Montering av takrenne

En takrenne er mer enn en lengde med stål eller plast. Den er en del av et system, og hver del må passe til den neste:

• Rennekroker, som bærer rennen og bestemmer fallet
• Selve rennen med skjøtestykker
• Endestykker, som lukker endene av rennen
• Rennestuss, altså utløpet der vannet går over i nedløpsrøret
• Innvendige og utvendige hjørner hvis taket ikke er et enkelt saltak

Utvendig takrenne er det vanlige på norske eneboliger. Den er synlig og lett å rense, og hvis noe går galt, renner vannet over kanten i stedet for inn i takkonstruksjonen. På skrå tak med utstikk er det derfor et fornuftig valg.

Rekkefølgen betyr mye. Hvis stussen eller lengden på rennen først blir avklart etter at delene er skjøtet, må blikkenslageren ofte ta ned flere meter av systemet igjen.

1. Måle lengden på takfoten og bestemme hvor nedløpet skal stå. Som en grov tommelfingerregel tar ett nedløp seg av omtrent 10 meter renne.
2. Montere første krok på det høyeste punktet, vanligvis i enden lengst fra nedløpet.
3. Regne ut høydeforskjellen: rennens lengde i meter ganget med valgt fall, vanligvis 2 til 5 mm per meter. Ved 8 meter og 3 mm fall blir det 24 mm.
4. Montere siste krok ved stussen så mye lavere, og strekke en snor mellom de to ytterste krokene.
5. Sette inn krokene imellom nøyaktig etter snoren. Lange kroker bøyes med krokbøyer, ikke med hammer, så overflatebehandlingen ikke skades.
6. Skjære hull for stussen på det laveste punktet, med avstand fra rennens ende etter produsentens anvisning, pusse kantene og bøye dem litt ned.
7. Legge rennen i krokene fra det høyeste punktet mot stussen: bakkanten skyves inn, forkanten låses med tungen på kroken.
8. Skjøte delene med systemets skjøtestykker med gummipakning, og montere og tette endestykkene.
9. Koble til nedløpet og gjøre en vanntest.

Krokene festes med minst to skruer, lange kroker som regel med tre. Bruk rustfrie eller galvaniserte skruer. Vanlige sorte treskruer ruster fort ute.

Hvilken størrelse du bør velge

Størrelsen velges ikke etter utseende, men etter hvor stor takflate rennen skal ta unna. Det som teller, er takets areal sett ovenfra, ikke flaten langs takfallet. Alle produsenter har tabeller for dette. På større eneboliger brukes ofte 150 mm renne. På bratte tak renner vannet fortere, så det lønner seg å gå opp én størrelse.

Stål, aluminium, kobber eller plast

• Galvanisert og lakkert stål er vanlig, solid og tåler snø godt.
• Aluminium er lett og ruster ikke, men krever nøyaktig arbeid av blikkenslageren.
• Kobber og titanzink velges helst på hus med spesiell arkitektur eller på eldre, verneverdige bygg.
• Plast er stille og lett og passer særlig til garasjer, carporter og mindre hus. Plast utvider seg mye i varme og trenger derfor ekspansjonsskjøter. På skyggefulle nordsider i snørike strøk, der snøen ligger lenge, er plast mer sårbar.

Rund eller firkantet profil

En rund renne renser seg selv bedre, fordi smuss ikke setter seg fast i hjørner. En firkantet renne tar mer vann ved samme bredde og passer til moderne hus, men må rengjøres grundigere. Velg altså form etter huset og størrelse etter takflaten.

Typer kroker

Lange kroker festes i sperrer eller lekter før taktekkingen legges, og er de sterkeste. Korte kroker skrus i forkantbordet og kan derfor monteres også på ferdig tak, men hvor mye de tåler, avhenger av bordets tilstand. Kjøp alltid kroker fra samme produsent som rennen. Noen få millimeters forskjell i profilen er nok til at rennen ikke sitter som den skal i kroken.

Enklest er det ved nytt tak: krokene settes opp før taktekkingen, fasaden er ikke ferdig, og blikkenslageren jobber fra stillaset som uansett står der. Disse forholdene gjør derimot jobben mer tidkrevende og dyrere:

• Hus i flere etasjer der det trengs stillas eller lift
• Oppdelt tak med hjørner, arker og flere nivåer
• Riving av gammel renne og gamle kroker
• Råtent eller skjevt forkantbord som en tømrer må utbedre først
• Montering på ferdig tak, der lange kroker ikke lenger kan brukes
• Vanskelig adkomst, for eksempel mot naboens tomt eller over fortau

Montering av takrenne er arbeid i høyden. Overlat det derfor til en blikkenslager med riktig utstyr og sikring. Ønsker du varmekabel i renne og nedløp mot isdannelse, skal den installeres av et registrert elektroforetak. Bor du i borettslag eller sameie, er takrennene felles, og det er styret som tar seg av utskiftingen.

De fleste problemer med takrenner skyldes ikke materialet, men detaljene i monteringen. Disse feilene går igjen:

• Renne uten fall eller med fall feil vei. Vannet blir stående, det samler seg smuss, og om vinteren fryser det.
• For stor avstand mellom krokene. Under våt snø bøyer rennen seg. Vanligvis settes krokene omtrent hver 50. til 80. cm. Plast og snørike strøk krever tettere avstand, og den nøyaktige verdien står i produsentens anvisning.
• Rennen sitter for høyt. Ved styrtregn skyter vannet over forkanten og renner nedover fasaden. Rennens forkant skal ligge litt under den forlengede linjen av taktekkingen, så snø og is kan gli forbi.
• Skjøter tettet bare med silikon. Fugemasse er bare et tillegg til systemets gummipakninger. Alene slutter den å tette etter noen sesonger.
• Manglende ekspansjon i plastrenner. Om sommeren bukter profilen seg, og skjøtene åpner seg. Skjøtestykkene har ofte et merke som viser hvor stor åpning det skal være ut fra temperaturen ved montering.
• Montering i kulde. Under omtrent 5 °C blir plast sprø, og fugemasse fester dårlig.
• Deler fra ulike produsenter. En vanlig årsak til lekkasjer.

Før du godtar jobben, sett en hageslange i enden lengst fra nedløpet og la vannet renne i noen minutter. Se på rennen fra litt avstand. Sjekk at:

• Vannet renner jevnt mot stussen, uten at det blir stående dammer i rennen
• Det ikke drypper fra skjøter, endestykker eller stuss
• Vannet ikke renner over forkanten ved full gjennomstrømning
• Rennen ser rett ut på avstand, uten svanker og bølger
• Krokene står jevnt fordelt, også ved endene og på begge sider av stussen
• Krokene ikke løfter taktekkingen eller tetter luftespalten i takfoten
• Skruene er rustfrie eller galvaniserte
• Det er ryddet etter jobben, og verken tak eller fasade er skadet

Hvis du har mulighet, ta bilder av krokene før taktekkingen legges over. Bildene er nyttige ved en reklamasjon eller hvis taket skal endres senere.