Fasadekledning i metall med vinkelfals

Hver metallbane har oppbrettede kanter på begge sider. Nabokantene legges inntil hverandre og brettes sammen i vinkel. Da får du en loddrett ribbe, den tynne linjen som gir falsfasaden sitt typiske utseende. Banen holdes fast av skjulte klips som sitter inne i falsen. Platen bores altså ikke gjennom noe sted på flaten, og vannet finner ingen vei inn.

Hvorfor vinkelfals og ikke dobbelfals? Ved dobbelfals brettes kantene to ganger. Skjøten blir tettere og passer best på tak med lav takvinkel, der vannet blir liggende lenger. På en loddrett vegg renner vannet raskt av, så vinkelfals er mer enn godt nok. Den går raskere å lage og gir et rent uttrykk.

Det finnes også klikkfals, der ferdigpressede kanter bare klikkes i hverandre. Det går fort på store, rette flater. På en fasade med mange vinduer og hjørner er tradisjonell fals likevel mer nøyaktig.

Metallet ligger aldri rett på veggen. Det er en luftet fasade med en luftespalte mellom isolasjon og plate. Luften stiger opp gjennom spalten som i en skorstein og tar med seg fuktighet. Slik holder veggen seg tørr, og faren for mugg blir mindre.

1. Leggeplan: Blikkenslageren tegner opp hvor banene skal gå, slik at falsene står symmetrisk i forhold til vinduer og hjørner.
2. Konsoller og utlekting: Konsoller festes i veggen, og et rammeverk av tre eller metall monteres på dem. Det retter opp ujevnheter i veggen.
3. Isolasjon: Mellom konsollene legges isolasjon, vanligvis ubrennbar mineralull eller steinull.
4. Vindsperre: Den beskytter isolasjonen mot vind og fukt. Velg en vindsperre som er beregnet for fasader med åpne fuger.
5. Luftespalte: Vanligvis minst 20 til 40 mm, med åpninger nede ved sokkelen og oppe ved parapeten eller takfoten.
6. Baner og klips: Banen settes på klipsene, som holder den uten at platen bores gjennom.
7. Lukking av falsen: På lange strekk med falsemaskin, i hjørner og rundt detaljer med håndverktøy.
8. Detaljer: Beslag på parapet, vannbrett, vindussmyg, sokkel og gjennomføringer lages med systemdeler.

• Lakkert galvanisert stål: Et vanlig og lett tilgjengelig valg. På fasader lønner det seg å velge et belegg med god UV-bestandighet, ellers kan fargen blekne på solsiden over tid.
• Aluminium: Lett, og derfor nyttig ved rehabilitering der veggen ikke tåler stor last. Det tåler dessuten saltholdig kystluft godt. Aluminium utvider seg mer enn stål ved temperaturendringer, så riktig håndtering av bevegelsene er ekstra viktig.
• Titanzink: Danner etter hvert en grå beskyttende patina der små riper forsvinner, og trenger ikke maling. I egnede omgivelser holder den i mange tiår. Regn med lengre leveringstid.
• Kobber og rustfritt stål: Svært holdbare og karakteristiske, men brukes sjelden på eneboliger.

Platetykkelsen på fasader er vanligvis rundt 0,6 til 0,8 mm. Vær forsiktig med å blande metaller. Renner vann fra kobber ned på galvanisert stål, oppstår galvanisk korrosjon, og stålet blir raskt skadet. Velg derfor metaller som passer sammen på samme fasade, også på beslag og takrenner.

To fasader med samme areal kan kreve helt ulik arbeidsmengde. En rett vegg uten åpninger går raskt, og falsemaskinen tar hele banen i ett strekk. Hvert vindu, hjørne, nisje eller gjennomføring for ventil eller lampe betyr derimot ekstra håndarbeid.

• Hvor sammensatt huset er: Hjørner, buer og tilbaketrukne partier krever nøyaktig forming.
• Antall vinduer: Smyg og vannbrett er blant de mest tidkrevende stedene.
• Byggets høyde: På høyere hus trengs stillas. Skal taket også gjøres, settes stillaset bare opp én gang.
• Tilstanden til veggen: En skjev, gammel vegg krever mer arbeid med å rette opp utlektingen.
• Lengden på banene: På lange baner, ifølge produsenten vanligvis over cirka 3 m, trengs også glidende klips.
• Været: I kulde er metallet vanskeligere å forme, og enkelte detaljer kan ikke utføres i streng frost.
• Vindforhold: Værutsatte steder, for eksempel ved kysten eller på fjellet, krever tettere festing.

Dette er arbeid i høyden med profesjonelt verktøy, så overlat det til en erfaren blikkenslager. Bor du i borettslag eller sameie, er fasaden en felles del av bygget, og det er styret som tar avgjørelsen.

Metallet i seg selv holder lenge. Skader skyldes nesten alltid montering som ikke tar hensyn til hvordan metall oppfører seg.

• Bare faste klips på lange baner: Metallet utvider seg om sommeren, har ingen steder å gå, og flaten blir bølgete. I verste fall river festene seg løs.
• For få klips: Antallet skal styres av vindforholdene og byggets høyde, ikke av firmaets vane. Ellers kan fasaden bli skadet i storm.
• Tett eller manglende luftespalte: Fukten blir værende i konstruksjonen og kondenserer på isolasjonen.
• Fugemasse i stedet for en riktig detalj: Fugemasse tørker ut og sprekker. Skjøten skal løses med formen på platen.
• Fals som ikke er lukket helt: Et sted med løs fals slipper inn slagregn.
• Dårlig leggeplan: En smal bane i hjørnet av fasaden kan ikke rettes opp i etterkant.

I praksis hender det også at et firma har gode referanser på tak, men lager fasade for første gang. Spør derfor etter ferdige fasader og se på dem selv.

• Falsene er parallelle og lukket i hele lengden
• Flaten er ikke bølgete når du ser på den fra siden
• Banene er fordelt symmetrisk i forhold til vinduer og hjørner
• Luftåpningene ved sokkel og parapet er åpne og beskyttet med insektnett
• Vannbrettene har dryppnese som leder vannet bort fra veggen
• Hjørner og gjennomføringer er løst med systemdeler, ikke fugemasse
• Platen har ingen riper, bulker eller rester av beskyttelsesfolie
• Du har fått garanti på materialet og på monteringen hver for seg, samt dokumentasjon på platen som er brukt