller ikke noe fall: Vannet blir liggende på parapeten, renner ned veggen og gjør konstruksjonen fuktig.
• Manglende eller for kort dryppnese: Det blir striper etter rennende vann på fasaden.
• For smalt beslag: Kanten av parapeten eller isolasjonen blir liggende åpen.
• Skruer gjennom toppen uten tetning: Hvert hull er en vei inn for vannet.
• Fast innfesting uten bevegelsesskjøter: Beslaget buler seg sommer og vinter, og skjøtene sprekker.
• Slurvete hjørner: Dårlig overlappede skjøter i hjørnene er der det oftest lekker.
• Membran som slutter under toppen: Det blir en åpning mellom folien og beslaget.
• Metaller som ikke passer sammen: Korrosjonen viser seg ofte først etter noen år.

Når jobben overleveres, ser du både fra taket og fra bakken og sjekker dette:

• Beslaget går sammenhengende rundt hele taket uten åpninger
• Toppen har synlig fall inn mot taket
• Dryppnesen står ut fra fasaden i hele lengden
• Hjørner og avslutninger er tette og pent tilpasset
• Skjøtene har overlapp eller fals, og bevegelsesskjøtene sitter på fornuftige steder
• Det er ingen unødvendige hull eller utette skruer på toppen av beslaget
• Membranen er trukket opp under beslaget, og overgangen er tett
• Beslaget er uten riper, bulker og deformasjoner
• Etter regn står det ikke vann på parapeten, og det er ingen nye spor på fasaden
• Taket og området rundt er ryddet for kapp og skruer