Utskjæring av stålkarm i armert betong opptil 15 cm

Ankrene til karmen sitter i betongen, og noen ganger er hele profilen støpt inn. Derfor går det ikke an å brekke karmen løs med et brekkjern. Fagfolk skjærer den løs bit for bit. Vanligvis går arbeidet slik:

1. Dekke til gulv, møbler og dører i nærheten med plast og sette opp en støvvegg mot resten av leiligheten.
2. Slå av strømmen til kursen i dette rommet og lete etter kabler og rør rundt åpningen med en detektor.
3. Merke opp hvor det skal skjæres, både på karmprofilen og i betongen.
4. Skjære gjennom stålprofilen, som regel i hjørnene og ved ankrene, slik at karmen kan tas ut i deler.
5. Skjære i betongen langs karmen med diamantblad, på tykkere vegger fra begge sider.
6. Brekke løs betongrester forsiktig og ta ut delene av karmen.
7. Kappe ankre og armeringsjern som stikker ut, slik at de ligger i plan med betongen.
8. Rengjøre åpningen for støv og løse biter og gjøre kantene klare for videre arbeid.

Etterpå står det igjen en grov åpning i veggen. Å rette opp kantene med mørtel eller avretting, pusse eller sparkle sidene og montere ny karm er som regel egne jobber.

Den største forskjellen er hvor tykk betongen er. Tykkelsen bestemmer verktøyet, tidsbruken og hvor forsiktig man må gå frem.

• Vegg opptil 10 cm er oftest en innervegg mellom rom eller mot badet. En stor vinkelsliper med diamantblad skjærer vanligvis gjennom fra begge sider. Jobben går raskere, det blir mindre støv, og bladet slites mindre.
• Vegg opptil 15 cm er i mange betongblokker en bærende vegg. En vanlig vinkelsliper kommer bare omtrent halvveis inn. Derfor må man enten skjære svært nøyaktig fra begge sider eller bruke en kraftigere diamantsag. Betongen har ofte tettere armering, skjæringen tar lengre tid, og man må vite om veggen bærer før man begynner.

Du kan ikke se på tykkelsen alene om veggen er bærende. Se i tegningene for bygget. Bor du i borettslag eller sameie, kan styret eller forretningsføreren ofte hjelpe deg med å finne dem.

Verktøyet velges etter hvor tykk veggen er og om åpningen skal gjøres større.

• Vinkelsliper med diamantblad for både betong og stål holder til å kappe stålprofilen og til tynnere vegger. Den er lett å bruke på trange steder, men lager mye støv uten avsug.
• Håndholdt diamantsag for betong skjærer dypere og rettere. Den passer til vegger på 15 cm og der kantene skal bli pene, for eksempel når det kommer en ny trekarm rett etterpå.
• Veggsag på skinne brukes når åpningen samtidig skal bli bredere eller høyere. Snittet blir nøyaktig, og veggen får svært lite vibrasjoner.
• Kjerneboring brukes til hull i hjørnene av et nytt utsnitt, slik at sagsnittene ikke går forbi hjørnet. Den brukes også til hull for forankring ved forsterkning.

Våtskjæring, der vann kjøler bladet og binder støvet, er svært praktisk i en leilighet der folk bor. Går det ikke an å bruke vann, kobles en industristøvsuger direkte til verktøyet. Betongstøv inneholder kvarts og er skadelig å puste inn, så god støvkontroll og riktig maske er viktig.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger av noen forhold du ofte kan finne ut av før arbeidet starter.

• Tykkelse og armering: tykkere og tettere armert betong betyr lengre skjæretid og mer slitasje på bladene.
• Hvordan karmen er festet: en karm som er støpt inn hele veien rundt, er tyngre å få ut enn en som bare sitter i ankre.
• Tilkomst: en smal gang, en åpning tett inntil et hjørne eller et skap gjør arbeidet tregere.
• Installasjoner i veggen: kabler eller rør nær åpningen krever mer forsiktighet eller må legges om.
• Krav til kantene: skal ny karm monteres rett etterpå, må kantene være rette. Det er mer arbeid enn bare å få ut den gamle karmen.
• Bortkjøring: stålskrap og betongavfall skal sorteres og leveres riktig.

I en lettere innervegg er det å ta ut karmen vanlig etterarbeid. I en bærende vegg er det annerledes. Selve åpningen blir som regel ikke større når bare karmen tas ut. Men skjærer man uforsiktig, er det lett å kappe armeringen rundt åpningen. Skal åpningen gjøres bredere eller høyere, griper du inn i bæresystemet til bygget. Da trenger du en vurdering fra en rådgivende ingeniør i bygg, og det kan bli nødvendig å montere en stålramme eller en bjelke over åpningen.

Det er også pent å gi naboene beskjed om hvilke dager det blir bråk.

Ligger det gassrør ved åpningen, skal det ikke skjæres der. Kjenner du gasslukt eller ser at et rør er skadet, forlat leiligheten og ring 110. Må elektriske ledninger legges om, skal det gjøres av et registrert elektroforetak.

I praksis går de samme problemene igjen:

• Skjæring i blinde: uten detektor er det lett å kappe en kabel som går langs karmen.
• For dype snitt i hjørnene: snittet går forbi hjørnet av åpningen. Det gir et hakk i betongen der det senere kan oppstå en sprekk.
• Brekking med makt: brekker man i karmen før den er skåret godt nok løs, går det ofte biter av veggkantene.
• Feil blad: et blad bare for stål eller bare for betong slites fort ut, og snittet blir ujevnt.
• Undervurdert støv: tørrskjæring uten avsug legger et støvlag over hele leiligheten og trappeoppgangen.
• Inngrep i bærende vegg uten ingeniør: når åpningen gjøres større, er dette den alvorligste feilen.

Se godt over åpningen når jobben er ferdig, før noen begynner å pusse eller montere ny karm:

• Hele karmen er fjernet, også ankrene
• Armering som stakk ut, er kappet i plan med betongen
• Kantene på veggen er ikke brukket mye opp, og det er ingen snitt forbi hjørnene
• Det er ingen nye sprekker i veggen rundt åpningen
• Målene på åpningen stemmer med det som er avtalt for den nye døren
• Strømmen i rommet fungerer, og ingen ledninger er skadet
• Betongavfall og stålskrap er kjørt bort, og rommet er rengjort