Kjerneboring av hull i armert betongelement opptil 15 cm

En kjerneboremaskin slår ikke i betongen. Diamantkronen er formet som et rør og sliper seg langsomt gjennom en tynn ring av betong. Til slutt tar man ut hele betongsylinderen, den såkalte kjernen. Derfor rister ikke veggen, og det blir ikke sprekker rundt hullet. Kronen kommer også gjennom armeringsjernet.

1. Bekrefte plasseringen ut fra tegningen eller der røret skal gå, og merke av midten.
2. Sjekke veggen med detektor for kabler, rør og armering. Flytte hullet bort fra tett armering hvis det er mulig.
3. Feste borestativet til vegg eller dekke med anker eller vakuumplate, slik at kronen ikke sklir ut.
4. Koble til vannkjøling og sette opp oppsamling av vann under hullet, eventuelt slamsuger.
5. Bore med jevnt og moderat trykk til kronen har skåret gjennom både betong og armering.
6. Ta ut kjernen, rengjøre hullet og kontrollere diameter og retning.

Selve boringen av ett hull i en vanlig betongvegg går som regel raskt. Det er forberedelsene, oppriggingen av maskinen og ryddingen etterpå som tar mest tid.

Forskjellen ligger i diameteren på kronen, og dermed i hva du får plass til gjennom hullet. Hullet bør alltid være litt større enn røret. Klaringen gir plass til varerør, tetting eller isolasjon, og den lar deg justere plasseringen litt.

• Hull opptil 10 cm holder for kabler, vannrør, mindre avløp og rørsett og kondensslange til en luft-til-luft-varmepumpe. Inngrepet i betongen blir mindre, og det er lettere å finne et sted utenom tett armering.
• Hull opptil 15 cm velger du for større gjennomføringer: kanal til kjøkkenventilator, ventilasjonskanal, hovedavløp fra bad eller rør med tykk isolasjon. Kronen skjærer gjennom mer armering, så i en bærende vegg må inngrepet vurderes enda mer nøye.

Før du bestiller boring, bør du måle utvendig diameter på røret inkludert isolasjon, og sjekke hvilken hullstørrelse produsenten av ventilasjonen eller varmepumpen anbefaler. Det skjer ofte at noen borer et hull «til røret», og så får verken isolasjonen eller varerøret plass.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger av flere ting:

• Tykkelse på veggen eller dekket. Tykkere betong gir lengre boretid og mer slitasje på kronen.
• Mengde armering. Treffer kronen tykke armeringsjern, går arbeidet saktere.
• Vegg eller dekke. Å bore nedenfra og opp i et dekke er vanskeligere, både for å feste maskinen og for å få bort vannet.
• Tilgang. Et hull helt inntil et hjørne, over kjøkkeninnredningen eller på et trangt bad gjør det vanskelig å feste stativet.
• Møblert leilighet. Møbler, gulv og malte flater må dekkes til mot vann og slam.
• Antall hull. Flere hull i samme oppdrag er mer effektivt enn ett og ett.

Du gjør jobben enklere hvis du rydder plass rundt veggen, dekker til gulvet og sørger for tilgang til vann og strøm.

I en betongblokk er de fleste veggene og alle dekkene en del av bygningens bærende konstruksjon. Også et rundt hull er et inngrep i noe som holder huset oppe. Derfor bør du ikke bore selv. Ved store hull, flere hull tett ved siden av hverandre eller boring nær kanten av et element bør en rådgivende ingeniør i byggeteknikk vurdere inngrepet først.

På bad og i andre våtrom må du også tenke på membranen. Et hull gjennom en vegg med membran må tettes med riktig mansjett, ellers kan vann trenge inn i konstruksjonen. Det er en jobb for flislegger eller rørlegger.

Kan det ligge elektriske ledninger i veggen, skal frakobling og eventuell omlegging gjøres av en registrert elektroinstallatør. Det samme gjelder rør i nærheten: man borer først når traseen er kontrollert. Skulle et gassrør likevel bli skadet, forlater du rommet med en gang, slår ikke på eller av noe elektrisk og ringer 110.

• Slagdrill eller meisling i stedet for kjerneboring. Slagene knuser kanten av hullet, kan gi sprekker og skade armeringen.
• Boring uten å sjekke føringer. En kabel eller et rør som blir truffet, gjør ett hull om til en kostbar reparasjon.
• Feil diameter. I et for lite hull får ikke isolasjonen plass, og et for stort hull svekker betongen unødvendig.
• Maskin som ikke er festet. Kronen sklir, og hullet blir skjevt eller ovalt.
• For lite fokus på vannet. Kjølevann og slam renner under gulvet eller ned til naboen under, særlig ved boring i dekket.
• Gjennomføring som ikke er tettet. Åpningen rundt røret slipper gjennom lyd, lukt og ved brann også røyk. Gjennomføringer mellom leiligheter og gjennom dekker tettes derfor med egnet materiale, i brannskiller med et branntettingsprodukt beregnet for formålet.

Se over hullet før røret settes inn og veggen pusses eller sparkles. Senere er feil vanskeligere å rette.

• Hullet sitter på avtalt sted og i riktig høyde etter tegningen
• Diameteren passer til røret inkludert isolasjon eller varerør
• Hullet er rett, uten tydelig skjevhet, og kommer ut der det skal på andre siden
• Kantene er glatte, uten avslag og uten sprekker rundt
• Gjennomskåret armering er vurdert av byggingeniør på forhånd der det var nødvendig
• Føringer rundt hullet er uskadde og fungerer
• Slam og vann er fjernet, også fra gulvet og fra rommet under dekket
• Kjernen og betongavfallet er kjørt bort, eller det er avtalt hvem som tar seg av det